Skyskraper: Klipperskipene konkurrerte om å komme først til London med årets te fra Østen og hadde derfor en enorm seilføring og høye master som «skrapte skyene», og ble derfor kalt skyskrapere. Klipperskipet Cutty Sark som nå ligger i Greenwich i London var bygget for dette formålet.

Kløpper: Mannskapet om bord på klipperskipene var det beste man kunne få tak i og ble kalt kløppere.

POSH – Port Out Starboard Home. Rike briter som reiste med P&O Lines til India foretrakk lugarer på babord side (port) på vei til India og styrbord side (starboard) hjem. Dette for å ha lugar på skyggesiden av skuta mesteparten av seilasen som var mer behagelig i varmen. Lugarer på skyggesiden kostet selvfølgelig mer enn lugarer på solsiden.

Overhaling: Krenging, av det engelske heel over. Når seilskuter skulle påsmøres bunnstoff ble de slept opp på beddingen og tvunget/krenget over på ene siden først og den andre siden senere for å komme til. Her stammer nok også ordet overhaling av en motor fra.

Omkalfatre: I dag betyr det å forandre noe helt eller fra grunnen av, eller å snu opp/ned på noe. Kalfatre er egentlig et sjøuttrykk som betyr å tette skjøtene (natene) mellom plankene i bordkledningen og på dekket med stry, og deretter tette med smeltet bekkitt eller lignende. Til å banke ned stry benyttes et kalfatjern. Omkalfatre er å tette skjøtene mellom bordene på nytt igjen.

På tampen: Sistemann ombord ved havneopphold kunne være så sen at de kom i det siste trosse/tamp ble halt om bord.

Sette alle kluter til: Gå for fulle seil

Loslitt: Lovart er den siden av seilene som alltid vender mot vinden på seilskuter og seilene ble mest slitt på denne siden

Fillene fyker: Seilene blåser i filler

Gå for stumpene: Seile med minste seilføring i storm, dvs bare nedre merseil – også kalt stumpene

Berge stumpene: betyr å ta inn alle de siste seilene, dvs stumpene

Gi opp: Svikte seilet så vinden ikke står i det mer, så det er mulig å berge det (få ned seilet). Samme på vanlig seilbåt da man slipper opp skjøte på bommen så seilet blafrer.

Oppgitt: Alle seil satt ut av funksjon

Skjerpe seg: Skjerpe/brase opp seilene. Da trimmer man seilene så langt opp mot langskips som mulig for å være klar for forandret vindretning. Skjerpet seil har godt utgangspunkt til å fange vind fra mange retninger. Evt. å krysse tett opp mot vinden.

Gjøre det skarpt: Være i stand til å seile tett opp mot vinden, altså god høyde.

Slå seg opp: Å slå en seilskute er arbeidskrevende og vanskelig. Det er spesielt vanskelig å slå/krysse i trangt farvann og det var kun de beste kapteinene som gjorde.

I ett strekk: Seile uten å slå. Vinden er fra en så gunstig retning at skuta kan gå f.eks. langs kysten av Sør-Amerika uten å slå. Da gikk skuta langs Sør-Amerika i ett strekk.

På forhånd: Når alle hender halte i samme tau sto lederen forrest – i forhånd – og bestemte takten.

På høy tid: Kommer fra den tiden da seilskutene måtte gå på høyvann for å komme ut. Engelsk high tide.

Flott: Få skuta flytende igjen etter grunnstøting → eng. afloat.

Som hakka møkk: En type last fra Sør-Amerika var guano (fuglemøkk) som ble brukt til høyt verdsatt gjødsel. Ofte måtte mannskapet hakke dette løs selv og fylle det i sekker. Dette var en drittjobb i varmen og det var om å gjøre å bli fort ferdig. Da gikk det som hakka møkk.

Bånn i bøtta: Etter lang tid til sjøs ble saltkjøttet bedervet, skipskjeksen full av mark og vannet råttent. Vannet kom om bord i tønner og man kan forestille seg kvaliteten når man nærmet seg bunnen i tønna.

Gå av stabelen: Skuta ble sendt av stabelen på beddingen og ut i vannet. Stabelen er tømmerstokker som skuta rulller ut i vannet på.

Slingringsmonn: Seilskuta ankres opp med litt avstand til andre skuter så riggen ikke hektes fast i andre rigger når de slingrer.

Skeie ut: Ferdig med vakt. Kommer av hollandske ordet for å skille arbeid og fritid.

Skippertak: Enkelte ganger var det nødvendig at skipperen måtte ta i et tak for å brase opp eller gi opp seilene i en storm. Dermed kom skipperen ned fra poopen og kastet seg på tauene. Når det nevnes at skippertak er et typisk norsk fenomen kan det komme av at de norske skutene var sørgelig bemannet og skipperen måtte ta i ett tak rett som det var.

En rød tråd: Den britiske marinen så seg lei på det store svinnet av tau så de la inn sitt eget merke i tauverket. Under produksjonen ble det lagt inn en råd tråd i en av kordelene, og dermed kunne stjålet tauverk avsløres.

Spant: Tidlig begynte man å tvinge unge trær i en bue så de vokste til den krokete formen som spant har. De ble sterkere, og det var arbeidsbesparende. Dette ble ofte gjort til neste generasjons båtbyggere. Uttrykket «den må tidlig krøkes som god krok skal bli» kommer fra denne tradisjonen.

Skrog: Kommer fra ordet skrott (dyreskrott). De eldste båtene ble bygget på ribber/ribben med hud over og derfor snakker vi fortsatt om skrog og skipshud. Huden ble naturlig nok sydd sammen med en søm, og uansett materialet så snakker vi fortsatt om å saumfare når vi inspiserer nøye f.eks. sveisesøm skipshuden.

Kilde:  Jon Winges bok, For bare stumpene, utgitt på Cappelen Damm i 2001 og ansatte i NR

Deling og utskrift

Del på Twitter
Del på Facebook
Del via epost
Print