Skipsfarten skal bli klimanøytral

Myndighetene kan bidra til å øke takten og omfanget av drivstoffrevolusjonen. Næringen peker på høye investeringskostnader, manglende teknologi og infrastruktur, og tilgjengelighet på alternativt drivstoff som de største barrierene i dag.

Internasjonale klimakrav påvirker Norge. For å redusere utslipp samtidig som næringens internasjonale konkurransekraft ivaretas, mener Rederiforbundet at skipsfarten bør pålegges en global CO2-avgift på fossilt drivstoff gjennom IMO. Innbetalte midler bør gå til etablering av et fond for grønne tiltak i skipsnæringen og redusere prisforskjellen mellom fossilt drivstoff og alternative klimanøytrale energibærere. En global avgift som er lik for alle bidrar til like konkurransevilkår og forutsigbarhet for næringen. Et globalt fond for omstilling i næringen vil også bidra til økt etterspørsel etter klimateknologi, et felt Norge allerede er langt fremme på. Slik åpnes også nye eksportmuligheter.

For å drive det grønne skiftet i skipsfarten er vi helt avhengig av samordnede internasjonale klimatiltak. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) skal i løpet av våren 2023 bli enige om langsiktige klimatiltak for å redusere klimagassutslipp fra skipsfarten.

Skipsfartsnæringen har gjennom det internasjonale rederiforbundet, ICS, foreslått en global CO2-avgift på drivstoff hvor midlene går tilbake til næringen for å finansiere nullutslippsløsninger og arbeider for støtte fra IMOs medlemsland.

I Europa støtter Rederiforbundet målene i EUs Green Deal og har deltatt i utformingen av tiltakene som nå behandles i Fit for 55-pakken. Skipsfarten tas nå inn i EUs kvotehandelssystem, og da er det viktig at midlene som samles inn går til grønne tiltak i maritim sektor. 

Alternativt drivstoff må bli like lønnsomt som fossilt

I dag er tradisjonelt drivstoff vesentlig billigere enn mer klimavennlige alternativer. I en bransje med hard konkurranse er det avgjørende at prisforskjellene på fossilt og klimavennlig drivstoff reduseres hvis man skal få fart på den grønne omstillingen. Derfor er det behov for et fond som kan akselerere utviklingen av ny teknologi og alternative energiformer i maritim næring

Midlene fra fondet bør blant annet brukes til å finansiere differansekontrakter – en ordning der man i en overgangsfase får tilskudd som dekker prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og drivstoff som hydrogen eller ammoniakk.

Det vil bidra til at flere benytter seg av alternativt drivstoff, som igjen vil gi raskere utbygging av infrastruktur for og produksjon av alternative drivstoff.  

Næringen har svært gode erfaringer med å redusere NOx-utslipp gjennom teknologiutvikling støttet av NOx-fondet. Rederiforbundet mener det bør utarbeides et fond basert på modellen til NOx-fondet som kan benyttes til finansiering av CO2-reduserende tiltak.

Fondet bør finansieres av deler av inntektene fra den økte CO2-avgiften. I tillegg bør midlene norske rederier vil betale inn i EUs kvotehandelssystem (ETS), og som kommer tilbake til norske myndigheter, benyttes som finansiering. Å bruke midler næringen betaler gjennom disse avgiftene vil indirekte bety at næringen selv finansierer sin grønne omstilling.

Samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er en nøkkel

For å lykkes med grønn omstilling og i klimapolitikken er det helt nødvendig med godt samarbeid mellom myndigheter og næringslivet. En helhetlig verktøykasse og et tilpasset virkemiddelapparat for å intensivere klimaarbeidet i norsk maritim sektor er en viktig nøkkel. Regjeringen har uttalt at de vil gjøre Norge til en pådriver for en mer ambisiøs internasjonal klimapolitikk gjennom blant annet et gjensidig forpliktende klimapartnerskap mellom næringen og myndighetene og ved satse på grønnere maritim eksport.

Rederiforbundet ønsker dette arbeidet velkommen. Det er et stort behov for å gjennomgå verktøykassen og virkemiddelapparatet for å intensivere klimaarbeidet i norsk maritim sektor. Vi vil bidra konstruktivt inn i arbeidet med omstillingspakken

Virkemidler for skalering av klimateknologi

Å utvikle nye klimaløsninger er dyrt. Enova har vært en viktig kilde til finansiering for pilotprosjekter innen hybridisering av sjøtransporten og offshoreflåten. Enova må fortsette å videreutvikle effektive og treffsikre ordninger for å skalere opp løsninger som begynner å bli modne for markedet.  

Det er en utfordring i dag at teknologier regnes som modne for markedet før de egentlig er det. Bortfall av støtte bremser i realiteten opp det grønne skiftet fordi vareeiere, operatører og kunder ikke er villige til å betale merkostnaden for ny teknologi og alternative drivstoff.  

Dette fører til at nye teknologier ikke skaleres opp, og at fossil energi utkonkurrerer grønnere løsninger. Dette kan løses ved at myndighetene stiller krav til operatører og vareeiere om å benytte seg av lav- eller nullutslippsløsninger for frakt, samt ved å innføre differansekontrakter for å jevne ut prisgapet mellom konvensjonelt og alternativt drivstoff.