Norske rederier tror på vekst, tross urolige tider
Rederiforbundets medlemmer er bekymret for utviklingen i verden, men tror samtidig på vekst i egne markeder.
Siden Rederiforbundet i 2018 begynte å kartlegge rederienes planer for bygging av skip, har det aldri vært registrert så høye ambisjoner som i 2023. De neste fem årene planlegger rederiene å bygge totalt 215 skip hovedsakelig innenfor deep sea (interkontinental skipsfart) og offshore service (som også inkluderer skip til havvind).
Norges Rederiforbunds årlige konjunkturrapport viser at de samlede inntektene til rederiene organisert i Rederiforbundet økte med om lag 25 prosent i fjor. Det er ventet videre inntektsvekst i 2023. Etterspørselen etter skip og maritime tjenester har økt i både 2021 og 2022, med henholdsvis 6,1, og 5,9 prosent. Det økende aktivitetsnivået og forventninger om ytterligere vekst, gir seg utslag i rederienes ambisjoner om å bygge nye skip.
- Rederiene er navet i den maritime næringen og det er derfor positivt at medlemmene ser optimistisk på fremtiden. Det har imidlertid bredt seg stor usikkerhet om den politiske stabiliteten i rammevilkårene her i Norge. Det er derfor avgjørende at regjeringen holder stø kurs og sikrer stabile, konkurransedyktige rammevilkår. Den økte arbeidsgiveravgiften må tas ned som lovet til neste år, regjeringen må ta rammevilkårene for norsk privat eierskap på alvor og forslaget om å avvikle rederiskatteordningen må raskt legges i skuffen, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund og legger til;
-Rederiskatteordningen bygger på samme ordning som ellers i Europa og er avgjørende for å sikre konkurransekraft for norske rederier. Tall for konjunkturrapporten viser full enighet om at denne ordningen er en avgjørende forutsetning for konkurransekraften. Skatteutvalgets forslag om å avvikle ordningen har ført til unødvendig usikkerhet som bør avklares så raskt som mulig.
Store klimaambisjoner
Maritim næring har store ambisjoner for grønn omstilling og norske rederier er helt i tet i arbeidet med nullutslippsløsninger og grønn omstilling. På dette området viser hele den norske maritime klyngen, med rederier, verft, utstyrsleverandører, sjøfolk, klasseselskap og øvrige tjenester stor vilje og evne til å utvikle nye løsninger som er ledende i verden.
Tall fra Konjunkturrapporten viser at 77 prosent av rederiene tror de vil være klimanøytrale i 2050, i tråd med Rederiforbundets klimastrategi. Samtidig mener hele 94 prosent av medlemsrederiene at dagens virkemiddelapparat ikke er rigget for å skalere opp teknologi og løsninger for det grønne skiftet.
- Virkemiddelapparatet trenger flere verktøy i verktøykassen. Differansekontrakter, fond for grønne maritime løsninger og risikoavlastning for å investere i teknologi som reduserer CO2-utslipp er helt nødvendige virkemidler for å få fart på det grønne skiftet, sier Solberg og legger til;
- Det er havet vi kan i dette landet. Norge har store muligheter for grønn næringsutvikling som bidrar til både lavere utslipp, jobbskaping og verdiskaping. Maritim næring er i front på de grønne løsningene, men vi trenger også politikk og vilje til å bruke markedsmekanismene effektivt for å sette fart på utviklingen. Vi har gode løsninger for å finansiere piloter og banebrytende teknologi, men vi svikter når løsningen skal rulles ut i stor skala. Derfor må virkemiddelapparatet tilføres mer av inntektene som kommer inn fra høyere avgifter på klimagassutslipp. Dette gjelder også inntekter fra EUs kvotesystem når skipsfarten innlemmes fra 2024, sier Solberg.
Urolige tider
Russlands krig i Ukraina skaper stor usikkerhet og store utfordringer for norsk skipsfart. For næringen generelt innebærer det økte sikkerhetsutfordringer samt høyere kostnader i forbindelse med frakt. Betydningen av forsyningssikkerheten fra norsk sokkel har økt det siste året, og Norge er i dag den største leverandøren av naturgass til det europeiske markedet. Norsk skipsfart og maritim kompetanse er helt avgjørende for Norges rolle som en trygg og stabil leverandør av energi til Europa.
I tillegg til omfattende leveranser av gass gjennom rørledningene til kontinentet, er norske og norsktilknyttede rederier blant de største aktørene innen leveranser av LNG og re-gassifisering (FSRU), og utgjør i dag en avgjørende strategisk kapasitet for å sikre energiforsyningen til Europa.
- Dette er et godt eksempel på hvordan norske rederier bidrar til å trygge energisikkerheten i Europa ved å øke leveringskapasiteten til det europeiske gassmarkedet. Uten norsk skipsfart ville Norge i praksis ikke ha vært i stand til å forsyne Europa med energi. Vi er svært stolte av våre medlemmer, deres ansatte og hele verdikjeden som gjør dette mulig. Dette understreker behovet for å sikre næringen stabile og konkurransedyktige rammevilkår, og å ivareta norsk privat eierskap, sier Solberg.
Om konjunkturrapporten
Norges Rederiforbund lanserer hvert år en konjunkturrapport. Konjunkturrapporten er Norges største maritime barometer, og er en temperaturmåler på hvordan det har gått i maritim næring og hva utsiktene er for fremtiden, både med tanke på arbeidsplasser og verdiskaping til næringen som helhet.
Med en verdiskaping på 175 milliarder kroner og nesten 88 000 mennesker sysselsatt, er maritim næring en av de største og viktigste næringene i Norge. Næringen er i stor grad en distriktsnæring, og over 90 prosent av de maritimt sysselsatte jobber utenfor Oslo.
Maritim næring er blant de næringene i landet som er mest utsatt for internasjonal konkurranse, og konjunkturrapporten er et viktig innblikk i utviklingen til de globale markedene.