Rederiforbundets klima- og miljøarbeid
Sjøveien er det mest energieffektive transportalternativet og transporterer om lag 80 prosent av verdenshandelen. Skipsfarten utgjør i dag rundt tre prosent av de globale klimagassutslippene.
Norges Rederiforbund mener vi både kan nå verdens klimamål og realisere forretningsmessige muligheter for skipsfartsnasjonen Norge. Vi jobber for å konkretisere nødvendige tiltak, profilere løsninger og bidra til transparens gjennom rapportering.
Rederiforbundet støtter Parisavtalens målsetning om klimanøytralitet i 2050. Våren 2020 lanserte vi en klimastrategi med fire ambisiøse mål.
Nullutslipp til 2050
Norges Rederiforbunds medlemmer skal kutte klimautslippene med 50 prosent per enhet innen 2030 i forhold til 2008.
Fra 2050 skal Norges Rederiforbunds medlemmer ha en klimanøytral flåte.
Norges Rederiforbunds medlemmer skal kun bestille skip med nullutslippsteknologi fra 2030.
Norges Rederiforbund arbeider for et internasjonalt forbud mot drivstoff som ikke er klimanøytralt fra 2050.
Kontaktpersoner klimastrategien
Nasjonalt arbeid
Støre-regjeringen har i Hurdalsplattformen satt som mål å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Rederiforbundet følger opp prosessene i Stortinget med fokus på klimavirkemidler.
To av de mest sentrale virkemidlene, slik Rederiforbundet ser det, er et nasjonalt CO2-fond og differansekontrakter.
Differansekontrakter bidrar til å redusere prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og mer klimavennlige alternativer ved at staten dekker mellomlegget.
Når skipsfarten innlemmes i EUs kvotesystem vil innbetalingene fra norske rederier bidra til at Norges inntekter fra systemet øker. Disse midlene bør skytes inn i et CO2-fond for å bidra til teknologiutvikling og investeringer i CO2-reduserende investeringer.
Et CO2-fond kan bygges på samme modell som NOx-fondet, eventuelt kan NOx-fondets ansvarsområde utvides til også å dekke CO2-reduserende tiltak.
Eksport og havvind
I 2022 lanserte regjeringen eksportreformen «Hele Norge eksporterer» hvor grønn maritim næring ble identifisert som et satsingsområde. Rederiforbundet er sammen med NHO og LO representert i eksportrådets sekretariat, samt i arbeidsgruppen for havvind. Tiltakene for eksportsatsing på havvind ble presentert i desember 2022.
Havvindrederiene er Rederiforbundets raskest voksende segment. I dag har de norskeide havvindskipene sine markeder utenfor Norge, skal havvindeventyret få feste må også et hjemmemarked komme raskt på plass.
Kontaktpersoner havvind
Internasjonalt arbeid
Rederiforbundet mener at utviklingen av regelverk i størst mulig grad bør skje på internasjonalt nivå, i regi av IMO, for å unngå forskjellsbehandling og sikre rettferdig konkurranse. Vi jobber for at IMO skal vedta en global CO2-avgift for internasjonal skipsfart på møtet i IMOs miljøkomité våren 2025. Midlene fra en slik avgift bør brukes til å redusere prisforskjellen mellom tradisjonelle og grønne drivstoff, støtte utviklingen og implementeringen av lav- og nullutslippsteknologier, samt bistå utviklingsland i deres maritime avkarboniseringstiltak.
De siste to årene har EU vedtatt økte klimaambisjoner og drevet gjennom tidenes største regelverkspakke. I januar 2024 ble skipsfarten tatt inn i EUs kvotesystem, ETS, og fra januar 2025 trer også FuelEU Maritime-reguleringen i kraft, som vil stimulere til økt bruk av fornybare og bærekraftige drivstoffer i skipsfarten.
Rederiforbundets medarbeider i Brussel følger EUs klimaarbeid tett.
