Statsbudsjettet 2024: Laber maritim satsing

- Det er positivt at regjeringen øker innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften til 850 000 kroner, men med så høy bruk av oljepenger hadde vi forventet at regjeringen holdt løftet om at dette var en midlertidig avgift. Vi hadde forventet at denne skulle fjernes i 2024. Ekstra avgift på ansatte med høy og spesialisert kompetanse er ikke svaret på hvordan man bygger et fremtidsrettet og konkurransekraftig næringsliv, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.  

Avgiften er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Derfor er det viktig for næringslivet at statsbudsjettet bidrar til at denne kompetansen både eksisterer, er tilgjengelig og er konkurransedyktig.  

Svekkelse av maritim kompetanse 

En av de viktigste forutsetningene for at Norge er blant verdens fremste sjøfartsnasjoner er konkurransekraften til den norske maritime kompetansen. Den sikres gjennom en konkurransedyktig nettolønnsordning. Regjeringen foreslår også i år å holde taket i ordningen uendret. Manglende lønnsjustering av taket svekker dessverre konkurransekraften til norske sjøfolk og strider dermed også mot løftene i Hurdalsplattformen. 

- Det er skuffende at regjeringen heller ikke i år finner rom i budsjettet til å styrke konkurransekraften til norsk maritim kompetanse. En varig svekkelse av ordningen er samtidig en svekkelse av kompetansen vi trenger for å sikre Norges posisjon som verdensledende skipsfartsnasjon.  

Vi registrerer også med skuffelse at regjeringen kutter i de kompetanserettede programmene for maritim næring, uten at det erstattes med andre tiltak, sier Solberg.  

Det er uheldig at regjeringen vil avvikle den maritime kompetansesatsingen, MARKOM, og fase ut bransjeprogrammet for maritim sektor uten at det erstattes med tilsvarende tiltak. Det er svært alvorlig i en tid hvor arbeidslivet skriker etter kompetanse som kan bidra til å gjennomføre det grønne skiftet.  

Grønt skifte  

Norge og verden står overfor en klimakrise som må løses. Det grønne skiftet skjer gjennom utvikling av nye løsninger og store investeringer i ny teknologi.   

- Maritim nærings viktigste jobb fremover er å ta de store og små stegene mot klimanøytralitet. Statsbudsjettet legger rammene for hvor raskt det grønne skiftet kan skje, sier Solberg.   

Rederiforbundet er positive til avklaringene om at skipsfart med utgangspunkt i Norge fases inn likt med skipsfarten i EU, fra 1. januar 2024. Alle andre løsninger ville blitt svært krevende å forholde seg til for norske rederier. Vi vil fremover fortsatt jobbe for at de midlene som etter hvert innbetales via EUs kvotesystem som kommer tilbake til Norge brukes til grønne maritime tiltak. 

- Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter til EU. Det ville vært et viktig bidrag til å opprettholde norsk maritim nærings konkurranseevne overfor våre europeiske konkurrenter, sier Solberg.   

Rederiforbundet har foreslått at det settes opp et fond etter modell av NOx-fondet. Fondet har bidratt til å kutte utslipp av NOx, samtidig som inntektene har finansiert utslippsreduserende tiltak. En øremerking av pengene som betales i kvotesystemet vil på samme måte kutte utslipp på eksisterende skip, og sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. En annen modell er å bruke ETS-inntektene til å finansiere differansekontrakter som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere til olje og diesel.