– Halvparten av jordas befolkning skal gå til valg

– Hvem som blir valgt vil påvirke Norge og Europa. Valgresultater er blant spenningsmomentene for 2024, sier Ine Eriksen Søreide, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.  

I mars er det valg av president i Russland. I april/mai er det valg i India med 1,4 milliarder innbyggere. Valget til Europaparlamentet skjer i juni, mens presidentvalget i USA kommer i november.  

– Uansett hvem som blir president i USA, og uansett hvordan Europaparlamentet blir satt sammen, vil de på ulike måter påvirke norske interesser, sier Eriksen Søreide.  

Polarisering og overraskelser 

Hun og kollegene forbereder seg på overraskelser.  

– Ambassadene våre jobber på høygir i valgkamper og i forkant av valg for å gjøre norske myndigheter best mulig posisjonert til å forstå de politiske strømningene. Samarbeidet med Rederiforbundet er viktig fordi de har kontaktpunkter også i land der Norge ikke har ambassader eller annen representasjon, sier Eriksen Søreide. 

Kunnskapen om både valgenes vinnere og tapere er nyttig for Norge.  

– Arbeidet i forkant er nødvendig for å kunne forutsi hvordan valgresultatet kan ha betydning for det bilaterale forholdet, eller samarbeidet i en organisasjon, sier Eriksen Søreide.  

Hun vil ikke spå utfallet av det store valgåret og de enkelte valg.   

– Det skal mye til om man gjennom de valgene som nå skal gjennomføres får et helt nytt landskap, men det vil komme overraskelser. Det skjedde i Nederland på tampen av 2023. I Polen kom det en overraskelse med motsatt fortegn, slik jeg betrakter det, sier Eriksen Søreide.  

Økt polarisering er en trend analytikere peker på.  

– I USA er ikke polarisering noe nytt. Der har det vært et veldig polarisert politisk landskap i mange år, og demokrater og republikanere har i stadig mindre grad greid å finne sammen i politiske kompromisser. Så kom Trump og brukte polariseringen på en annen måte enn man har sett før. Flere trodde at da Joe Biden vant valget ville polariseringen forsvinne, men det har den jo på ingen måte gjort. Jeg mener det også var usannsynlig at det ville skje, for dette handler om en politisk polarisering over lang tid. 

– Under pandemien ble det for eksempel et politisk statement om du gikk med munnbind eller ikke, om du vaksinerte deg eller ikke. Alt får en slags politisk dimensjon, sier Eriksen Søreide.  

Hvordan forbereder Norge seg på om den ene eller andre vinner valget i USA? 

– Norge har alltid vært veldig flink til å pleie kontakter på begge sider av det politiske spekteret i USA, både gjennom samarbeid og kontakt med den til enhver tid sittende administrasjon, direkte politiske kontakter og via møter i Kongressen. Det andre har vært kontakter med tenketankmiljøene. Der kan man møte mennesker som skal inn i administrasjonen på begge sider. Cirka 4000 byråkratiske stillinger skiftes ut ved hvert valg i USA, sier Eriksen Søreide. 

Nordområdene, kriger og klima  

På spørsmål om tendenser hun ser i det politiske landskapet for 2024, er utviklingstrekk i nordområdene nært.  

– Nordområdene øker i strategisk betydning for Russland. Landet tar store tap på hærsiden i krigen i Ukraina, mens luft- og sjøstyrkene deres er nesten uberørte så langt. Både store deler av luft- og sjøstyrkene og de kjernefysiske styrkene deres har hovedbase og hovedoperasjonsområder ut fra Kolahalvøya, sier Eriksen Søreide. 

Det andre perspektivet i nordområdene er at Sverige og Finland går med i NATO.  

– Det betyr også at Norge blir det viktigste mottaksområdet for allierte forsterkninger, ikke bare til oss selv, men også til Finland, Sverige og Baltikum. Veldig mye vil komme på kjøl via sjøveien til Norge. Russland har alltid hatt nordområdene og Nord-Atlanteren som et strategisk viktig område hvor de for eksempel kan avskjære allierte forsterkninger til Europa. I russisk doktrine har ikke dette blitt mindre viktig, sier Eriksen Søreide.   

Isen i nordområdene trekker seg tilbake og øker størrelsen på havområdene.  

– Klimaendringene åpner for flere seilingsruter både militært og kommersielt. Mange har ventet lenge på at det skal bli mer kommersiell trafikk i havområdene nord, men så langt er forsikringene for dyre og infrastruktur mangler, sier Eriksen Søreide.  

Hun ser ikke store endringer i status quo i 2024 i forhold til kommersielle seilingsruter i nord. Issmeltingen vil endre måten Norge opererer på militært. 

– Samtidig tar flere større aktører plass i Arktis. En interessant dimensjon for oss er forholdet mellom Russland og Kina.  

– Kina definerer seg selv som en «nær-arktisk stat» og hevder sine interesser i nordområdene. Russland har frem til nå vært i stand til å holde Kina litt på avstand her, men det har de ikke samme mulighet til lenger. Styrkeforholdet mellom Kina og Russland har endret seg veldig som en konsekvens av Russlands brutale krig i Ukraina. Jeg tror nok at Kina vil komme til å markere seg tydeligere som aktør i nordområdene. Det vil ha noen konsekvenser også for oss. Ikke nødvendigvis militært, men gjennom økt tilstedeværelse. Det endrer det geopolitiske bildet en god del. Jeg vil si at for 2024 og fremover er nordområdene noe av det aller viktigste for oss å følge med på. Det gjelder i særlig grad det maritime domenet, sier Eriksen Søreide.  

Generelt i det geopolitiske bildet tror hun at trender som har dominert før vil fortsette.  

– Stormaktrivaliseringen vil fortsette. Den er på et nivå som er langt dypere enn det som bare handler om tariffer, tollmurer og handelsbalansen mellom USA og Kina. Det dreier seg om samfunnssystemer og verdier, det autoritære versus liberale styresystemer, og det kommer til å fortsette, sier Eriksen Søreide. Hun peker på at denne stormaktrivaliseringen også er et omdreiningspunkt som påvirker svært mange områder og situasjoner. 

Nye utviklinger er større multipolaritet  

– Det er mange både framvoksende økonomier og folkerike stater som tar en annen plass på arenaen globalt enn de gjorde for bare få år siden. Det man skal være oppmerksom på i det bildet er at særlig Russland og Kina har en agenda hvor de søker å få mange av disse landene over på sin side i arbeidet med å endre hele det internasjonale systemet. Det vil være en betydelig utfordring for et land som Norge, og de aller fleste andre land. For eksempel at man kan endre deler av folkeretten som er så viktig for Norge. Uten havretten ville Norge vært i en helt annen situasjon enn vi er. Vi er avhengig av felles globale spilleregler for adferd mellom stater, sier Eriksen Søreide.  

I samme åndedrag peker hun på at det er sider ved det globale systemet som har behov for endring.  

– For eksempel er FN-systemet overmodent for reform i den forstand at veldig mange land ikke har en representasjon som gir legitimitet. En reform av Sikkerhetsrådet har vært diskutert i årevis, uten resultat. Det har vært flere forsøk på å gi blant annet Afrika som kontinent et permanent sete i rådet, men det har ikke vært mulig å oppnå enighet om verken det eller andre reformer. FN oppleves av mange som ikke representativt nok, og ikke effektivt nok, sier Eriksen Søreide.  

Personlig er ønskene hennes for 2024 å få slutt på krigshandlingene.  

– Jeg håper virkelig at vi kan få slutt på krigene som pågår nå, men vi må være realistiske, spesielt når det gjelder Russlands brutale krig i Ukraina. Den kommer til å bli langvarig. 

Ved inngangen til 2024 seiler et titalls norske rederier rund Afrika i stedet for å ta Suezkanalen. Andre unngår å seile på Svartehavet og området rundt. Det er spenninger i Sør-Kina havet. Er mer ustabil og uforutsigbar geopolitikk noe Norge kan planlegge for? 

– Uro og uforutsigbarhet er den nye normalen, og vi må være forberedt på større og raskere skifter enn vi har vært vant til. Det betyr også at vi må investere mer i alliansene og fellesskapene vi er en del av – og de vi er tett knyttet til – for å ivareta det utenrikspolitiske handlingsrommet vårt, sier Eriksen Søreide. 

Hun sier at situasjonen i Rødehavet er uakseptabel. 

– Som en betydelig skipsfartsnasjon har Norge stor interesse i at den opphører. Vi må gjøre det vi kan for å sikre fri og trygg ferdsel til havs. Nå bidrar vi med stabsoffiserer i operasjon «Prosperity Guardian» i Rødehavet, og regjeringen må vurdere om det også er andre bidrag vi kan gi, sier hun. 
 
I en rapport fra Ernst Young om utsiktene for 2024 hevdes det at vesten vil bli anklaget for dobbeltmoral av nye geopolitiske aktører. I forhold til hendelser i Midtøsten snakkes det om ”vesten mot resten”. Hvordan kan en mer multipolar atmosfære påvirke det geopolitiske bildet?  

– Jeg vil generelt advare mot altfor tette sammenligninger mellom krigene i Ukraina og Gaza. Vi har sett slike sammenligninger brukt i det siste for å hevde at det nærmest skulle være dobbeltmoralsk å ikke innføre samme typen sanksjoner mot Israel som vi har innført mot Russland. De to krigene har forskjellig opphav, og veiene til en løsning vil være forskjellige. Dette har Høyre også påpekt i Stortinget. 

– Etter Hamas’ brutale terrorangrep 7. oktober i fjor, påpekte vi Israels åpenbare rett til å forsvare seg, men vi var også raskt ute med å kritisere Israel for å gå langt utenfor rammene av krigens folkerett i sin motreaksjon. Det viktigste Vesten kan gjøre for å unngå å bli beskyldt for dobbeltmoral må etter mitt syn være å forholde oss saklig og objektivt til konflikter som oppstår og analysere dem i den konteksten hver og en av dem befinner seg. Dette blir ekstra viktig når geopolitikken er preget av en rekke nye fremvoksende aktører, og maktpolitikken er stadig mindre svart-hvitt.