Norge har lang tradisjon som energinasjon. Olje og gass har vært en helt sentral del av energipolitikken siden 1960-tallet, men det er ingen grunn til å la strategien for Norge som energinasjon stoppe her. Overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer store næringsøkonomiske muligheter. Land som evner rask omstilling gjennom å styre investeringer mot nye vekstområder, har størst sannsynlighet for å lykkes med å gjøre grønn omstilling til grønn vekst.

En bærekraftig norsk sokkel

Norge er verdens mest avanserte maritime offshore­nasjon, med verdens nest største flåte av offshoreskip og rigger. Olje- og gassressursene vil i mange tiår fremover skape store verdier og inntekter for fellesskapet og bidra til å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd over hele landet. Norske rederier hadde 143 milliarder kroner i total omsetning fra petroleumssektoren i 2019.

Riggselskapene får alle sine inntekter fra petroleumssektoren. Offshore service-rederiene hadde 93 prosent petroleumsrelaterte inntekter i 2019. Deep sea-rederiene rapporterer at en fjerdedel av inntektene deres er tilknyttet leveranser til olje- og gasselskaper og offshore leverandørindustri, mens det tilsvarende tallet for short sea-rederiene bare er fire prosent.

Tilgang på areal er avgjørende for petroleumsnæringen. Utviklingen av norsk sokkel har gjennomgående vært basert på faglige råd som sikrer at miljø- og næringsinteresser kan sameksistere. Vurderinger knyttet til åpning av sårbare områder for petroleumsvirksomhet, og rammene for hvor langt nord petroleumsaktiviteten skal tillates, må også i fortsettelsen baseres på faglige råd.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Sikre næringen forutsigbare og langsiktige skatte- og avgiftsregler
  • Opprettholde forutsigbarheten i tildelingen av nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
  • Gjennomgå konkurransesituasjonen på sokkelen med sikte på å legge til rette for større aktørmangfold og sunn konkurranse
  • Sikre tilgang på areal basert på faglige råd og i samspill med andre interesser

Etterspørselen etter fornybar energi øker kraftig, og behovet for å produsere alternative drivstoff på ren energi vokser raskt. Norge har en unik posisjon: vi har høykompetente arbeidstakere, tette, innovative klyngesamarbeider og tilgang på en rekke fornybare ressurser. Næringen har selv, gjennom KonKraft, satt seg høye ambisjoner om å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030, og til nær null i 2050.


Havvind – et nytt norsk industrieventyr

På samme måte som vannkraft, olje og naturgasser har vært en avgjørende forutsetning for oppbyggingen av velferdsstaten og arbeidsplasser, bør fornybar energi utgjøre det neste kapittelet i historien om energinasjonen Norge. Den betydelige og svært verdifulle utnyttelsen av norske energiressurser har blitt realisert takket være kloke og forutsigbare reguleringer og rammevilkår fra norske myndigheter. Dersom Norge skal ta en tydeligere rolle i endringene i energimarkedene bør vi i prinsippet gjøre det like lønnsomt å investere i fornybar energi som fossil energi.

Norges sterke posisjon innen maritim og landbasert industri, vår offshoreerfaring og -teknologi, gir oss et unikt utgangspunkt for å ta lederrollen i utviklingen av flytende havvind. Dette er en energikilde med stort potensial for alle land i verden med bratte sokler og store havdyp. Det høye kompetansenivået blant arbeidstakerne, samt bedriftenes erfaring fra offshorenæringen gjør den maritime næringen særdeles godt rustet for dette nye markedet. Samtidig trengs norske myndigheter som fremmer utviklingen.

Havvind er ikke fremtidsvyer – havvind er noe Norges Rederiforbunds medlemmer allerede er i gang med. Det er betydelige leveranser fra norsk industri og rederinæring inn mot bunnfast havvind i dag, og en forventer en økning i aktiviteten. Dette forutsetter imidlertid at vi raskt kommer på banen med havvind­parker i Norge slik at norsk industri kan få erfaring med skalaproduksjon og utvikle effektive fabrikasjons- og gjennomførings­modeller. Et hjemmemarked for flytende havvind er en forutsetning for å være i stand til å konkurrere internasjonalt.

Myndighetene bør tallfeste en målsetting for etablering av kommersiell havvindproduksjon på norsk sokkel og for norske leveranser til havvind­markedet. Det bør være en målsetting at det er installert tre gigawatt kapasitet på norsk sokkel innen 2030. Et mål på ti prosent andel for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030 anser vi som både realistisk og ambisiøst. For næringen haster det å sikre grunnleggende nasjonale rammebetingelser for å realisere vindkraftutbygging til havs – og et nytt norsk industrieventyr.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Føre en energipolitikk som bidrar til å gi tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige betingelser
  • Nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal foreslå rammevilkår som gjør det like lønnsomt å investere i fornybar energi som i fossil energi
  • Etablere infrastruktur for transport og lagring av CO2
  • Etablere en nasjonal målsetting for å utvikle Norge som energinasjon, og innføre et mål om tre gigawatt installert kapasitet på sokkelen innen 2030
  • Etablere et rammeverk og konsesjonssystem som legger til rette for en rask og effektiv utvikling av et ledende hjemmemarked
  • Etablere rammeverk som gjør det attraktivt å investere i havvind i Norge
  • Etablere en nasjonal sektoravtale mellom næringsliv på land og hav, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen
  • Sikre at alle konsesjons- og rammevilkår er avklart fra regjering og storting innen sommeren 2020

Kontaktperson

Deling og utskrift

Del på Twitter
Del på Facebook
Del via epost
Print