Urolige farvann krever samarbeid og nye løsninger

De samlede inntektene til rederiene organisert i Norges Rederiforbund økte med ti prosent i fjor. Inntektsveksten skyldes i all hovedsak en betydelig omsetningsvekst på 27 prosent blant offshoreservice-rederiene. Det er store variasjoner mellom segmentene når det gjelder forventningene til 2024. For rederiene samlet venter over halvparten bedret lønnsomhet i 2024, kun ett av seks rederier forventer redusert lønnsomhet. 

Krevende sikkerhetspolitiske forhold

Rederiforbundets medlemmer er norskkontrollerte rederier i utenriksfart, og situasjonen i Rødehavet, Russlands krig mot Ukraina, forholdet mellom USA og Kina og generelt økende sikkerhetspolitiske spenninger har stor påvirkning på våre medlemmer.

Konjunkturrapporten viser at stadig flere rederier påvirkes av internasjonale konflikter, sanksjoner og et endret trusselbilde. Hvert femte rederi som seiler interkontinentalt (deep sea) rapporterer at konflikten i Midtøsten påvirker dem i «svært stor grad». Konflikten i Midtøsten påvirker rederiene primært gjennom endrede seilingsmønstre.

Rederiforbundet anbefalte i desember medlemmer om å unngå seilas gjennom Rødehavet hvis mulig.

– Houthienes angrep på sivil skipsfart markerer et veiskille, både for internasjonal skipsfart og det sikkerhetspolitiske bildet. Gjennom angrepene har sivil skipsfart blitt et selvstendig mål for en militsgruppe. Dette er helt uakseptabelt og utgjør en trussel mot sjøfolkene som jobber om bord på skipene, mot globale forsyningslinjer og en regelstyrt verden, sier Harald Solberg, administrerende
direktør i Norges Rederiforbund.

Med sterk representasjon i nær sagt alle skipsfartsegmenter opprettholder den norske utenriksflåten en ledende posisjon, og flåten spiller en sentral rolle i Norges totalberedskap.

– I dette bildet er norsk privat eierskap helt sentralt. Hele den norske handelsflåten er privat eiet. Norsk privat eierskap bidrar til langsiktig planlegging, korte beslutningsveier og høy innovasjonskraft. For at eierskapet til flåten skal forbli norsk er det avgjørende at rammevilkårene for norsk privat eierskap forbedres, i tillegg er det viktig med en god maritim politikk som sikrer konkurransedyktig tonnasjeskatt, tilskuddsordning for norske sjøfolk og et attraktivt norsk flagg, sier Solberg

Publiserer utslippstall

I årets konjunkturrapport publiserer Rederiforbundet for første gang samlede utslippstall for medlemsflåten. Tallene er utarbeidet i samarbeid med DNV.

I 2023 hadde Rederiforbundets flåte et utslipp på 23,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det utgjør om lag tre prosent av den globale skipsfartens utenriks utslipp. 80 prosent av utslippene fra norsk skipsfart skjer utenfor Norges grenser.

– Tallene viser at Norge vil vinne på å ta en enda mer aktiv rolle i omstillingen av internasjonal skipsfart - som flaggstat, som klimapådriver og som grønn teknologieksportør, sier Solberg. 

Rederiforbundets lastbærende flåte har siden 2008 forbedret utslippsintensiteten sin med 25 prosent. Av de om lag 2000 skipene i verden som i dag går på lavutslippsdrivstoff eier norske rederier 180, eller nærmere ti prosent.

– Norske rederier spiller en sentral rolle i omstillingen til lav- og nullutslippssamfunnet. Men selv med en av de mest energieffektive flåtene i verden, og med en høy andel av skipene som går på alternative drivstoff, har vi en lang vei foran oss for å møte våre mål om klimanøytralitet, sier Solberg.

Norske rederiers investeringsvilje er høy. Ni av ti oppgir at de planlegger å bygge skip med teknologi som er klar for klimanøytrale løsninger. Konjunkturrapporten viser også at seks av ti rederier tror de vil nå Rederiforbundets mål om å være klimanøytrale innen 2050.

Klimapolitisk «no-brainer»

Når det kommer til investeringer i klima- og miljøteknologi utpekes manglende betalingsvilje i markedet og usikkerhet knyttet til teknologivalg som de største barrierene. Halvparten av respondentene oppgir også manglende offentlig investeringsstøtte som en barriere. Over 60 prosent av de spurte mener dessuten at dagens virkemiddelapparat i liten eller ingen grad er rigget for en oppskalering av det grønne skiftet.

– Dersom vi skal lykkes i å øke tempoet i omstillingen, vil det stilles store krav til en politikk som sikrer at markedet selv driver omstillingen frem gjennom etterspørsel etter klimanøytrale løsninger.

Fra 1. januar ble skipsfarten innlemmet i EUs kvotehandelssystem. I EU er kvoteinntektene øremerket klimatiltak, Rederiforbundet mener det samme bør gjelde i Norge.

– Det burde være en klimapolitisk «no-brainer». Isteden risikerer vi at norsk skipsfart sakker akterut, mens EU setter opp farten. Vi har derfor store forventninger til at regjeringen følger opp sine ambisjoner med konkret politikk, sier Solberg. 

Rederiene planlegger for bestilling av flere skip 

Optimistiske anslag i flere segmenter for omsetning, driftsresultat og kapitaltilgang gir også store forventninger om bestilling av nye skip de neste fem årene. Rederiene vurderer nå å bygge totalt 191 skip de neste fem årene, med særlig overvekt innen deep sea og offshore service. Av de 76 skipene som er planlagt bygget innen offshoresegmentet er hele 44 myntet på havvindindustrien.