Viktig med forutsigbarhet i rammevilkår

Les hele høringsuttalelsen fra Rederiforbundet her.

Maritim næring er en av Norges viktigste næringer, og er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Den maritime klyngen skaper jobber, muligheter og store verdier, særlig langs kysten.  Endringer i skatte- og avgiftssystemet har derfor stor innvirkning på både rederiene og hele verdikjeden.

Forutsigbare rammevilkår og prosesser

Grønn omstilling og utslippsreduksjoner vil kreve store investeringer for rederiene i årene som kommer, samtidig som selskapene må håndtere en betydelig omstillingsrisiko. l tillegg manøvrerer norske rederier i et stadig mer utfordrende geopolitisk farvann.

Rederinæringen skal med andre ord gjennom store endringer i årene som kommer, samtidig som omgivelsesbildet er krevende. Dette gjør det enda viktigere med stabile og forutsigbare rammevilkår og prosesser.

-Det er ikke slik at forutsigbarhet i seg selv alltid er et argument mot enhver tenkelig endring i skatte- og avgiftssystemet, sier Solberg.

- Men dersom viktige rammevilkår først skal endres må også prosessene være forutsigbare. Dette forutsetter at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig utredet, at konsekvensene er kartlagt og at alle berørte parter blir hørt. For større endringer i sentrale rammevilkår er det også ønskelig med et bredt forlik på Stortinget, sier han.

Rederiskatteordningen må videreføres

Rederiforbundet mener det er svært uklokt å legge opp til ensidige endringer i rammebetingelser for norsk internasjonal skipsfart som Torvik-utvalgets forslag til endring i tonnasjeskatten innebærer. Den norske rederiskatteordningen har vært en stor suksess og er en avgjørende grunn til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner. Den bygger på EUs regler og er tilsvarende det som gjelder for eksempel i Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Hellas, Portugal og Italia. Dersom rederiskatteordningen avvikles, så vil det i praksis være en avvikling av store deler av den norske rederinæringen. Det vil få store konsekvenser for hele den norske maritime næringen.

Rederiforbundet var derfor svært glad for at finansminister Trygve Slagsvold Vedum skrinla utvalgets forslag om å endre rederiskatteordningen. På Rederiforbundets årskonferanse 21. mars gjorde Vedum det helt klart at rederiskatteordningen ikke ville bli skrotet.

Skatt på eierinntekter og formue

Dersom Norge skal opprettholde en betydelig maritim næring, så er norsk privat eierskap i alle deler av den maritime næringen viktig. Skatten på eierinntekter har blitt svært høy, og det er derfor svært positivt at Skatteutvalget foreslår at den effektive skattesatsen for eierinntekter reduseres. I tillegg svekker formuesskatten konkurransedyktigheten til norsk, privat eierskap, ved at den systematisk diskriminerer norske private eiere i forhold til andre utenlandske eiergrupper. Vi er derfor enig med Skatteutvalget i at formuesskatten bør reduseres, men uenig med utvalget i at denne reduksjonen bør motsvares av en arveskatt.

I Rederiforbundets konjunkturundersøkelse for 2023 oppgir våre medlemmer at formuesskatt på arbeidende kapital er et av de største hindrene for deres mulighet til å vokse, gjøre bedriften større og skape mer. Norges Rederiforbund mener derfor at arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. Et slikt fritak vil bidra til konkurransedyktige betingelser for norsk, privat eierskap, og dermed styrke de norske eiermiljøene. På veien mot et slikt fritak bør verdsettelsesrabatter og satsreduksjoner prioriteres fremfor en økning av bunnfradrag.

Grønne skatter

Rederiforbundets medlemmer har vedtatt en ambisiøs klimastrategi, som blant annet innebærer at man skal ha en klimanøytral flåte fra 2050. Det pågår en rekke spennende klima- og miljøprosjekter i maritim næring i dag, som skal bidra til å realisere denne målsetningen.

Den grønne omstillingen innebærer store investeringer, som kan ha betydelig risiko. Det er derfor stort behov for å redusere risikoen ved investeringer i ny teknologi. Et viktig tiltak vil være at inntekter fra økte klima- og miljøavgifter brukes til å finansiere det grønne skiftet. Dette vil bidra til at man på en raskere og bedre måte oppnår positive effekter i form av utslippsreduksjoner. Vi er derfor skeptiske til Skatteutvalgets forslag om såkalt grønn skatteveksling, der de økte inntektene brukes til generelle skatte- og avgiftslettelser.

Rederiforbundet deler Skatteutvalgets oppfatning om at det må etableres et felles globalt system for internasjonal prising av alle utslipp fra internasjonal skipsfart. Dette mener vi kan gjøres ved at det etableres et globalt CO₂-fond for grønne tiltak.

I tillegg bør midler norske rederier vil betale inn i EUs kvotehandelssystem (ETS), og som kommer tilbake til norske myndigheter, benyttes til finansiering av utslippsreduserende tiltak. Ved å bruke midler næringen betaler gjennom disse avgiftene/kvotene vil næringen selv finansiere sin grønne omstilling.