Verdiskaping

Maritim næring er sterkt utsatt for internasjonal konkurranse. Dersom Norge skal bevare sin posisjon som en maritim stormakt, trenger vi vilkår som gjør det mulig for næringen å møte og ta del i denne konkurransen.  

De viktigste vilkårene for å sikre en konkurransedyktig maritim næring med høy verdiskaping og sysselsetting er rederiskatteordningen, nettolønnsordningen for sjøfolk og et attraktivt skipsregister. 

Norge er et av få land med en komplett maritim klynge. Det betyr selskaper som designer, bygger, opererer og omsetter skip, og leverer utstyr og tjenester. Kjernen i klyngen er rederiene. De utgjør den største delen av maritim næring, målt i både verdiskaping og sysselsetting.

Aktiv maritim politikk fører til flere skip med norsk flagg 

Som skipsfartsnasjon er det viktig for Norge å ha en stor andel av flåten under norsk flagg. En større flåte gir Norge en viktigere stemme og mer gjennomslagskraft i internasjonale fora som FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). Det bidrar også til å bevare og styrke maritim kompetanse i Norge. Den viktigste faktoren for at selskaper velger Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) fremfor utenlandske registre er at rederiene har stabile og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge, samt en velfungerende norsk sjøfartsadministrasjon.  

De siste fem årene har nærmere 200 skip flagget inn til norsk register. Dette er resultater av en forutsigbar norsk maritim politikk. I medlemsundersøkelsen 2022 oppgir rederiene at de vurderer å flagge inn 49 skip til norsk register, NOR eller NIS, fordelt på 22 deep sea-skip, 11 short sea-skip og 16 offshore service-fartøy i inneværende år. For å realisere og øke dette potensialet er det avgjørende at forutsigbarheten fortsetter.maritime rammevilkår er stabile og attraktive.

Rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er en avgjørende årsak til at Norge har forblitt en av verdens største skipsfartsnasjoner. Den norske rederiskatteordningen bygger på EU-regler, og vi finner tilsvarende ordninger i for eksempel Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Hellas, Portugal og Italia. Ordningen er avgjørende i en konkurransepreget næring for at norske rederier skal stille på like vilkår som rederier i andre land. 

Gjennom flere tiår med en politisk målsetting om å styrke den norske konkurransekraften er norsk maritim posisjon styrket og ivaretatt. En avvikling av ordningen vil gi store konsekvenser for norsk næring og føre til at mange skip flagges ut til andre land. Mange land tilbyr rederier attraktive og konkurransedyktige rammevilkår, og mobiliteten til skipene gjør at en avvikling av den norske rederiskatteordningen vil medføre at den norske maritime næringen bygges ned, og isteden etableres i andre land. Dette vil få store konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge. 

Privat eierskap er viktig for innovasjon, sysselsetting og grønn omstilling 

For at selskaper skal velge å registrere skip og legge hovedkontorene til Norge må rammebetingelsene være stabile, forutsigbare og konkurransedyktige i møte med andre land.  En høy andel av norske rederier har privat norsk eierskap. 

Formuesskatten er en skatt på norsk eierskap. Den betales kun av norske eiere, som gjør at det er billigere for en amerikaner eller en tysker å eie et rederi i Norge enn det er for nordmenn. Det svekker konkurransedyktigheten til selskaper eid av nordmenn fordi de får en utgift som utenlandske eiere ikke får.   

Ettersom formuesskatten beregnes av verdiene til selskapet, for eksempel aksjeverdien eller verdien på eiendeler selskapet har (kontorbygg, maskiner, båter osv.), betyr det at skatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Eierne må ofte ta utbytte fra bedriften for å betale formuesskatt. Da må de også betale utbytteskatt selv i situasjoner hvor utbyttet kun tas ut for å kunne betale formuesskatt. Det tapper bedriftene for kapital, og går utover bedriftenes evne til å investere i egen bedrift. Ulempen blir større all den tid dette er en skatt som ikke rammer selskaper eid fra utlandet som norske selskaper konkurrerer mot. I en tid hvor det må gjøres store investeringer i klimanøytral teknologi og nye grønne løsninger, er det uheldig å inndra midler fra selskapene som heller burde gått til denne typen investeringer. Derfor bør formuesskatten på såkalt arbeidende kapital fjernes. 

Tilskuddsordningen gjør det lønnsomt å ansette norske sjøfolk

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er avgjørende for å sikre at vi rekrutterer norske sjøfolk om bord på norske skip. Ordningen gir tilskudd basert på innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, avgrenset med et øvre utbetalingstak per person. Refusjonsordningen er en god investering i norsk maritim kompetanse og innovasjon.

Ordningen ble svekket i statsbudsjettet for 2022. Nesten 40 prosent av rederiene melder om at dette gjør at de nå vurderer å måtte erstatte norske sjøfolk med utenlandske.

Norske sjøfolk jobber først og fremst på norske skip. Dersom ordningen styrkes vil det kunne bidra til en større rekruttering av norske sjøfolk til norske skip. I tillegg vil rekrutteringen også styrkes gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.

Norske lønns- og arbeidsvilkår sender arbeidsplasser ut av landet

Regjeringen har satt i gang et lovarbeid som skal pålegge skip som seiler i norske farvann å betale norske lønninger, uavhengig av hvilket land skipet er registrert i.

Skip i internasjonal fart seiler over hele verden, med mannskap fra ulike land. Det vil ikke være mulig å skifte ut den internasjonale besetningen med norske sjøfolk for den korte perioden skipet befinner seg i norske farvann. Tvert imot vil høyere kostnader i norsk farvann føre til at de norske sjøfolkene som i dag er ansatt i rederiene fases ut for å dekke inn utgiften da norsk lønnsnivå ikke er konkurransedyktig noe annet sted i verden.

Skipsfarten er basert på Flaggstatsprinsippet, altså at det er regelverket der skipet er registrert som regulerer skipet. Når norske skip seiler internasjonalt er det norsk lov som gjelder. Som sjøfartsnasjon ville ikke Norge akseptert at andre land overstyrer reguleringen av norske skip når de opererer i utenlandske farvann. I tillegg til disse prinsipielle utfordringene kommer de praktiske, som mangel på kontroll- og sanksjonsmuligheter.

Arbeidstakere om bord på norske skip, uansett hvor de er i verden, skal ha gode og trygge vilkår. Norges Rederiforbund forhandler tariffavtaler for sjøfolk fra hele verden, med sjøfolkenes respektive arbeidstakerorganisasjoner. De norske arbeidstakerorganisasjonene bidrar i dette arbeidet.

Norges Rederiforbund mener konkurransekraften til norske sjøfolk kan styrkes gjennom en lovfestet og forbedret tilskuddsordning for sjøfolk, gjennom en bransjeavtale for lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og gjennom at det offentlige stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser.