Internasjonal skipsfart står for 2,2 prosent av verdens CO2–utslipp og 1,5 prosent av verdens samlede drivhusgasser. Samtidig har utslippene per transportert enhet falt med 30 prosent siden 2008, og skipsfarten holder stø kurs mot en grønnere verden.

Havet er verdens viktigste handelsvei og mer enn 80 prosent av alle varer som kjøpes og selges mellom kontinenter fraktes på skip. Allerede i dag er skipsfart den mest energieffektive transportformen. Denne utviklingen må fortsette og tilta i styrke, hvis vi skal nå målene i Parisavtalen.

I regi av Norges Rederiforbund er det vedtatt en ambisiøs klimastrategi for skipsfarten som innebærer at medlemmene skal kutte sine klimautslipp med 50% per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008.
Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi.
Fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral.
Strategien innebærer også et internasjonalt forbud mot drivstoff-typer som ikke er karbonnøytrale, fra 2050.

Les hele klimastrategien her: https://rederi.no/rapporter/


Kun nullutslippsskip fra 2030

Sjøveien er den mest energieffektive transportformen for varetransport og den eneste realistiske måten å frakte store mengder gods over lange avstander på. Siden skip har en levetid som overstiger 20 år må nullutslippsskip fases inn fra 2030 for å gi null utslipp fra rundt 2050. For å nå IMO-målet om en halvering av de absolutte utslippene fra internasjonal skipsfart, må det være tilgjengelig store skip med nullutslippsteknologi innen 2030.

Skip kan elektrifiseres i noen grad og elektrisk motor, batteri og landstrøm vil sannsynligvis være komponenter i de fleste skip i fremtiden. Men batterier er store og tunge, og må ha alternativt drivstoff i tillegg. 65 prosent av utslippene kommer fra den femtedelen av flåten med størst motoreffekt. Derfor jobber vi med å finne løsninger for de store skipene. Flere er i gang med grensesprengende prosjekter innen hydrogen, ammoniakk, biogass og elektrisitet.

Myndighetene kan bidra til å øke takten og omfanget av drivstoffrevolusjonen. Næringen peker på høye investeringskostnader, manglende teknologi og manglende infrastruktur på land som de største barrierene i dag.

For å sikre at norske rederier har evne til å gjøre kostnadskrevende investeringer i ny teknologi, må forholdene legges til rette for det. Blant annet er det avgjørende med tilgang på kapital for å bære ekstrakostnadene og risikoen ved å investere i umoden teknologi. Til tross for bankenes interesse for grønn finansiering, forteller rederiene om manglende initiativ til å gi bedre betingelser for investering i klimateknologi. Dette fører til et stort behov for grønn toppfinansiering fra andre instanser. Her har virkemiddelapparatet en viktig rolle som tilrettelegger gjennom støtteordninger, låneordninger og toppfinansierings­ordninger på markedsmessige vilkår.

 

Internasjonale og nasjonale tiltak

FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, har stilt krav om en halvering av utslippene fra internasjonal skipsfart innen 2050. Rederiforbundet har valgt å skjerpe kravene ytterligere for å sette fart i utviklingen av ny og lønnsom grønn teknologi. Vi tror ambisiøse mål vil bidra til å sette fart på en nødvendig utvikling. Dette innebærer at hele industrien i samarbeid med myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt, må engasjere seg i å utvikle nye løsninger. Norge har en unik maritim kompetanse, gjennom hele den maritime klyngen. Vi ser forretningsmessige muligheter ved å ta lederskap på utviklingen av nye løsninger i stor skala, som både vi og verden trenger.

Rederiforbundet har samtidig engasjert seg for utslippsreduksjoner på norsk sokkel gjennom KonKraft, som er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, der også Norsk Industri Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi deltar. KonKraft har fremmet et klimaveikart der den norske olje- og gassindustrien har satt følgende mål for utslippsreduksjoner fra egen virksomhet: Olje- og gassindustrien i Norge skal redusere sine absolutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050. 
Målsetningen omfatter de samlede utslippene fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel samt totale utslipp fra prosesseringsanleggene på Kårstø, Kollsnes, Nyhamna, Melkøya og Stureterminalen. 40 prosent lavere utslipp i 2030 innebærer en absolutt utslippsreduksjon på 5,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år i 2030 sammenlignet med 2005. Dette tilsvarer over 10 prosent av Norges samlede utslipp i 2018.

 

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Legge til rette for ny, energibesparende og utslippsfri teknologi, gjennom midler til forskning og utvikling samt mellom- og toppfinansiering av konkrete pilotprosjekter
  • Prioritere teknologi som kan skaleres opp og bidra til utslippskutt for store skip på lange ruter
  • Stille strenge, klare og teknologinøytrale miljøkrav ved offentlige anskaffelser
  • Legge til rette for et mangfold av energitette drivstoff som hydrogen og ammoniakk samt bærekraftig biodrivstoff
  • Legge til rette for bruk av naturgass (LNG) med økende innblanding av biogass (BLG) i kystflåten for å bedre lokal luftkvalitet og kutte klimagasser
  • Innføre en CO2-kompensasjon for skip som benytter LNG som drivstoff
  • Innføre utkoblbar tariff for skip som benytter landstrøm og ladestrøm

 

Flåtefornyelse

Norges Rederiforbund la høsten 2019 sammen med LO, Norsk Industri og Kystrederiene frem en tiltakspakke for grønn flåtefornyelse. Formålet med tiltakspakken er å samle et sett med virkemidler som kan stimulere til fornyelse av nærskipsfartsflåten, med utvikling og bruk av ny teknologi. Fornyelse kan for eksempel skje ved kontrahering av nybygg eller ved oppgraderinger av eksisterende skip.

Et gjennomgående vilkår er at den nyere tonnasjen må være betydelig mer klima- og miljøvennlig enn tonnasjen som byttes ut. Ny tonnasje vil også være mer effektiv, noe som vil gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig.

 

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Bidra til den grønne fornyelsen av nærskipsfartsflåten gjennom gode støtteordninger, låneordninger og toppfinansieringsordninger på markedsmessige vilkår
  • Etablere en midlertidig toppfinansieringsordning for flåtefornyelse i GIEK/Eksport­kreditt Norge
  • Sikre at de offentlige virkemidlene gjennom Enova, NOx-fondet og Innovasjon Norge stimulerer til flåtefornyelse
  • Gjeninnføre kondemneringsordningen for eldre skip
  • Øke avskrivningssatsen for skip i nærskipsfart til 20 prosent, eller innføre startavskrivninger på for eksempel
    25 prosent
  • Arbeide for økt løpetid for lånefinansiering av skip

 

Kontakt

Deling og utskrift

Del på Twitter
Del på Facebook
Del via epost
Print