De nye innleiereglene undersøkes av ESA
Rett før jul i fjor vedtok Stortinget vesentlige innstramminger i arbeidsmiljølovens regler om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Nå har EFTAs overvåkingsorgan ESA, på eget initiativ, opprettet sak for å undersøke om de nye reglene strider mot EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet.
Med den vedtatte lovendringen følger Stortinget opp regjeringens målsetning i Hurdalsplattformen om å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle i arbeidslivet, og styrke det tradisjonelle topartsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Endringene trer i kraft 1. april 2023.
Liv Minde, advokatfullmektig i Norges Rederiforbund, forteller at den endringen som får størst innvirkning på Rederiforbundets medlemmer er at det ikke vil være adgang til å benytte innleie ved arbeid av såkalt «midlertidig karakter», noe som omfatter typisk prosjekt- og sesongarbeid.
I tillegg til at forslagene vil ramme bemanningsbransjen hardt, vil innstrammingene redusere fleksibiliteten for virksomheter som opplever svingninger i bemanningsbehovet, noe som vil skape utfordringer for Rederiforbundets medlemmer i en tid hvor etterspørselen etter kompetent arbeidskraft øker.
- Som pekt på i våre høringssvar til de nye reglene, har våre medlemmer et stort behov for fleksibilitet for å klare å håndtere varierende oppdragsmengde med korte kontrakter, i sesonger og for å få tak i nødvendig kompetanse til et oppdrag. Bransjen er i stor grad anbudsbasert. Mange bedrifter har perioder hvor behovet for arbeidskraft er stort, mens det i andre perioder er roligere eller kanskje helt stengt, sier Minde
For å tilpasse seg svingningene må rederiene raskt kunne oppbemanne, og det kan være vanskelig å rekruttere ansatte for en kort periode.
Flere permitteringer
- Loven vil eksempelvis ikke lenger åpne for å leie inn et tredje crew for kortvarige oppdrag på norsk sokkel, ved slike behov må man enten inngå avtale med klubben og de tillitsvalgte, eller gå for andre løsninger, eksempelvis direkte midlertidige ansettelser, sier Minde.
Hun sier det med denne lovendringen er grunn til å vente økt bruk av både faste og midlertidige ansettelser, noe som igjen vil kunne medføre økt bruk av permitteringer og nedbemanning når bemanningsbehovet endrer seg.
- Dette er prosesser som er negative og krevende for enkeltansatte, bedriftens kapasitet og renommé i lokalsamfunn og media. I tillegg er de kostnadsdrivende. Det er vanskelig å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft, og det er ikke mulig å ansette for mange ved sesongvariasjon. Dette vil føre til at bedrifter ikke vil få nødvendig kompetanse, som igjen vil påvirke salg og kvalitet, sier Minde.
Hun fortsetter:
- Dette vil igjen kunne føre til knapphet på spisskompetanse i bransjen, og kompetanseflukt til andre bransjer. Det er et tankekors at lovforslaget og forskriften ikke sikrer mekanismer som bidrar til forskjellige tilknytningsformer i arbeidslivet. Dette svekker norske arbeidsgivere i den internasjonale konkurransesituasjonen og muligheten for flexicurity, i strid med vikarbyrådirektivet og EØS-avtalen. At ESA har gitt norske myndigheter en kort frist, til 10. mars for å svare ut en rekke omfattende, inngående spørsmål om vedtakene, vitner om hvor urimelig dette er.
Fremover vil innleie hovedsakelig være aktuelt i forbindelse med vikariater for ansatte som har fravær, i tillegg til i de virksomheter der det i tråd med arbeidsmiljølovens regler inngås avtale med lokale tillitsvalgte om utvidet adgang til innleie.
- Rederiforbundet undrer seg over at regjeringen velger å gå såpass mye lenger enn eksempelvis vårt naboland, Sverige, der bedrifter sikres nødvendig fleksibilitet for å ivareta konkurransekraft, innovasjon og fornuftig drift. Vi savner en helhetlig analyse og en kost-/nyttevurdering av innskjerpelsene opp mot konsekvensene for nærings- og arbeidslivet.
- Hvilke konsekvenser får brudd på innleiereglene?
- Konsekvensene er tredelte. Den innleide kan kreve fast ansettelse og erstatning, fagforeningene kan anlegge fastsettelsessøksmål med påstand om at innleiesituasjonen er ulovlig og Arbeidstilsynet kan ilegge dagbøter og overtredelsesgebyrer, sier Minde.
Kort overgangsvindu
Hun påpeker at overgangsperioden vil være kort - fra regelverket trer i kraft 1. april og frem til 1. juli, og sier selskapene bør bruke våren på å få oversikt over, og eventuelt oppdatere alle løpende og inngåtte innleieavtaler.
Hvis innleieavtalen løper utover 1. juli og gjelder arbeid av «midlertidig karakter», sier Minde det er tre ting som må vurderes:
- Kan dere bruke spesialistunntaket?
- Har dere mulighet til å inngå avtale med fagforeningen?
- Kan innleieavtalen sies opp?
For veien videre sier Minde det må sikres rutiner om årlige drøftelser om innleie, og at krav til årlige drøftelser om bruk av midlertidige ansettelser, deltid og tjenestekjøp som kan ha betydning for bemanningen må ivaretas.