Skipsfarten er internasjonal

Rederiforbundet jobber derfor for globale regler utformet gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO og FNs arbeidsorganisasjon ILO. For å sikre at skipsfarten kan operere på like vilkår, må vedtatt regelverk faktisk gjennomføres av IMOs medlemsstater og praktiseres likt, på tvers av landegrensene. I tillegg seiler EU frem som en stadig viktigere premissleverandør for internasjonal regelverks- og politikkutvikling, spesielt på klima.

Norske myndigheter må motarbeide proteksjonisme

Det er avgjørende at norske myndigheter støtter opp om internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer i en tid hvor globaliseringen i økende grad utfordres av regionale fremstøt, nasjonale interesser og proteksjonistiske krefter. Over halvparten av rederiene rapporterer at de blir påvirket negativt av global proteksjonisme.

Et viktig verktøy mot proteksjonisme er frihandelsavtaler. Avtalene sikrer markedsadgang og skaper forutsigbarhet.  

EØS-avtalen er viktig for norsk konkurransedyktighet

EØS-avtalen er Norges største og viktigste frihandelsavtale og de europeiske landene representerer den maritime næringens største og viktigste handelspartner. Usikkerhet knyttet til vårt viktigste marked vil ramme norsk eksportrettet næringsliv hardt.

I medlemsundersøkelsen oppgis EØS-avtalen å være viktig i alle rederisegmenter. Det er kanskje ikke så overraskende all den tid norske skipsanløp til havner i Europa summerer seg til nær 40 000 i året, over 100 anløp hver eneste dag. Avtalen er spesielt viktig for short sea-rederiene, hvor 91 prosent oppgir at den er viktig eller svært viktig for deres virksomheter.

Skipsfartsberedskap i nye sikkerhetspolitiske omgivelser

Den norskkontrollerte utenriksflåten er til stede på alle verdens hav til enhver tid, med 1700 skip og rigger og mer enn 80.000 årlige havneanløp. Flåten gir Norge et stort internasjonalt fotavtrykk, og skaper globale interesser – langt utenfor våre nærområder.

Norge er avhengig av maritime forsyningslinjer i fred, krise og krig, og har derfor både en interesse av og et ansvar for å være med å sikre seilingsfrihet, maritim sikkerhet og internasjonal handel. Maritim sikkerhet og beredskap må utgjøre et sentralt element ved utviklingen av nasjonal maritim politikk, rammevilkår og strategi. Norge må opprettholde en internasjonal lederrolle innen maritim sikkerhet, gjennom norm- og regelverksutvikling, deltakelse i multilaterale formater og oppbygging og koordinering av operative kapasiteter.

Skipsfarten står overfor et stadig mer sammensatt trusselbilde. Det er ikke bare fysiske trusler som piratvirksomhet og væpnede konflikter som påvirker den maritime næringen og skipsfarten. Også spionasje, påvirkningsoperasjoner og cyberangrep er sikkerhetstrusler som i økende grad gjør seg gjeldende og må tas på alvor. Nye trusler krever nye tiltak og samarbeidsformer. For å møte utviklingen i det endrede omgivelses- og trusselbildet har Rederiforbundets beredskapsavdeling, Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK) og NORMA Cyber etablert Skipsfartens beredskapssenter. Hensikten er å skape et sterkere og mer robust fagmiljø for å møte de ulike truslene maritim næring står overfor.

I krevende sikkerhetspolitiske omgivelser utgjør skipsfarten en betydelig beredskapsressurs for nasjonale myndigheter og for våre allierte, innenfor rammen av Totalforsvaret. Skipsfarten har opprettholdt velfungerende rammeverk for slikt samarbeid, blant annet gjennom NORTRASHIP og årlig oppdragsbrev fra NFD til beredskapskontakten i Norges Rederiforbund. Skipsfartsberedskapen må videreutvikles og oppdateres gjennom tett dialog mellom næringen og sivile og militære myndigheter, innen rammen av Totalforsvaret. Det er også viktig at Forsvaret har evne til å stille med relevante kapasiteter for å bidra til maritim sikkerhet i risikoutsatte områder gjennom internasjonale koalisjoner og samarbeid.

Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina har endret rammevilkårene for internasjonal handel og global varetransport. Vestens kraftfulle reaksjon og innføringen av historisk strenge sanksjoner har vært helt nødvendig, og må videreføres for å strupe Russlands evne til å føre krig og utfordre internasjonal stabilitet og sikkerhet. Skipsfarten spiller en sentral rolle i dette, og må gis mulighet til å bidra til sanksjonsregimene gjennom tydelige og forutsigbare rammer, samtidig som man må opprettholde andre helt nødvendige verdi- og forsyningskjeder.