Hva er EU ETS for skipsfarten?

EUs kvotemarked 

EUs klimakvotesystem, EU Emissions Trading System (EU ETS), er en viktig del av EUs arbeid med å redusere utslipp av klimagasser. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU og EØS gjennom at et visst antall utslippskvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. 

EU ETS ble innført i 2005 som respons på Kyotoavtalen, den første bindene internasjonale avtalen for å begrense utslippet av klimagasser. Norge ble med i 2008. Ordningen omfatter kraftverk, energikrevende tungindustri som oljeraffinerier og stålverk, og sivil luftfart.  

Én klimakvote gir kjøper tillatelse til å slippe ut ett tonn med CO₂-ekvivalenter. 

Kvoteplikt for skipsfarten 

Fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EU ETS.  Det betyr at for skip av en viss størrelse skal 100 prosent av utslippene fra seilinger innad i EØS, og 50 prosent fra seilinger til og fra, rapporteres og betales for.  

Over 1 600 rederier fra hele verden har gjennom 2023 forberedt seg på hvordan kvotehandel og administrasjon for over 11 000 skip skal fungere i praksis. 

Fra Rederiforbundets medlemsflåte vil i første omgang rundt 420 skip ha kvotepliktige seilinger. Om noen år tas deler av offshoreflåten inn, og det kommer rapporteringskrav også til mindre skipstyper. 

Hva skjer med pengene som betales for klimakvoter?  

Når systemet er fullt faset inn, vil innbetalingene fra skipsfarten utgjøre en betydelig sum. Innbetalingen fra Rederiforbundets flåte alene er estimert til 250 millioner euro årlig, avhengig av seilingsmønster og kvotepris. 

Deler av inntektene fra kvotehandelen vil kanaliseres gjennom EUs innovasjonsfond, mens en større andel av kvoteinntektene vil komme tilbake til medlemslandene.  

For EU-land er det bestemt at 100% av ETS-inntektene skal gå tilbake til grønne energi- og klimatiltak. Norge er i dag unntatt fra kravet om øremerking gjennom tilpasninger i EØS-avtalen. 

Midlene bør brukes på grønn omstilling i skipsfarten 

Norges Rederiforbund mener Norge bør følge EUs eksempel og sørge for at økte kvoteinntekter øremerkes og føres tilbake til grønn, maritim omstilling.  

En slik øremerking av pengene som betales i kvotesystemet vil både gi insentiver til å kutte utslipp på eksisterende skip, og sikre finansiering av ny grønn teknologi i skipsfarten. 

En måte å løse det på er å sette opp et fond etter modell av Næringslivets NOx -fond. NOx-fondet har siden 2007 bidratt å kutte utslipp av NOx, samtidig som inntektene har finansiert utslippsreduserende tiltak. En annen modell er å bruke inntektene til å finansiere differansekontrakter som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere til olje og diesel. 

Rederiforbundet har beskrevet øremerking av ETS-midler mer detaljert i Konjunkturrapporten 2023.  

Avgjørende med samtidig implementering i Norge 

Det har lenge vært kjent at for norske rederier med seilinger til og fra EU ville kvoteplikten starte fra 1. januar 2024 og Rederiforbundet har derfor vært opptatt av at EØS-landet Norge klarer å sikre samtidig gjennomføring av regelverket, innen nyttår 2023. Hvis ikke ville Norge risikert tredjelandsstatus, med administrative utfordringer for myndigheter og rederier, og uheldige insentiver for omgåelse av kvoteplikt.

Rederiforbundet setter pris på at saken har hatt høy prioritet og for at norske myndigheter har opprettholdt tempoet i høringer og hastebehandlingen gjennom Stortinget og EØS-organene.  6. oktober la Regjeringen frem proposisjonen som sikrer samtidig gjennomføring i Norge, og 8. desember ble regelverket tatt inn i EØS-avtalen.