Statsbudsjettet 2024: Høye forventninger om forutsigbarhet
- Politisk velvilje og aktiv næringspolitikk er ikke tilstrekkelig for å sikre verdiskaping så lenge skattepolitikken fører galt av sted. Vi etterlyser derfor et forutsigbart statsbudsjett hvor de midlertidige skattegrepene fra 2023 blir historie, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Denne uken legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2024. For Rederiforbundet og resten av næringslivet er det viktig at budsjettet bidrar til stabilitet og ikke svekker bedriftenes evne til å skape jobber og verdier. For en internasjonal næring som den maritime vil alltid stabile og konkurransedyktige rammevilkår være avgjørende.
- Vi lever i en svært usikker tid. Nå er det viktig at regjeringen følger opp tidligere løfter og fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000 kroner. Det er en ekstraskatt på kompetanse og på nettopp de arbeidsplassene som skal ta oss gjennom det grønne skiftet. Dette ble forsvart som et midlertidig tiltak for 2023. Nå forventer vi at regjeringen holder ord og fjerner ekstraavgiften, sier Solberg
Tiden vi lever i er preget av prisvekst, økende renter og stor global usikkerhet. Det gjør det viktig at regjeringen prioriterer politiske tiltak som demper presset i økonomien og ikke overlater hele ansvaret til Norges Bank. Økt skatt på næringslivet nå vil gjøre at flere ser seg nødt til å øke prisen på varene de produserer og selger. Den prisen vil til syvende og sist betales av forbrukerne, som allerede opplever en sterk kostnadsvekst og økende rente. Mindre igjen for bedriftene betyr også mindre i lønnspotten.
Samtidig står Norge og verden overfor en klimakrise som må løses. Det grønne skiftet skjer gjennom nye løsninger, innovasjon og teknologiutvikling.
- Maritim nærings viktigste jobb fremover er å ta de store og små stegene mot klimanøytralitet. Statsbudsjettet legger rammene for hvor raskt det grønne skiftet kan skje, sier Solberg.
Rederiforbundet mener det særlig er tre virkemidler som må på plass for å få fortgang i grønn omstilling:
- En skattepolitikk som sikrer at man øker investeringene i ny fornybar energi. Usikkerhet om grunnrenteskatt på landvind og høyprisbidrag på vannkraft er en svært uheldig skattepolitikk som setter investeringer i ny fornybar energi på vent.
- Det må tas i bruk differansekontrakter som bidrar til å redusere kostnadsdifferansen på fossil og fornybar energi
- Midlene skipsfarten kommer til å betale inn i EUs kvotesystem må brukes til å finansiere det grønne skiftet i skipsfarten.
1. januar 2024 innlemmes skipsfarten i EUs kvotehandelssystem. Norske rederier vil dermed betale anslagsvis 2-3 milliarder kroner i avgifter til EU når dette er fullt innfaset. Dette er midler som kommer tilbake til Norge og som bør brukes til å finansiere det grønne skiftet i skipsfarten. På den måten vil i realiteten skipsfarten selv finansiere næringens omstilling.
- Dersom ikke regjeringen følger EUs linje, vil norsk maritim næring få en vesentlig konkurranseulempe opp mot våre europeiske konkurrenter. Risikoen er at den norske maritime næringen går fra å ha ledertrøyen i den grønne maritime omstillingen, til å havne bakerst i feltet, sier Solberg.