Vestres ti eksporttiltak for maritim næring
Tirsdag kveld var næringsminister Jan Christian Vestre i Ålesund for å legge frem den nasjonale eksportsatsingen for maritim næring. Den består av 10 ulike tiltak
Satsingen er en del av eksportreformen «Hele Norge eksporterer», i desember 2022 la Vestre frem en tilsvarende satsing for havvindnæringen.
«Hele Norge eksporterer»-satingen på maritim næring er et offentlig-privat samarbeid som skal bidra til å øke eksportinntektene for skipsverft, utstyrs- og tjenesteprodusentene med 50 prosent innen 2030.
- Vi gjør disse samarbeidene med næringer hvor vi ser at det er et moment, og en drive, innledet Vestre.
Han la til:
- Maritim næring er en av de stolteste næringene våre, og er blant næringene som har best rennomé for sin eksport internasjonalt. Vi har fremragende, skipsverft, skipsdesignere og rederier som utvikler banebrytende teknologi.
Vestre lanserte et mål om å øke eksportinntektene fra maritim næring til 130 milliarder kroner, opp fra 85 milliarder i 2021.
Regjeringen vil bidra med 25–50 millioner i 2023, avhengig av næringslivets egne investeringer.
I slutten av februar leverte Nasjonalt Eksportråd sine anbefalinger til eksportsatsingen for maritim næring. Her trakk eksportrådet frem blant annet differansekontrakter og og et CO2-fond for grønn teknologiutvikling som sentrale nasjonale elementer som en forutsetning for å lykkes internasjonalt.
- At det satses på maritim eksport, er bra. Det er viktig for rederiene at hele den maritime næringen står sterkt, både internasjonalt og i hjemmemarkedet. Vi støtter regjeringens ambisjoner for økt eksport og ser frem til konkretisering av målene som er presentert i dag, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
- Oppfølgingen av EUs «Fit for 55»-ambisjoner vil være viktig, særlig innlemming av skipsfarten i EUs kvotesystem fra 1. januar neste år. På dette området gjenstår viktige avklaringer både av hvordan Norge vil forholde seg til EUs nye reguleringer og ikke minst hvordan man vil benytte inntektene fra kvotekjøpene til å stimulere grønn maritim teknologi. Vårt forslag vil være å la disse midlene gå inn i et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Midlene kan også bidra til å finansiere differansekontrakter som verktøy for å redusere prisforskjellen mellom eksisterende energi og alternative energibærere. På den måten kan vi bruke viktige markedsdrivere til nettopp å stimulere teknologiutvikling og skalering av løsninger hvor norsk maritim næring har både lederskap og fortrinn, sier Solberg.
Satsingen som lanseres er treårig, og sikter seg inn mot viktige geografiske områder og segmenter i vekst.
Disse ti tiltakene lanseres:
- Etablere eksportnettverk og kartlegging av konkrete markedsmuligheter
- Opprette program for merkevarebygging, posisjonering og eksporttrening, «Made in Norway».
- Utvikle spisset områdesatsing for Singapore og Sørøst-Asia
- Etablere tematisk satsing på fartøy til havvind og offshore i Nord-Europa.
- Etablere tematisk satsing på cruiseskipsmarkedet i USA og Europa.
- Opprette et program for grønt maritimt skifte i tilknytning til EU Fit for 55.
- Styrke «Team Norway» gjennom strategisk internasjonalt myndighetsarbeid.
- Bidra med et eget tilskudd til leverandørutvikling for innovative maritime løsninger.
- Benytte det EØS-rettslige handlingsrommet ved offentlige anskaffelser av fartøy.
- Styrke finansieringsløsninger for norsk skipsbygging.