Budsjetthøring 2024: Differansekontrakter blir helt sentralt for å lykkes med klimamålene

Norske rederier har høye klimaambisjoner, og medlemmene i Rederiforbundet har som mål å være klimanøytrale i 2050. I sommer vedtok også IMO historisk ambisiøse mål for den globale skipsfarten, og klimakravene som møter næringen gjennom EUs ulike initiativer bidrar til at farten på klimaarbeidet øker.  

Omstillingen til mer miljøvennlige alternativer krever nye virkemidler som reduserer kommersiell risiko. 

Differansekontrakter er et viktig verktøy  

I fjorårets budsjett vedtok Stortinget at regjeringen måtte utarbeide en plan for differansekontrakter. Til dette peker regjeringen på EU, og mener at det å knytte seg til Den europeiske hydrogenbanken oppfyller intensjonene bak differansekontrakter.  

Å ensidig lene seg på deltakelse i EUs hydrogenbank er lite ambisiøst, og det er en måte å omgå Stortingets anmodningsvedtak på. Vi har derfor en sterk forventning om at r dette følges opp i forbindelse med budsjettet for neste år, sa Solberg.  

Det er utbredt enighet om behovet for differansekontrakter i nærings- og organisasjonslivet, fra drivstoffprodusenter til klimabevegelsen og drivstoffbrukere.   

Store prisforskjeller mellom fossilt drivstoff og alternativ energi, kombinert med usikkerhet om marked og infrastruktur, gjør at beslutninger om investeringer i ny teknologi eller bestilling av nye skip, utsettes. 

Differansekontrakter vil derfor være et svært viktig virkemiddel for å bygge bro mellom fossilt drivstoff og alternative energiløsninger.  

Rederiforbundet mener regjeringen må innføre differansekontrakter som sikrer økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff med mål om etablering av ordningen innen utgangen av 2024. 

EUs kvotehandelssystem åpner for nye klimasatsinger  

Det er avgjørende at norsk skipsfart blir en del av EUs kvotehandelssystem(EU ETS) fra 2024, og Rederiforbundet er glade for at det i forslaget til statsbudsjett legges opp til det. Nå må vi avklare hvordan kvotemidlene skal brukes.  

Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter, de må etter Rederiforbundets syn øremerkes grønn omstilling i maritim næring. 

Vi vet at andre EU-land er forpliktet til å bruke EU ETS-midler på klimatiltak, og Norge risikerer å tape konkurransekraft dersom vi legger oss på et lavere ambisjonsnivå. 

Rederiforbundet mener at innbetalinger fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å opprette et fond, som kan bidra med kapital til CO2-reduserende tiltak i næringen, samt til differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.   

Virkemiddelapparatet må tilrettelegge for skalering av grønn teknologi  

Enova er et sentralt verktøy for omstillingen av maritim sektor. Ordningen bidrar til pilotprosjekter og utviklingen av ny teknologi. Utfordringen er at teknologier anses for å være modne for markedet før de er konkurransedyktige.  

For å sikre at nye grønne løsninger vinner frem i markedet er det nødvendig at den offentlige støtten også bidrar til skalering av teknologier. Slik kan løsninger utviklet gjennom nevnte støtteordninger også bli konkurransedyktige og faktisk tas i bruk. På den måten kan ny teknologi utkonkurrere mindre klimavennlige løsninger. 

Det er løsningene som kan skaleres som sikrer at utslippsreduksjonene realiseres i store volum, ikke pilotene. 

Rederiforbundet mener det er behov for en gjennomgang av det klimaspesifikke virkemiddelapparatet, og at det i Enovas mandat tydeliggjøres en forventning om virkemidler som sikrer skalering av teknologi.