Konjunkturbildet 2024
Verdensøkonomien
Aktiviteten i internasjonal skipsfart henger tett sammen med utviklingen i verdensøkonomien. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at verdensøkonomien vokste med 3,1 prosent i 2023, og forventer at denne veksten vil vedvare på 3,1 prosent i 20241. Dette er vesentlig lavere enn gjennomsnittet fra 2000 – 2019, som var på 3,8 prosent. Dette kan forklares med høye sentralbankrenter for å bekjempe inflasjon, tilbaketrekking av finanspolitisk støtte på grunn av høy gjeld som bremser økonomisk aktivitet, samt lav underliggende produktivitetsvekst. Hoveddelen av veksten er ventet å skje i fremvoksende økonomier, særlig i Asia, der de største driverne er Kina og India, hvor det forventes en vekst på henholdsvis 5,2 prosent og 6,5 prosent i 2024.
Verdenshandelen forventes å vokse med 3,3 prosent i 2024 og 3,6 prosent i 2025. Dette er lavere enn den historiske gjennomsnittsvekstraten på 4,9 prosent. Økte handelsforstyrrelser og geoøkonomisk fragmentering vil sannsynligvis fortsette å påvirke global handel. Disse prognosene bygger på forutsetninger om at både energipriser og råvarepriser vil reduseres inn i 2024 og 2025, og at sentralbankene i de store økonomiene vil redusere rentenivået de kommende årene.
Ifølge Clarksons Researchs Seaborne Trade Monitor fra januar 2024 har veksten i sjøtransporten i 2023 vært cirka 5 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 3 milliarder tonnmil, opp til totalt 62,3 milliarder tonnmil i 2023. Denne veksten er vesentlig høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene, som er på omtrent 2,5 prosent. Veksten drives i hovedsak av vekst i både råolje- og produkttank, samt gass. Også bilfrakt har hatt en vesentlig økning i 2023 på hele 15 prosent. I 2024 forventes det at veksten skal avta noe, ned til 2,7 prosent vekst i antall tonnmil. Dette er omtrent på gjennomsnittet for de foregående ti årene, og tilsvarer en vekst på i overkant av 1,6 milliarder tonnmil.
Omsetningstall
De samlede inntektene til rederiene organisert i Norges Rederiforbund har økt med over 10 prosent i 2023. Dette er helt i tråd med forventningene oppgitt i fjorårets konjunkturrapport, som forventet en vekst på 10 prosent i 2023. Den store veksten i inntekter skyldes i all hovedsak en betydelig omsetningsvekst på 27 prosent blant offshore service-rederiene.
Deep sea-rederiene har i 2023 en samlet omsetning på rett under165 milliarder kroner, opp fra 155 milliarder kroner i 2022. Dette segmentet hadde dermed en vekst på 6 prosent i 2023, som er en vesentlig lavere vekst enn rekordåret 2022 da veksten var på hele 33 prosent. Til tross for vesentlig lavere vekst, overgår 2023 forventningene segmentet hadde i fjorårets rapport, da de forventet en vekst på om lag 3 prosent i 2023.
Offshore service-rederiene har hatt en vesentlig omsetningsøkning i 2023, som følge av et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Aktivitetsnivået er primært drevet av en høy europeisk etterspørsel etter erstatninger for russisk olje og gass. I 2023 økte omsetningen i dette segmentet med 27 prosent, og totalomsetningen ble rett over 88 milliarder kroner. Denne omsetningsveksten er svært tett på segmentets forventninger i fjorårets rapport. Fremdeles har ikke omsetningen i offshore service-segmentet nådd nivået fra før oljekrisen i 2014. Samtidig forventer segmentet økt omsetning også i 2024, på om lag 11 prosent, noe som vil føre til at segmentet for første gang vil nærme seg en omsetning på nivå med 2014.
Også passasjerskipsrederiene har hatt en vekst på 6 prosent i 2023. Dette innebærer at omsetningen nå ser ut til å ha stabilisert seg på det normalnivået som var før pandemien. Samlet forventer segmentet en vekst på 21 prosent i 2024, og har dermed positive utsikter til økt aktivitet det kommende året.
I short sea-segmentet, som transporterer varer til, fra og i Europa, var 2023 mer å likne et normalår, med omsetningsvekst på rett over 3 prosent. Dette er en vesentlig redusert vekst sammenlignet med toppåret i 2022, da både omsetningen og ratenivået var særlig høyt som følge av stor aktivitetsvekst i kjølvannet av pandemien. Dette segmentet forventer en noe redusert omsetning i 2024 på 8 prosent, som følge av at aktiviteten er forventet å reduseres til et mer normalt nivå.
Riggselskapene har, nesten uten unntak, hatt en negativ omsetningsvekst siden oljekrisen i 2014. Denne nedgangen snudde i slutten av 2022, og 2023 overoppfylte forventningene i segmentet. Der segmentet i fjor forventet en nedgang i 2023 på 5 prosent, estimeres det nå at veksten faktisk ender på 2 prosent i 2023. Forventningene til 2024 er en ytterligere økning på 7 prosent, opp til en total omsetning på om lag 40 milliarder kroner.
Lønnsomhet
Det er store variasjoner mellom segmentene når det gjelder forventninger til driftsresultat i 2024. For rederiene samlet forventer over halvparten bedret lønnsomhet i 2024. Kun ett av seks rederier forventer redusert lønnsomhet.
Størst optimisme finner vi i offshore service-segmentet. Her oppgir fire av fem at de forventer et bedre driftsresultat i 2024 enn 2023. Det er naturlig å se forventningene om økt driftsresultat i sammenheng med at aktiviteten i energisektoren forventes å være høy gjennom året, med tilhørende høy etterspørsel etter tonnasje. En slik utvikling vil kunne by på et ratenivå som gir gode driftsmarginer.
Nytt av året er at også riggselskapene ser utsikter om en økt lønnsomhet i 2024. To av tre riggselskaper forventer bedret lønnsomhet det kommende året. Kun 7 prosent forventer redusert lønnsomhet i 2024. Dette samsvarer med situasjonsbeskrivelsen redegjort for i fjorårets rapport om at riggselskapene forventer at aktiviteten tar seg opp i 2024 og 2025.
Innen deep sea-segmentet har 2022 og 2023 vært sterke år, med stor omsetningsvekst og gode driftsresultater. Denne veksten knytter seg særlig til vekst i verdenshandelen i kjølvannet av pandemien, samt økt etterspørsel etter ikke-russisk energi i Europa. Dette ser ut til å stabilisere seg noe i 2024, og det er flere rederier som forventer svakere lønnsomhet enn rederier som forventer bedret lønnsomhet. Dog vil dette, for flere rederier, innebære at lønnsomheten fremdeles vil være god, men ikke på like høyt nivå som i rekordårene 2022 og 2023.
Også innen short sea-segmentet ser det ut til å normalisere seg i 2024. Det er omtrent dobbelt så mange som oppgir en forventning om svakere lønnsomhet enn det er rederier som forventer en bedring. Mye av forklaringen for dette ligger i at 2022 og 2023 har vært svært sterke år, med særlig høyt aktivitetsnivå og tilsvarende høye rater. Reduksjonen i lønnsomhet vil trolig innebære en stabilisering til et normalt nivå for driftsresultat for dette segmentet, og innebærer ikke nødvendigvis at dette segmentet vil se røde tall i løpet av 2024.
Innen passasjerskipssegmentet er det forventninger om bedret driftsresultat, som følge av en forventning om økt aktivitetsnivå.
Kapitaltilgang
I 2024 ser vi en vesentlig styrking av opplevd kapitaltilgang i samtlige segmenter. Fremdeles er det særlig offshore-segmentene som oppgir en krevende kapitaltilgang. Både offshore service-rederiene og riggselskapene har slitt med vedvarende svake driftsresultat siden oljekrisen i 2014. Til tross for at om lag fire av ti rederier i begge disse segmentene oppgir krevende kapitaltilgang, er det en vesentlig bedring fra foregående år, og den mest positive opplevelsen av kapitaltilgang siden 2015.
For transportsegmentene deep sea og short sea rapporteres det om en god kapitaltilgang, der hele syv av ti rederier i deep sea-segmentet og to av tre i short sea-segmentet oppgir en god kapitaltilgang. Opplevelsen av god kapitaltilgang bekreftes av at det også er innen disse segmentene vi ser mest optimistiske kontraheringstall. God kapitaltilgang er en viktig forutsetning for fornyelse av flåten, og er dermed et avgjørende bidrag i den grønne omstillingen i skipsfarten.
Opplagstall
Januar 2024 lå det totalt tolv skip og rigger i opplag. Det er utelukkende offshoresegmentene som har skip i opplag, med seks offshore service fartøy og seks rigger. Det lave opplagstallet er vesentlig bedre enn fjorårets forventninger om 28 skip og rigger i opplag. Både riggselskapene og offshore service-rederiene oppgir lavere opplagstall enn det de forventet i fjorårets undersøkelse.
Prognosen for utgangen av 2024 er en ytterligere reduksjon i rigger i opplag. Samlet er det forventning om ni skip og rigger i opplag. Opplagstallene er nå på et så lavt nivå at det ikke lenger gir mening å omtale det som en uutnyttet reserve på tilbudssiden. Som følge av de sterke markedene innen offshore, er det grunn til å anta at det er lite trolig at de skipene og riggene som nå fremdeles ligger i opplag vil inn i normal drift. Dette gjenspeiler seg også i kontraheringstallene, der en svært stor andel av offshore service-rederiene oppgir at de skal kontrahere skip de kommende fem årene.
Kontrahering og resirkulering
De optimistiske anslagene på omsetning, driftsresultat og kapitaltilgang gir også utslag i form av store forventninger om kontraheringer de neste fem årene. Rederiene vurderer nå å kontrahere totalt 191 skip de neste fem årene, med særlig overvekt innen deep sea og offshore service. Antall skip som oppgis at skal kontraheres de neste fem årene er noe lavere i 2024 enn i 2023. Dette kan skyldes flere faktorer, men mest sentralt er nok at det de siste årene er bygget opp en stor ordrebok, samt at det er et mindre utvalg respondenter i årets undersøkelse enn i fjor, og dermed færre rederier som rapporterer forventede kontraheringer.
Det er grunn til å anta at kontraheringsplanene vil skape økt aktivitet i hele den maritime klyngen, og økt skipsbygging i offshore service-segmentet vil også kunne innebære en kjærkommen aktivitetsvekst på de norske verftene de kommende årene.
Det er særlig innen offshore service at veksten i kontraheringsplaner har vært størst de siste to årene. To av tre rederier har nå planer om å kontrahere skip. Fra å ha planer om 25 skip i 2020, har segmentet nå planer om å bygge 76 skip de kommende fem årene.
Hele 44 av disse skipene er tiltenkt operasjoner innenfor havvind.
Også blant deep sea-rederiene har det vært en stadig økende tendens. Nå vurderer rederiene i dette segmentet å bygge 91 skip. Ni av ti rederier innen offshore service og deep sea oppgir også at de vil utstyre skipene med teknologi som er klar for klimanøytrale løsninger.
Innen short sea-segmentet er det vesentlig færre rederier som går med kontraheringsplaner, og antall skip rederiene vurderer å kontrahere er lavere i 2024 enn det har vært siden Rederiforbundet begynte denne kartleggingen i 2018. Nå oppgir rederiene i dette segmentet at de vurderer å bygge 18 skip de kommende fem årene. Det er grunn til å anta at en del av årsaken til denne nedgangen skyldes at short sea-segmentet har hatt en omfattende flåtefornyelse de foregående årene, og dermed har tatt ut en del av de planene som har foreligget.
Vi ser også at resirkuleringstakten er vedvarende lav. Det skal knapt resirkuleres skip, og totaltallet for samtlige segmenter er to skip. Den lave resirkuleringstakten de siste årene er et klart tegn på at markedene, og særlig markedene innen offshore, nå har bedre balanse.
Bruk av norske verft
Norske rederier ønsker i stor grad å benytte seg av norske verft. Særlig ser vi dette innen offshoresegmentene og short sea. Samtidig er det et gap mellom ønsket om å bruke norske verft og hvorvidt norske verft faktisk anses som aktuelle. Dette gjør seg særlig gjeldende innen short sea-segmentet.
Short sea-segmentet har tidligere kartlagt potensialet for å bygge skip ved norske verft, men har måttet konkludere med at norske verft er vesentlig høyere priset enn konkurrerende verft både i Europa og Asia. Tre av fire rederier oppgir at kostnader er en barriere for å ta i bruk norske verft. Dette er den største barrieren for bruk av norske verft.
Den nest største barrieren for å ta i bruk norske verft er kapasitet. Om lag halvparten av rederiene oppgir kapasitetsutfordringer som en barriere. I stor grad handler det om at verftene ikke bygger den type skip som etterspørres, eller ikke har stor nok tørrdokk for å håndtere de skipsstørrelsene som går i deep sea.
