Veien mot nullutslipp går gjennom langsiktig og målrettet forskning og innovasjon. En lang rekke initiativer blir tatt for å styrke skipsfartens energieffektivitet, samt å redusere dens klimaog miljøpåvirkning. Norges Rederiforbund vil blant annet arbeide for en satsing på naturog biogass som drivstoff for skip.

Naturgass og biogass

Naturgass er dannet for mange millioner år siden, ved nedbrytning og omdanning av gammelt organisk materiale som for lenge siden er blitt skjøvet ned under jordens overflate. Biogass oppstår ved forråtnelse av nytt biologisk materiale uten tilførsel av oksygen. Ved forbrenning av naturgass reduseres utslipp av CO2 sammenlignet med forbrenning av olje. Biogass regnes som klimanøytralt slik at forbrenning av biogass ikke bidrar til økning av klimagassutslippene. Naturgass og renset biogass har tilnærmet lik sammensetning og kan brukes om hverandre.

Norges Rederiforbund anser bruk av naturgass og biogass som viktig kilde til renere energi i årene fremover. Norske myndigheter har ved flere anledninger gitt uttrykk for en tilsvarende posisjon, og har uttrykt en strategisk målsetting om å få norsk og europeisk skipsfart til i størst mulig grad å legge om fra tradisjonelt drivstoff til gass. Forskning viser at for eksempel flytende naturgass LNG (liquified natural gas) som drivstoff på skip vil eliminere partikkelog svovelutslipp, redusere CO2-utslipp med 15-20 prosent og NOxutslippene med 90 prosent. Anvendelsesområdene vil i hovedsak være innenfor energiog transportsektoren. LNG er allerede, og kan fortsatt kan være, et viktig bidrag for å sikre miljøvennlige ferger og en grønnere nærskipsfart, som igjen vil bygge opp under prinsippet om å flytte gods fra land til sjø.

Den norske maritime klyngen har et sterkt fokus på bruken av LNG og har tatt en ledende rolle internasjonalt i henhold til sertifisering, drift og operasjon. Det finnes i dag i norsk nærskipsfart omtrent 35 fartøy som går på gass, mens ytterligere 35-40 er på beddingen de nærmeste 5-10 årene. For norsk verftsog leverandørindustri, for statens petroleumsinntekter og ikke minst for miljøet, vil det være gunstig om Europas nærskipstrafikk erstatter dagens drivstoff med LNG.

For å øke bruken av gass må det eksistere en kritisk masse gassdrevne skip som etterspør gass som bunkers fra leverandører i de havnene de anløper.

Norges Rederiforbund mener:

  • Norges Rederiforbund vil arbeide for en satsing på natur- og biogass som drivstoff for skip, for å befeste norsk skipsfarts stilling som verdensledende på gassdrevne skip.
  • Vi vil arbeide for større distribusjon og økt bruk av gass i Norge og i Europa.

I dag er det for eksempel kun et begrenset antall havner som leverer tjenester innenfor bunkring, lagring og distribusjon av LNG. Dette fører også til at rederier vegrer seg for å investere i LNGmotorer fordi det er begrensede muligheter til å bunkre i havnene, samtidig som potensielle LNGleverandører ikke vil investere i anlegg fordi det ikke er tilstrekkelig etterspørsel etter LNG fra skipsfarten.

Landstrøm

Luftforurensning fra skip som ligger i havn er en av flere utslippskilder som fører til dårligere luftkvalitet både lokalt og globalt. Når skip ligger til kai brukes hjelpemotorer blant annet til å produsere strøm til varme, kjøling, losseanlegg og belysning. Flere tiltak kan være aktuelle for å redusere miljøbelastningen fra skip i havn. Ett av disse er å forsyne skipene med miljøvennlig og bærekraftig vannkraft fra det landbaserte elektrisitetsnettet.

En nasjonal satsning på landstrøm vil medføre at flere skip som anløper norske havner vil ha et system om bord som tillater tilførsel av elektrisk kraft fra land. Skipsfarten står overfor en innstramming i regelverk som omhandler luftforurensning der for eksempel EUs svoveldirektiv pålegger alle skip i EUs havner fra 2015 enten å bruke drivstoff med maksimum 0,1 prosent svovelinnhold eller å koble seg til landstrøm. EUs politikk går på å oppfordre til tilrettelegging for bruk av landstrøm ettersom dette også bidrar til å redusere klimagassutslippene.

Norges Rederiforbund mener:

  • Norges Rederiforbund mener bruk av landstrøm er en effektiv metode for å redusere utslipp fra skip i havn i tettbygde strøk og byområder.
  • Vi mener at bruk av landstrøm må ses i en større sammenheng med målet om å flytte gods fra vei til sjø.

Batteridrevne skip

Elektrifisering ved bruk av litiumbatterier er en global trend som har pågått over mange år på tvers av sektorer, drevet av sterkt synkende batteripriser og økende energitetthet. Nå står maritim sektor for tur.

Batteri-hybridisering kan gi betydelige reduksjoner i drivstofforbruk, vedlikehold og miljøforurensning, forbedre skipets reaksjonsevne, funksjonalitet og pålitelighet, kan være en lagringsplattform for energihøsting fra varmegjenvinning, regenerativ bremsing av kraner og for bruk av fornybar energi. Batterier vil også forbedre LNGbaserte løsninger. El-skip vil være et virkemiddel for implementeringen av EUs målsetning om økt elektromobilitet.

Hydrogendrevne skip

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Hydrogen kan produseres både på grunnlag av fornybare energikilder og fossile brensler. Ved bruk av hydrogen forekommer ingen miljøskadelige utslipp, og vann vil være en nærmest uuttømmelig kilde for hydrogenproduksjon. Selv om det fortsatt eksisterer noen sikkerhetsutfordringer knyttet til hydrogen som energibærer, kan hydrogen bli et miljøvennlig og bærekraftig element i et framtidig energisystem om bord i verdens skip fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp. Hydrogen kan brukes på samme måten som konvensjonelle brensler som brennes i kjeler eller motorer for å skaffe varme eller kraft, hydrogen kan også omdannes til elektrisk energi i en brenselcelle der hydrogen reagerer elektrokjemisk med oksygen og forbrenningsproduktet fra disse hydrogenprosessene primært er vann.

Bærekraft og samfunnsansvar

Bærekraft og samfunnsansvar er avgjørende forutsetninger for norske rederier for å skape lønnsomhet og aksjonærverdier på lang sikt. Bærekraftig virksomhetsutvikling handler om å kombinere langsiktig lønnsomhet med vektlegging av etikk, miljø og sosiale forhold, i tråd med krav og forventninger fra samfunnet og virksomhetens interessenter. Det handler om å forstå og erkjenne hvordan næringen påvirkes både strategisk og operasjonelt av nye utviklingstrekk og utfordringer, og kunne se nye muligheter og håndtere risiko.

«Color Magic»

Skipet Color Magic

«Color Magic» ble klargjort for landstrøm våren 2011, og landanlegget på kaien ble bygget sommeren 2011. Første oppkopling fant sted høsten 2011. Deretter ble det testing og forbedring av sikkerhetsfunksjoner, som følge av den høye spenningen på 11.000 volt som medfører særlige krav til sikkerhet i det fullautomatiserte anlegget.

I flere år diskuterte Oslo Havn og Color Line mulighetene for å benytte strøm fra land slik at skipenes egne dieselmotorer kunne stoppes under landligge i Oslo. Rundt årsskiftet 2009/2010 ble det realitetsbehandling av saken siden det nå var tilgjengelig nok elkraft i området, og siden en ny internasjonal standard for bruk av høyspent kraft gjorde det enklere å velge teknisk løsning. Med positivt innstilte partnere som Oslo Havn, Bellona, og Hafslund Nett, og med lovnad om opp til 30 prosent støtte fra Enova, Transnova og Oslo Havn, ble prosjektet vedtatt gjennomført av Color Line rundt nyttår 2010/2011. I tillegg til «Color Magic» ble også skipet “Color Fantasy» ombygget for landstrøm under verkstedopphold våren 2012, og i juni 2012 var begge skipene 100 prosent klare for daglig bruk av landstrøm - det første fullautomatiserte høyspent landstrømsanlegg av sitt slag i Norge, og så vidt vites i hele verden. Ingen mannskaper eller landansette behøver å berøre anleggets strømførende deler.

Anlegget virker nå som planlagt og skipene benytter anlegget på over 90 prosent av anløpene. Anlegget fører til opp mot 3000 tonn reduksjon i CO2-utslipp fra skipene i løpet av året. Men kanskje enda viktigere for Oslos luftkvalitet er reduksjonen av nitrogenoksider, svovel- oksider, og partikler, samt redusert støy i lokalmiljøet.

Norges Rederiforbund er en verdensledende maritim arbeidsgiverorganisasjon og sjøfolkene er vår viktigste ressurs. Våre medlemmer har omkring 55 000 ansatte fra 50 forskjellige land, og forhandler tariffavtaler med de 12 største rekrutteringslandene. Derfor har vi tatt mål av oss til at de norske maritime næringene skal være internasjonalt ledende når det gjelder tariffavtaler, gode arbeidsforhold og høye HMS-standarder. Vi stiller høye krav til vår egen rolle som arbeidsgiver fordi det bidrar til å sikre næringen høyt kvalifiserte sjøfolk og gjør norsk rederinæring til attraktive arbeidsgivere. Målsettingen er å sikre næringens konkurransekraft i fremtiden. Det å være miljøbevisste vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. De rederier som ikke leverer på miljøområdet, vil over tid miste markedsandeler fordi kunder, forbrukere og myndigheter forventer miljøbevissthet.

For å sikre fremtidig konkurransekraft er det også et sentralt element at myndighetene bidrar til at eksisterende nasjonale og internasjonale reguleringer faktisk etterleves og håndheves effektivt. I påvente av bindende internasjonalt regelverk kan frivillige standarder, «sjekklister» og retningslinjer spille en viktig rolle. Men de utfordringer næringen står overfor kan ikke løses av myndighetene alene. Dette må skje i et samarbeid med næringen der det er helt nødvendig at aktørene forstår hverandres utfordringer og dilemmaer.

Kompetanseutfordringer

Skal miljøutfordringer løses er vi avhengig av å forstå hvordan de ulike faktorene henger sammen, hvordan de påvirker hverandre og hvordan skadelige effekter kan reduseres eller elimineres. Vi kan alle påvirke miljøet rundt oss, og forståelsen og basiskunnskap om miljøfaget er viktig for å forstå felleskapets betydning og hvordan det grenseoverskridende karakteriserer miljøutfordringene.

Miljø bør bli en enda viktigere del av skolehverdagen fra første til siste trinn i utdannelsen. Det bør satses ytterligere på miljøfaget i lærerutdanningen, og vi må være bedre på å bruke ressurser på miljørettet forskning og fornybar tenkning i alle ledd i samfunnet. Norges Rederiforbund mener at et eget miljøprofessorat kan være et legitimt delmål for en slik satsning.

Smarte miljøløsninger oppstår gjerne i skjæringspunktet mellom daglig drift og nødvendig forbedringer. Samarbeid mellom sjøfolk og ingeniører skaper innovative løsninger, og er et resultat av felles forståelse av faktorene og betydningen av samarbeid på tvers av profesjoner. Det er i dette bildet norsk maritim klynge står sterkest. Satsing på miljøkompetanse vil være en avgjørende faktor for å nå målene om en sunn og beboelig klode for nåværende og kommende generasjoner.

Forskning, utvikling og innovasjon

Få bransjer er like utsatt for konkurranse og endringer i markedsforutsetningene som skipsfarten. Det er evnen til å ligge i forkant av utviklingen som har gjort at norsk skipsfart og den øvrige maritime næringen har lykkes gjennom generasjoner. En unik innovasjonsog verdiskapingsevne kjennetegner den norske maritime næringen. Samtidig vil det være naivt å basere seg på at den norske næringens unike innovasjonsevne ikke kan kopieres av andre. Vi beholder ikke forspranget uten vilje til å satse og investere. Vi må være best både på kunnskap og innovasjon om vi skal beholde vårt globale forsprang. Behovet for nyskaping er i dag større enn noen gang, og nye maritime løsninger må utvikles for å møte fremtidens krav til energieffektivitet og til miljøvennlighet.

Forskning, utvikling og innovasjon i den maritime næring realiseres i dag hovedsakelig gjennom initiativer fra næringen selv og støtte fra nasjonale forskningsprogrammer. Flere av Rederiforbundets medlemmer bidrar stort til miljørettet forskning og utvikling. For at Norge skal opprettholde posisjonen som en maritim stormakt, og være en foregangsaktør for miljøvennlig skipsfart, mener Norges Rederiforbund at Norge trenger en nasjonal forskningspolitikk med tydelig prioriterte satsingsområder, og som legger til rette for langsiktig og helhetlig forskning basert på samfunnets og næringens behov. Norske myndigheter må også legge til rette for innovasjonskraft og nyvinning i den maritime næring. Dette inkluderer økt satsing og økte bevilgninger til støtteordninger for teknologiutvinning og innovasjon.

Maritim 21 er en helhetlig strategi for maritim forskning og innovasjon utarbeidet av den maritime næringen selv, på oppdrag fra Næringsog handelsdepartementet. I strategien fremhever næringen følgende prioriterte områder, som alle er viktige bidrag til utviklingen av en mer miljøvennlig skipsfart:

  • Maritim innovasjon og forretningsutvikling
  • Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse
  • Naturgass (LNG) – distribusjon og bruk
  • Krevende maritime operasjoner skipsdesign, skipsutstyr, produksjon og drift
  • Transport og operasjon i Nordområdene

Den offentlige støtten til maritim forskning bevilges hovedsakelig gjennom MAROFF-programmet som administreres av Norges Forskningsråd. Norges Rederiforbund sitter i programstyret til MAROFF, og har bidratt til at programplanen for MAROFF i dag er samordnet med de prioriteringer næringen selv har angitt i Maritim 21. Bevilgningene til MAROFF-programmet gikk kraftig opp fra 2006 til 2009, men etter dette har støttebeløpet i praksis stått uendret. Det årlige budsjettet var i 2012 på ca. 130 millioner kroner. Til sammenligning vil det være behov for offentlige investeringer på over 500 millioner kroner årlig om prioriteringene nedfelt i Maritim 21-strategien skal realiseres. På bakgrunn av dette mener Rederiforbundet at den offentlige støtten til MAROFF-programmet må økes betraktelig om man skal kunne møte behovene for forskning og kompetanseutvikling i den maritime næring.

Skal Norge lykkes i å opprettholde og utvikle vår posisjon som en globalt ledende maritim nasjon mener Rederiforbundet at det er behov for å investere i helt ny og fremtidsrettet infrastruktur for maritim forskning og utvikling. Næringen har selv tatt initiativ til å realisere det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, Ocean Space Centre (OSC), basert på det verdensledende kunnskapsmiljøet ved MARINTEK ved NTNU i Trondheim. Norges Rederiforbund er største eksterne eier i MARINTEK, og er gjennom dette eierskapet sentral i arbeidet med Ocean Space Center. OSC skal være et marinteknisk kunnskapssenter for fremtiden, og gi muligheter for å utvikle avansert teknologi knyttet til havrommet. Klimaog miljøforskning vil stå sentralt, med et særskilt fokus på bærekraftig utnyttelse av marine ressurser og miljøvennlige løsninger for skipsfarten. Rederiforbundet mener etableringen av Ocean Space Center er et viktig bidrag til at Norge skal opprettholde sin posisjon som kunnskapsnasjon i fremtiden. Det vil gi Norge nye fortrinn og være med på å gi kunnskapsløft av globale dimensjoner. Den infrastrukturinvesteringen som er nødvendig for å realisere Ocean Space Center, vil være en offentlig oppgave å finansiere, ikke minst fordi Ocean Space Center også vil være et kraftsenter for forskning innen biologi, miljø og andre områder utenfor de rent marintekniske.

Nettverket Global Maritime Knowledge Hub ble opprettet av Norges Rederiforbund og Oslo Maritime Forum i 2008 for å styrke de norske maritime forskningsmiljøene, og for å skape koblinger mellom næringslivet og akademia. Den maritime næringen har gjennom Global Maritime Knowledge Hub per utgangen av 2013 finansiert 19 professorater og 2 vitenskapelige sentre.

Triality prosjektet

Triality er eksempel på et tenkt konsept fra DNV som viser mulighetsrommet for fremtidig skipsfart; hvordan teoretisk design og innovativ tenkning kan konkretiseres og gjennomføres dersom dristighet og kapital er til stede. Triality har den samme lastekapasitet og operasjonslengde som en konvensjonell VLCC (Very Large Crude Carrier), men slipper ut 34 prosent mindre CO2.

Med Trialitykonseptet viser designerne vei mot fremtidens energigjerrige miljøskip ved å oppnå tre viktige mål:

  • Mer miljøvennlig en dagens konvensjonelle VLCC.
  • De tekniske løsningene er mulige og gjennomførbare.
  • Lavere driftsutgifter sammenlignet med dagens VLCC.

Norges Rederiforbund mener:

  • Norges Rederiforbund mener at forskning og innovasjon er en viktig forutsetning for å sikre norsk maritim nærings fremtidige konkurransekraft.
  • En komplett maritim klynge er avgjørende for å sikre utvikling av nye, miljøvennlige teknologier og konsepter for fremtiden.

Viking Lady

Eidesvik Offshore med hovedkontor i Bømlo har per 2013 5 av i alt 10 gassdrevne forsyningsskip på norsk sokkel. «Viking Lady» (Platform Supply Vessel, PSV) er et forsyningsskip for offshoreinstallasjoner som kan drives av både diesel og naturgass (LNG).

Viking Lady har også brenselceller om bord som produserer el-kraft ved å forbruke hydrogen fra naturgass (LNG). En brenselcelle bruker bare halvparten så mye drivstoff som en gassmotor og blir med det svært miljøog klimavennlig.

Norges Rederiforbund mener:

  • Norges Rederiforbund mener at «Grønne skip» er fremtidens skip. Fremtidige markeder vil i stadig større grad etterspørre bærekraftige løsninger og miljøvennlige skip, samtidig vil fremtidige kunder assosieres med miljøvennlighet og bærekraft.
  • Norges Rederiforbund ønsker i dialog med sine medlemmer å vurdere hvordan kunnskap om miljøvennlig skipsfart best kan deles blant andre medlemmer, samt identifisere muligheter for hvordan norske næringsaktører kan øke sitt samarbeid om å utvikle, implementere og fremme miljøvennlige løsninger for morgendagens skipsfart.

Alle energiprodusentene om bord, enten det er gassmotorer eller brenselceller, leverer elektrisitet til en elektrisk tavle som fordeler el-kraft til elektromotorer som driver propeller og trustere. I tillegg er det også installert en container med batterier om bord som kan gi strøm nok til å drive skipet i de perioder skipet ligger til kai for lasting eller lossing, eller når skipet ligger i ro på dynamisk posisjoneringsutstyr ute på feltet inntil installasjoner som skal forsynes med varer og utstyr.

Samlet sett fører anvendelsen av de forskjellige miljøteknologiene til at utslippene av nitrogenoksid (NOx) blir redusert med 90 prosent i forhold til dieseldrevet maskineri. Videre elimineres utslippene av svovel, sot og partikler, samtidig som utslippene av CO2 reduseres med 25 prosent.

Utslippsreduksjonene som Viking Lady har oppnådd med sine miljøvennlige løsninger tilsvarer de årlige utslippene fra 22 000 biler.

Viking Lady var et samlende miljøfyrtårn under klimakonferansen i København i 2009.