KonKraft-rapport: Nedgang i maritime utslipp på norsk sokkel
Utslippene fra maritime operasjoner falt med syv prosent i 2023. Riggsegmentet bidro mest til nedgangen. Årets rapport inneholder for første gang detaljerte operasjonsdata for hver fartøysgruppe, og en ny prognosemodell for aktivitet frem mot 2035.
Energiminister Terje Lien Aasland fikk overlevert årets statusrapport fra Konkraft-samarbeidet. Fra venstre: Anne Jorunn Møkster, Terje Lien Aasland, Hildegunn T. Blindheim og Frode Alfheim.
Torsdag 20. juni overleverte KonKraft-partnerne sin årlige statusrapport på olje – og gassnæringens klimamål til energiminister Terje Lien Aasland.
Statusrapporten viser en nedgang i totale utslipp i 2023. 2030-målet er fortsatt mulig, men skal utslippene reduseres videre - fra dagens 11,5 Mt CO2e, til 6,8 Mt i 2030 - kreves raske avklaringer om nye tiltak og virkemidler. Se felles pressemelding fra Konkraft: I år avgjøres det om petroleumsnæringen når utslippsmålene for 2030
Utslipp fra maritime operasjoner ned 7 prosent
For 2023 er utslippene fra offshore maritime operasjoner estimert til 1,73 Mt CO2, en nedgang på 7 prosent fra 2022 og 18 prosent lavere enn i 2008.
Utslippene fra offshorefartøyene og tankskip har ligget nokså stabilt sammenlignet med foregående år, mens utslippene fra flyttbare rigger har sett en betydelig nedgang blant annet som følge av energieffektiviseringstiltak og erfaringsgevinster.
Ny innsikt i utslipp og aktivitetsmønster
I årets rapport har tilgang til nye data for offshorefartøyene første gang gjort det mulig å bryte driftstimer og utslipp videre ned på syv operasjonsmoduser og fire fartøysgrupper. Dette gir viktig innsikt i hvor utslippene forekommer og hvordan dette varierer innad i flåten.
Aktivitetsdataene viser at på tross av at totalutslippene fra offshoreskipene er uendret fra 2022, så er sammensetningen av aktive skipstyper i 2023 en annen, aktiviteten høyere, og utslippsintensiteten fortsetter å falle per skip.
Fra venstre: Anne Jorunn Møkster, Hildegunn T. Blindheim, energiminister Terje Lien Aasland, Frode Alfheim og Christine Korme.
Landstrøm og batteri viktige drivere – men bruken kan bedres
Utslippsintensitet i havn har sett en spesielt positiv utvikling og økende bruk av landstrøm er den viktigste driveren. For 2023 anslås landstrømutnyttelsen for offshorefartøy til 60 prosent av timene fartøyene tilbringer i havn; en økning på 7 prosent sammenlignet med 2022.
Anne Jorunn Møkster,administrerende direktør i Simon Møkster Shipping og styreleder i Rederiforbundets Offshore Service-gruppe, deltok i panelsamtale under rapportlanseringen. Hun påpekte at det bransjen har fått til mye ved hjelp av batterier og landstrøm, men at det fortsatt er store utslippskutt å hente her.
- Foreløpig har vi plukket relativt lavthengende frukt gjennom å benytte batterier og landstrøm. Men det er fremdeles mange kaier uten landstrømstilkobling , så det er enda mer å hente om vi får på plass det, sa hun.
Norsk sokkel står for en betydelig del av den globale bruken av batterihybride offshorefartøy. Over halvparten av de 107 batterihybride offshorefartøyene som var i operasjon globalt i 2023, opererte på norsk sokkel.
Brukerdata viser at enkeltfartøyer oppnår opp til 35 prosent forbedring i drivstoffbruk etter baterriinstallasjon, men også at gjennomsnittsforbedring for mange er godt under designmålsettingen på 15-20 prosent. Bedre rutiner, opplæring og bruk av analyseverktøy er avgjørende for å hente ut full effekt og utløse videre utslippskutt.
Samarbeid, deling og digitale verktøy
Årets rapport inneholder oppdaterte eksempler på hvordan logistikkplanlegging, digitalisering og ny teknologi bidrar til utslippskutt.
I sommer deltar en rekke av våre medlemsrederier, i samarbeid med VPS, i en kampanje hvor over 300 skip konkurrerer på å kutte utslipp, med mål om å til sammen spare 15,000 tonn CO2.
Status kan følges live på: https://summercampaign.maress.no/ '
Rammevilkår for videre utslippskutt
Særlig viktig for bransjens klimaarbeid videre i 2024 blir utformingen av varslede lav- og nullutslippskrav for offshorefartøy fra henholdsvis 2025 og 2029, og utformingen av et maritimt klimapartnerskap mellom bransjen og myndighetene.
– Utslippene fra offshorefartøy er på vei ned. Tiltak som landstrøm og energieffektivisering gir resultater, men store deler av omstillingen gjenstår. Framover er det viktig at lavutslippsløsninger på fartøy blir brukt i enda større grad og da trengs det virkemidler for å få det volumet vi trenger, sier Viggo Bondi, konst. administrerende direktør Rederiforbundet.
Datagrunnlaget i årets rapport og prognosearbeidet på fremtidig maritim aktivitet vil være et viktig underlag i de politiske diskusjonene.
Terje Lien Aasland og Anne Jorunn Møkster under rapportlansering.
Hva er KonKraft
Olje- og gassindustrien i Norge lanserte i januar 2020 ambisiøse klimamål om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 og ned mot null i 2050 sammen med KonKraft-partnerne. KonKraft legger i den videre oppfølgingen mot måloppnåelse i 2030 til grunn Stortingets mål om 50 prosent.
Hvert år skal KonKraft rapportere på status knyttet til måloppnåelse både når det gjelder utslippsreduserende tiltak og status for utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger og nye verdikjeder som hydrogen, karbonfangst og –lagring og havvind. Statusrapporten som legges fram nå er den fjerde i rekken.
KonKraft består av NHO, LO, Offshore Norge, Norsk Industri, Industri Energi, Fellesforbundet og Norges Rederiforbund.