Bengt Ellingsund på dekk av Odfjells Bow Fortune med Det indiske hav i bakgrunnen.

Har ikke vært i land siden januar

Overstyrmann Bengt Ellingsund (42) har vært på sjøen siden 12 januar. Koronapandemien har satt en stopper for mannskapsbytter, og det er uvisst når han får mønstre av. Globalt er rundt 200.000 sjøfolk i samme situasjon.

Tankskipet Bow Fortune, der Ellingsund er overstyrmann, befinner seg ved ekvator i Det indiske hav når vi får tak i ham på en skurrete telefonlinje. Han skulle mye heller ha vært hjemme på Vestlandet.

- Vi gikk fra Panama i januar da pandemien brøt ut, etter fem døgn i Kina var det total nedstengning, sier han.

På grunn av strenge smitteverntiltak og reiserestriksjoner er det mange sjøfolk som ikke har kommet seg hjem siden viruset brøt ut. Rundt 200 000 sjøfolk venter på å bli avløst, og like mange venter på å komme seg på jobb. Av de som står i forlenget tjeneste har mange vært flere måneder lenger om bord enn kontraktene tilsier.

Hvordan er stemningen om bord?

- Stemningen her er ok, vi har skrudd ned tempoet på noen arbeidsoperasjoner og sikkerheten er godt ivaretatt. Det som tærer mest på oss er uvissheten, at vi ikke vet når vi kommer i land. Vi har ikke satt bein på landjorda siden januar, sier Bengt Ellingsund.

Han understreker at de får god informasjon fra Bergens-rederiet Odfjell, og at mannskapet får seg en fridag om bord når det er mulig.

- Vi har dratt i gang flere sosiale tiltak for å lette på stemningen, og har hatt både barbeque og basketturneringer på dekk, sier Ellingsund.

Støt i skipsfløyta!

Bow Fortune er nå på vei til Sør-Afrika. Ellingssund tør ikke håpe på avløsning før uti august, når skipet er tilbake i Europa.

- Det henger ikke sammen, vi får gå til kai, losse og laste, men med en gang det kommer til mannskapsbytter så er vi livsfarlige. Vi har nå full kontroll på dem som kommer om bord her og er friske alle sammen. De kan da bare teste oss før et mannskapsbytte, så er problemet løst, sier Ellingsund. Han legger til:

- Sjøfolk har ikke prioritet hos myndighetene. Vi som er om bord er ikke så mye verdt, det er vi vant til. Kanskje blir det annerledes hvis verdenshandelen stopper opp?

Onsdag 8. juli klokken 12 lokal tid oppfordres alle skip i alle verdens havner til å støte i skipsfløyta for å sette fokus på behovet for mannskapsskifter på skip. Aksjonen finner sted dagen før britiske myndigheter arrangerer et toppmøte, der også norske myndigheter er invitert, for å diskutere situasjonen for sjøfolk under koronapandemien. 

Hva har du gått glipp av disse månedene du har vært til sjøs?
-To begravelser, konfirmasjon og bryllup, og egen bursdag da, sier han.

Hva ser du mest frem til når du kommer hjem?
-En tur på fjellet. Friheten til å gjøre det man vil. Det savner vi, sier Bengt Ellingsund.

- Kritisk situasjon

- Den menneskelige siden av dette begynner å bli kritisk. Samtidig kan det virke som at verdenssamfunnet ikke forstår alvoret i situasjonen. Vi nærmer oss sommerferie i mange land og kan ikke risikere at politiske ledere tar ferie uten å ha lagt til rette for forsvarlige mannskapsskifter i det omfang som trengs. Ytterligere forlengelse av tjenestetiden om bord vil gå ut over sjøfolks mentale helse, arbeidsforholdene og til syvende og sist også sikkerheten om bord, sier administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg.

Rederiforbundet jobber sammen med Utenriksdepartementet, det internasjonale rederiforbundet, det europeiske rederiforbundet og en rekke andre internasjonale organisasjoner for å finne løsninger for sjøfolk som må reise til og fra skipene de jobber på.

-Hvis vi ikke raskt får en løsning på problemene rund mannskapsskifte, vil verdenshandelen stoppe opp. Det vil få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien og vareflyten - også den som skal til og fra Norge. Det internasjonale samfunn må ikke svikte de som har holdt hjulene i gang gjennom denne krisen, sier Solberg.