Forsvarskommisjonen: Behov for omfattende maritim satsing

Forsvarskommisjonen har levert sin rapport (NOU 2023:14) til regjeringen. Kommisjonen fastslår at Norge nå befinner seg i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon og at vår nåværende forsvarsevne ikke svarer til omgivelsesbildet og fremtidens utfordringer.

Som ett av tre sentrale grep for å styrke forsvarsevnen og forsvaret av Norge, mener Kommisjonen at det er behov for et strategisk veivalg og omfattende satsing på det maritime domenet. Satsingen omfatter alle Forsvarets grener og kapasiteter og et styrket samarbeid med sivile aktører og næringslivet innen rammen av Totalforsvaret. 

I rapporten heter det at utfordringsbildet Norge står overfor de 10-20 neste årene peker i maritim retning. Det vises blant annet til at sjøveien er avgjørende for å sikre forsyninger til Norden og at norsk petroleums- og kraftproduksjon er blitt stadig viktigere i sikringen av energi til Europa. Nordsjøen vil bli en fremtidig energi-hub for hele av Europa og av avgjørende betydning for oss og våre allierte. Norge må sammen med sine allierte, prioritere evne til å beskytte maritim infrastruktur. 

Med flere åpne havområder i Arktis og vår grense til Russland er også Nordområdene i stigende grad strategisk viktige og utsatte. Økt internasjonal bekymring og interesse for nordområdene må tas på alvor. Sjøforsvaret bør videreutvikles slik at Norge fortsatt kan ta ansvar i nordområdene. Dette vil kreve mer militær tilstedeværelse, mener kommisjonen. 

Rapporten påpeker også at Norge er en hav- og kystnasjonen der handel og verdiskaping er basert på fri tilgang til sjøveien og norske havner. Eller sagt på en annen måte; utsiktene for stabilitet og lavspenning i norske nærområder er dårligere enn på lang tid samtidig som norsk verdiskaping i de samme område aldri har vært større. 

Samarbeid med næringsliv og industri 

Forsvarsevnen har store mangler mener kommisjonen, og går inn for en bred maritim satsing i den videre styrkingen av forsvaret. Denne satsingen bør omfatte hele forsvaret og samarbeid med næringsliv og industri. Den innebærer blant annet utvikling av en ny overflatestruktur for Sjøforsvaret med et høyt antall standardfartøyer som kan utvikles og driftes i tett samarbeid med sivil industri.  Kommisjonen anslår pris på løftet til 300-350 milliarder kroner over en tiårs periode.

I denne sammenheng blir det fremhevet at samarbeidet med skipsfartsnæringen og handelsflåten ytterligere bør styrkes på flere områder for eksempel hva gjelder maritim logistikk og flytting av utstyr langs kysten. Norge har lange tradisjoner for offentlig-privat og sivilt-militært samarbeid innenfor maritim næring, samt særegne fortrinn og veletablerte samarbeidsmekanismer som kan trekkes på i dette arbeidet. 

Totalforsvarsordninger 

Norge besitter store maritime ressurser som må forsvares. Tilgangen til kysten vil bli avgjørende i en eventuell krig, heter det i rapporten. I denne sammenhengen er totalforsvarordninger med maritime aktører viktige. Dette gjelder blant annet en unik krigsforsikring gjennom DNK, muligheten for strategiske partnerskap med aktører i næringen, lovhjemler for rekvisisjon og beredskapsavtalen med Rederiforbundet og Nortraship-ledelsen, som Kommisjonen også anser at kan videreutvikles og moderniseres. 

Norges Rederiforbund vil studere rapporten og avgi høringssvar når NOUen sendes på høring.