Klimaagendaen akselereres med nye reformer

– Et av prestisjeprosjektene til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har vært det grønne reformprogrammet, European Green Deal. Det blir virkelig spennende å se innspurten i denne kommisjonens periode før valget i Europaparlamentet. Det interessante vil være å se hvilke grep man mener må tas for å få enda mer fart på de grønne reformprosessene, sier Maria Varteressian,  statssekretær i Utenriksdepartementet.

Grønn omstilling, skipsfart og havområdene har vært hennes arbeidsområder i flere omganger. Først i Klima- og miljødepartementet, så fulgte to år i politisk ledelse som politisk rådgiver for tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Nå er hun statssekretær for Barth Eide som utenriksminister.  

– Som politisk rådgiver på energi og miljø var grønn skipsfart og hav en del av porteføljen min. Jeg hadde mye kontakt med Rederiforbundet, som er en viktig aktør og premissleverandør for å få skipsfarten i front av den grønne omstillingen. En så global næring kan virkelig være med å gjøre en forskjell i dette arbeidet, sier Varteressian.  

Et oppdatert klimamål?  

I 2023 ble det publisert statusrapport for europeisk klimapolitikk. Den viste hvordan man ligger an med klimamålene som ble satt i den globale Paris-avtalen.  

– Rapporten kom ikke med store overraskelser. Oppdraget var å vurdere om verden er på rett kjøl til å nå klimamålene. Svaret var at det går for sakte med utvikling av politikk som får utslippene raskt nok ned. Dette gjelder også Europa, og det sier jo mye om hvor krevende det er med treffsikre tiltak, sier Varteressian. 

Samtidig peker hun på at grønn omstilling, inklusive i i skipsfarten, har ført til noen grep som fungerer.  

– Sett fra norsk ståsted har reformprosessene vært vellykkede. EU har blitt en sentral aktør og pådriver på den globale miljø- og klimapolitiske agendaen. Det som har vært et fungerende kvotemarked, ETS, har bare fått enda mer fart og bredde. Det har blitt dyrere å slippe ut klimagasser og man har jobbet for å få på plass virkemidler som gjør det lettere å la være. Samtidig har man sett grundig og helhetlig på hvordan omstillingen kan bli rettferdig for folk, land og næringsliv, sier Varteressian.  

Samspill og samkjøring er nøkler slik hun har erfart klima- og miljøarbeidet.  

– Parallelliteten og samtidigheten i tilnærmingen går igjen i EUs grønne giv. Alle verdikjedene må koordineres på det nødvendige for å kunne nå 1,5 graders ambisjonen og nøytralitetsmålet i 2050.  

Hun trekker frem positive trekk som gir grunn til håp for arbeidet i 2024. 

– Grundigheten, omfanget og ambisjonen man har gått til verks med og gjennomført på samtlige av politikkområder på European Green Deal, er virkelig imponerende. Denne grønne given har bidratt til å få i gang et slags kappløp mot toppen der grønn omstilling står i kjernen av moderne økonomiers vekststrategier, noe som ikke minst berører grønn omstilling innen skipsfarten, sier Varteressian.  

Det som har skapt «racet mot toppen» rundt klimaambisjonene er reformene som gir økonomi i den grønne satsingen.  

– Når man går for lavutslipp er det ikke bare fordi dette er det moralsk riktige, men fordi deg er dette som er lønnsomt når videre vekst skal være grønn og i tråd med en nullutslippsframtid. I denne sammenheng har EU og politikkutviklingen med European Gren Deal i kjernen, vært noe av motoren, sier Varteressian.  

Klimapolitikk og fornybaromstilling er geopolitikk 

Et spenningsmoment hun følger er hvordan klimapolitikken utvikler seg som en del av det geopolitiske spillet.  

– Russlands angrepskrig krig mot Ukraina utløste et umiddelbart behov for å erstatte russisk gass i den europeiske energimiksen. Norge stilte opp med å øke vår produksjon og leveranser så mye som mulig. Samtidig iverksatte EU en rekke tiltak som også skulle virke på lengre sikt, med fokus på fortgang i omstillingen bort fra fossil energi. RePowerEU, som siktet på å akselerere omstilling av europeisk energisektor, er et eksempel på dette, sier Varteressian.  

Hun nevner Inflation Reduction Act i USA. 

– Den er egentlig en kjempe-klimapakke. Det gir en mer offensiv tilnærming til hele den globale omstillingen, sier Varteressian.  

Skipsfarten i front 

Etter år med arbeid fokusert på kvoter og grønne korridorer i skipstrafikken, ser hun at næringen har tatt en offensiv rolle i det grønne skiftet. 

– Skipsfarten, som er den mest globale av alle næringer, seiler i front av det grønne skiftet. Det snakkes kombinasjonsmotorer, hydrogen, ammoniakk, batterier og flere ulike drivere. Næringen bryter ned teknologiske barrierer og baner vei, sier Varteressian.  

Miljøpolitikk som geopolitisk lim 

Et eksempel er det norske rederiet Höegh Autliners som kom i rampelyset under COP28 i Dubai i 2023. Rederiet har en ny generasjon bilskip under bestilling som gjør de i stand til å tilby karbonfri frakt fra 2027. Deltakelsen i Dubai var midt i blinken for rederiet. De fikk direkte kontakt med beslutningstakere med tanke på å påvirke rammebetingelser for at det grønne alternativet skal være attraktivt for kunder.  

Klimatoppmøtet i Dubai tiltrakk seg flere statsledere og konsernsjefer enn noen gang tidligere.  

– Klimatoppmøter fungerer nå også som møtearenaer for å ta en fot innom mange andre problemstillinger. Jeg tror det var høyere nivå på deltakelsen i Dubai enn på høynivå-uka i New York under FNs generalforsamling. Det vitner om at miljødiplomatiet i aller høyeste grad er blitt et omdreiningspunkt for det som skjer geopolitisk, sier Maria Varteressian.