Budsjetthøring 2024: Maritim konkurranseevne må styrkes
Rederiforbundet deltar i budsjetthøringene for statsbudsjettet for 2024. Det må etter Rederiforbundets mening tas noen viktige budsjettgrep både av finanskomiteen og næringskomiteen for å sikre maritim nærings konkurransedyktighet og grønn omstilling.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften må fjernes
Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. Det var en forutsetning at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig.
I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen kun foreslått å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner. Avgiften er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Derfor er det viktig for næringslivet at statsbudsjettet bidrar til at denne kompetansen både eksisterer, er tilgjengelig og er konkurransedyktig.
Rederiforbundet mener den ekstra arbeidsgiveravgiften må fjernes i sin helhet.
Rederiskatteordningens konkurransedyktighet må styrkes
Stortinget har tidligere anmodet regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen, slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget. Dette skal beskattes ordinært. Et lovforslag ble sendt på høring høsten 2021.
I statsbudsjettet for 2024 uttaler Finansdepartementet at de likevel ikke vil fremme forslag om delt virksomhet i rederiskatteordningen. Det vises blant annet til at forslaget vil kreve en egen notifikasjon og godkjennelse fra ESA.
Rederiforbundet mener det haster med å få på plass de lovendringene som var på høring høsten 2021. Endringene vil gjøre den norske rederiskatteordningen mer lik ordningene i andre europeiske land, og bør være uproblematisk å få godkjent av ESA. Uten disse endringene svekkes konkurransedyktigheten til den norske rederiskatteordningen.
Nettolønnsordningen må bevares og styrkes
Forslaget om å videreføre tilskuddsordninger til sysselsetting av norske sjøfolk er svært viktig. Tilskuddsordningen er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Men vi er skuffet over at regjeringen ikke styrker ordningene, slik det ble lovet i regjeringserklæringen. Ved å holde taket nominelt uendret flere år på rad svekkes ordningen reelt sett. Som et minimum burde taket vært inflasjonsjustert fra 220 000 til 251 000 kroner.
Havvind må inn i nettolønnsordningen
Norske rederier satser offensivt innenfor havvindskip, men med dagens nettolønnsordning er utsiktene for de norske sjøfolkene som ønsker å bli med i denne omstillingen heller dårlige. Operasjonsområdene ligger utenfor norsk sokkel, og den spisskompetansen norske sjøfolk allerede har opparbeidet seg i driften og utviklingen av denne type fartøy, går tapende ut i kampen mot kostnadsnivået for å kunne vinne langtidskontrakter i internasjonal konkurranse.
For å sikre utvikling av den sjøbaserte kompetansen, og sende et viktig signal om rekruttering av norske sjøfolk til den grønne omstillingen er det behov for en konkurransedyktig nettolønnsordning for sysselsetting av norske sjøfolk på havvindskip i NIS.
Vi trenger sterkere virkemidler for grønn omstilling av skipsfarten
Norges Rederiforbund mener det er viktig at norsk skipsfart blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 1. januar 2024. Når skipsfarten er fullt faset inn i EUs kvotehandelssystem i 2026 anslås det at norske rederier betaler 2-3 milliarder kroner i avgifter.
Rederiforbundet mener innbetalingene fra rederinæringen under EUs kvotehandelsssystem bør brukes til å opprette et fond, som kan bidra med kapital til CO2-reduserende tiltak i næringen, samt til differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.
Arbeidende kapital må verdsettes høyere
Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket det norske private eierskapet.
Rederiforbundet mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.