En ny verdensorden krever et tettere forhold til EU

I 2024 økte inntektene til Rederiforbundets medlemmer med totalt fem prosent, til 339 milliarder norske kroner. Dette er noe lavere enn fjorårets vekstforventninger og en mer moderat vekst enn de siste årene. Omsetningstallene er fremdeles på et høyt nivå, men veksten stabiliseres.

Den samlede veksten for 2025 ventes å bli på seks prosent.

Sterkere europeisk tilknytning

Rederiforbundets medlemmer, norskkontrollerte rederier i utenriksfart, har de siste årene manøvrert i en verden som i stadig større grad deles langs sikkerhetspolitiske linjer, samtidig som den internasjonale verdensordenen er under press.

–         De internasjonale spillereglene skipsfarten er avhengige av er i endring, og viktige strukturer står i fare for å rakne. Frihandel og nedbygging av handelsbarrierer har vært avgjørende for de siste tiårene med økonomisk vekst. Nå beveger vi oss mot en tid med mer proteksjonisme, noe som ikke bare rederiene, men hele verdensøkonomien vil tape på, sier Knut Arild Hareide, adm. direktør i Norges Rederiforbund.    

Til tross for at skipsfarten er svært tilpasningsdyktig, fremgår det av konjunkturrapporten at 60 prosent av rederiene blir påvirket negativt av proteksjonisme. Dette gjelder særlig rederiene som seiler interkontinentalt og rederiene som opererer i Europa.

–         Med mer proteksjonisme og uforutsigbarhet fra nære handelspartnere er det viktigere enn noen gang at Norge fremmer og forsvarer egne interessert og verdier. Som en liten og åpen økonomi trenger vi en mer ambisiøs europapolitikk og å knytte oss tettere til EU. Et viktig skritt vil være å ta ned etterslepet av EØS-regelverk og hegne bedre om vår viktigste frihandelsavtale, EØS-avtalen, sier Hareide.    

Europa er et av våre viktigste markeder, og et flertall av medlemmene anser EØS-avtalen som viktig for sin virksomhet. Målt i markedsverdi er den norske flåten, etter den greske, nest størst i Europa. Vi er også tredje største leverandør av maritim transport til EU, kun overgått USA og Storbritannia.

Norsk skipsfart er dermed en sentral bidragsyter til europeisk konkurransedyktighet, samfunnsberedskap og forsyningssikkerhet. Ikke minst er den norske flåten kritisk for europeisk energisikkerhet, som en ledende aktør i utvinningen av olje, gass og kraft fra havvind i Europa.

For første gang siden 2014, er offshoresegmentet i 2024 på et høyere nivå enn før oljekrisen med en omsetning på 105 milliarder kroner. Aktivitetsnivået i segmentet drives av fortsatt økt etterspørsel etter norsk olje og gass, i stor grad drevet av frafall fra russisk energiforsyning til det europeiske markedet. For 2025 forventer segmentet en videre vekst på 10 prosent.

USA-Kina rivalisering bekymrer

Økt grad av rivalisering mellom USA og Kina gir grunn til bekymring og kan påvirke norske rederiers aktivitet i disse to landene.

Tiltak mot eller restriksjoner på skipsbygging i Kina vil kunne ramme norske skipsfartsinteresser bredt siden næringen både avhenger av kinesisk skipsbygging og henter en svært stor andel av sin omsetning fra utenlandske markeder.

Kina og Sør-Korea er landene norske rederier bygger flest skip i. Utenriksrederienes ordrebok, som har en totalverdi på 140 milliarder kroner, bestod per 1. januar 2025 av 143 skip, hvorav 45 prosent av fartøyene bygges i Kina.

Rederiene planlegger å bestille flere skip

Til tross for geopolitiske spenninger er aktiviteten i samtlige segmenter høy, og totalt sett opplever 60 prosent av rederiene at kapitaltilgangen er god. Det er det høyeste nivået på ti år.

De neste fem årene vurderer rederiene å bestille ytterligere 252 skip og rigger, opp fra fjorårets anslag på 191 skip og rigger.  Av disse er 52 av 110 planlagte offshoreservice-skip tiltenkt havvindsegmentet.