Åpning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel
Et bredt flertall på Stortinget bestående av Ap, Sp, Høyre og FrP ble 5. desember 2023 enige om å åpne opp deler av norsk kontinentalsokkel for havbunnsmineralvirksomhet. Norges Rederiforbund er svært fornøyd med at det er oppnådd bred enighet på Stortinget om et forsvarlig rammeverk som både sikrer at miljøhensyn ivaretas i hele prosessen, at Norge får mer kunnskap om mineralforekomster, miljø og artsmangfold på dyphavet, samtidig som aktører i næringen får tilstrekkelig forutsigbarhet for å investere i en ny næring som kan bidra til stor verdiskapning i fremtiden.
De politiske partiene understreker at føre-var prinsippet har vært avgjørende i forhandlingene. Det pekes videre på at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til miljøforhold i dyphavsområder og konsekvenser av en utvinning. Denne usikkerheten medfører derfor at de har blitt enig om at regjeringen skal sende de første utvinningsplanene til Stortinget for godkjenning. Målet for partiene er at rammeverket for mineralvirksomhet på norsk sokkel skal bidra til høye miljøstandarder for slik virksomhet også internasjonalt, med utgangspunkt i Norges unike tradisjon og kunnskap om bærekraftig forvaltning av havområder og virksomhet på sokkelen.
Forsyning av viktige metaller foregår i dag fra et fåtall land. For å gjennomføre det grønne skiftet trengs det betydelige mengder av metallholdige mineraler. Mangeårig norsk forskningsaktivitet og myndighetenes ressurskartlegging av de dypere delene av norsk kontinentalsokkel har påvist interessante forekomster av havbunnsmineraler i form av sulfider og manganskorper. Norge er godt posisjonert til å ta del i denne utviklingen ved at vi har store sokkelområder, lang erfaring med ressursforvaltning og høyteknologiske miljøer innen olje og gass og maritim sektor.
Utlysning og prosess
Flertallet på Stortinget har besluttet at departementet lyser ut spesifikke områder for utvinningstillatelser, der den første fasen er en letefase, hvor private aktører kan sikre seg rettigheter. Det skal utformes et arbeidsprogram for letefasen, og Stortingsflertallet har tydeliggjort at det skal stilles krav til miljø og miljøkartlegging som en del av arbeidsprogrammet. Ved utlysning av areal skal det tydeliggjøres at hensynet til nasjonal sikkerhet vil være et kriterium ved tildeling av utvinningstillatelser. Dersom leteundersøkelser får mer alvorlige miljøkonsekvenser enn antatt, skal kravene til miljø og miljøovervåkning, både under og etter datainnsamlingen, skjerpes. De første planene for utvinning av havbunnsmineraler legges frem for Stortinget som proposisjon før departementet godkjenner utvinningsplanen etter havbunnsmineralloven §4-4. Regjeringen vil i proposisjonene til Stortinget om de første utvinningsplanene vise til følgende;
• Økt kunnskap om mulige konsekvenser på miljø, naturmangfold og annen næringsvirksomhet som fiskeri, med ulike teknologier for utvinning.
• Klare, etterprøvbare krav til en plan for utvinning, jf. havbunnsmineralsloven § 4-4, og godtgjøre at utvinningsplanene oppfyller disse.
• Nødvendige presiseringer av miljølovgivningen som gjelder for virksomheten så langt det er nødvendig.
I den prosessen det legges opp til vil staten sammenstille dataen fra egne og private kartlegginger, og etter hvert presentere et samlet oppdatert kunnskapsgrunnlag og konkrete krav for utvinning. Deretter kan aktørene levere utvinningsplaner til departementet og Stortinget for godkjenning. Det er kravene som er utformet av departementet som ligger til grunn for eventuell godkjenning. Det er viktig at kravene er tydelig og etterprøvbare, slik at det skapes forutsigbarhet for aktører som vil søke. Dersom strenge krav er tilfredsstilt, vil det godkjennes utvinning i enkelte områder hvor påvirkning på miljø er bærekraftig og forsvarlig.