Seilende kompetanse mest etterspurt

På oppdrag fra Norsk Sjøoffisersforbund har Menon Economics utarbeidet en rapport som kartlegger sjøfolks karriereveier og arbeidsmarkedet i maritim næring.  

– Rapporten gir innsikt i hvordan maritim næring kan tilpasse seg fremtidige behov gjennom utdanning, videreutdanning, grønn omstilling og rekruttering. Med rapporten ønsker vi å sikre en bærekraftig og konkurransedyktig maritim sektor i Norge, sier Hans Sande, adm. direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.

Rapporten fremhever at endringene i den maritime næringen krever en større tilgang på norske sjøfolk enn tidligere, og at den må sikres både gjennom økt rekruttering og at de som i dag jobber på sjøen må jobbe lenger.

– Våre medlemmer melder om at det er krevende å rekruttere til alle stillingskategorier på sjøen. Det grønne skiftet stiller nye krav til innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling, og krav til kompetanse for å drifte skip med helt nye fremdriftssystemer. Vi må sikre at det utdannes nok sjøfolk med riktig kompetanse, og satse på fleksible etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset maritim næring, sier Evelyn Blom-Dahl, fagdirektør næringspolitikk og kompetanse i NHO Sjøfart.

Viktig kompetanse på land

Per 2023 var det registrert 20 000 norske sjøfolk, og totalt 43 000 personer med maritime sertifikater som er tilgjengelig for arbeid i Norge, vel en fjerdedel av disse er over 60 år. De neste ti årene er det ventet at om lag 9000 norske sjøfolk går i land, både for å bli pensjonister og for å ta annet arbeid.

Om lag to tredjedeler av de som allerede har gått i land jobber fremdeles i maritim næring, og trekker frem spennende jobbtilbud eller familiehensyn som hovedmotivasjonen for å gå i land. 25 prosent av de som går i land fremhever dårlig arbeidsmiljø som en årsak til at de går i land.

– Vi må også arbeide for en positiv kulturendring som kan bidra til at flere ønsker å ha sin arbeidsplass på sjøen over tid, sier Blom-Dahl.

En tredjedel av de som har gått i land har jobbet 20 år på sjøen. Det er også verdt å merke seg at om omkring 42 prosent av sjøfolkene som i dag jobber på land har planer om å vedlikeholde sine sertifikater, uavhengig av om de ser for seg å jobbe til sjøs igjen eller ikke.

– De som skal inn i næringen må se at det å dra til sjøs i dag ikke nødvendigvis betyr at du skal ha en livslang karriere om bord på et fartøy. Du kan faktisk like gjerne bruke den kompetansen du erverver som navigatør eller maskinist på land, fordi den erfaringsbaserte kompetansen er like etterspurt på land som den er om bord i fartøyet, sier Sande.

I overkant av 80 prosent av bedriftene som har svart på undersøkelsen mener personer med praktisk og operasjonell erfaring fra sjø vil ha stor betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse frem mot 2030.

Det er forventes et økt behov for flere ansatte med operativ erfaring fra sjø i løpet av de neste årene, samtidig som det rapporteres om en økende bekymring rundt rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, forsterket av konkurranse fra andre næringer.

– Våre medlemmer har fremhevet frykten for å miste operasjonell kompetanse år etter år i vår egen medlemsundersøkelse. Hvis vi ikke tar utfordringene som pekes på alvorlig og ikke klarer å holde på sjøfolkene, risikerer vi å svekke en verdensledende norsk næring og gå glipp av viktige muligheter i det grønne skiftet – muligheter som kunne gitt oss flere fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Knut Arild Hareide, adm. direktør i Norges Rederiforbund.