– Vi er mange som finner muligheter i det grønne skiftet

Vi møter Mari i Singapore der hun deltok i programmet Maritime Trainee i regi av Rederiforbundet.

– Programmet inneholder samlinger i Norge og utenlands. På samlingene i  London og Singapore blir vi blant annet kjent med to sentre for shipping av forskjellig karakter, sier Storsul.

Maritime Trainee-programmet er et av tiltakene Norges Rederiforbund har for å sikre tilgangen på kompetanse som trengs for videre vekst i den maritime næringen. Programmet er et management trainee program for nyutdannede masterkandidater med utdanning innen økonomi, teknologi, IT eller juss.  Siden oppstarten i 2005 har 15 kull fullført programmet, og alumninettverket består av over 250 tidligere maritime traineer.

Rekrutteringsperioden for kull 17, med oppstart 2024, er allerede i gang. 

Etter studiene i Trondheim begynte Mari i jobb i selskapet Fred. Olsen Windcarrier eiet av det børsnoterte Bonheur ASA. Første gang hun var offshore var på havvindparken Moray East utenfor Skottland. Hun viser oss bilder fra prosjektet på mobilen.

– Her to av skipene våre samlet på samme sted. Vi byttet installasjons-skip halveis i prosjektet. Her flyttes løftearrangemenet til turbinkomponentene fra det ene skipet, Bold Tern, over til det andre skipet, Blue Tern.  

– Skipene har fire ben som beveger seg opp og ned relativt til skroget. Oppjekket står skipet stødig som en plattform. Tårnet boltes fast, før nacellen løftes på toppen. Så løftes et og et blad på plass, forklarer Mari.

Et av bildene på mobilen hennes er en selfie hvor hun er frydefullt smilende høyt oppe.

 – Jeg er høyderedd, men når du er i toppen av en turbin er det så høyt at du mister følelsen av hvor høyt det er. Hvis du kikker ned på skipet er det som å se en 3D-modell, sier Mari.

– Det å være leder dreier seg mye om å spille folk gode. Det er moro og givende, men det krever mer erfaring enn det jeg har så langt. For å være en god leder må man ha kunnskap om det man driver med. Nå bygger jeg erfaring og lærer av situasjonene som byr seg. Det er en fin posisjon å være i. Jeg kan utforske hvordan andre ledere inspirerer og jobber, og fundere på hvordan jeg selv ville håndtert situasjoner.

En strategi hun følger er å være tydelig på hva hun vil.

– All min erfaring så langt viser at det kommer man bedre ut med å si ifra enn å brenne inne med hva man vil. Hvis jeg synes noe er gøy og har lyst til å jobbe mer med det, så sier jeg i fra. Det er ikke sikkert at mulighetene åpner seg med en gang, men hvis det dukker opp en situasjon hvor flere trengs til den type oppdrag, så kan de huske at jeg har sagt at jeg ville jobbe med det, sier Storsul.

Hun anbefaler samme oppskrift til andre i starten av karrieren sin.

Norge ligger bak

Med fire år i selskapet Fred. Olsen Windcarrier har hun allerede verdifull erfaring i en forholdsvis fersk bransje. Havvindparkene Mari jobber med står fast på bunnen i kontrast til flytende havvindparker. Så langt er prosjektene hun har jobbet med funnet sted utenfor Norge.

– Vi jobber veldig internasjonalt. Det første prosjektet jeg jobbet med var i Taiwan. Jeg fikk masse ansvar. Det var veldig gøy. Jeg er kjent for å være ganske direkte og måtte tilpasse meg taiwansk kultur, sier Mari.  

Under Covid-nedstengningen ble hun sendt til Singapore for å følge oppgradering av et av skipene deres på verft.

– Det var litt kaotisk i starten med visum og slikt, men egentlig overraskende lite stopp i arbeidet selv om nedstengningen der var strengere og lengre enn i Europa. Ting fungerte. Jeg ville ikke vært opplevelsen foruten, sier Mari.

Seilskuter og det grønne skiftet

I Norge har hun base i Oslo på kontoret til Fred. Olsen & Co i samme kvartal som Oslo Børs. Rederiet har røtter 175 år tilbake i tid og startet opp med seilskuter. Bonheur ASA har fokusert sine energirelaterte investeringer på fornybar energi og har utviklet et sterkt økosystem av selskaper engasjert i det grønne skiftet. Fred. Olsen Windcarrier er et av dem.

–På kontoret er vi rundt 80 i Fred. Olsen Windcarrier. Med sjøfolkene teller vi rundt 250. Det er cirka 40/60 med kvinner og menn på kontoret. Jeg opplever teamet mitt som en god kombinasjon av erfarne eldre og unge lovende, fra nyutdannede til de med 20 år pluss erfaring. Blant sjøfolkene er det færre kvinner, men fokus på å få flere flinke damer om bord på skipene sier Mari.

De to jack-up skipene Bold Tern og Brave Tern ble levert henholdsvis i 2012 og 2013.

– Nå er det hovedsakelig to variasjoner for bunnfast havvind som er aktuelle; monopæler eller såkalte jacketstrukturer. Det speiler at bunnfast havvind har utviklet seg til et modent og kommersielt marked. Man trenger ikke statlige penger for å komme i gang. Dette i motsetning til flytende havvind hvor det fortsatt finnes et 20-talls løsninger, sier Mari.

Hun og kollegene kommer tidlig inn i prosjektene med bunnfast havvind. På planleggingsstadiet sitter de tett med utvikler og turbinleverandør og planlegger installasjonskampanjen.

– Jackup-skipene er på en måte en løfteplattform. Du må vite mye om hvordan sjøbunnen ser ut og hva slags egenskaper den har. Bena til skipet skal plasseres fysisk på havbunnen for å jekke opp det opp, sier Mari.

Hun jobber i prosjektteam på tvers av selskaper og i kjerneteam internt.

–Vi begynner ofte å planlegge prosjekt to år før de faktisk skal installeres. Det blir mye engineering tidlig i prosjektene.

Da hun startet i selskapet var det lite fokus på havvind i Norge.

– Kraft fra vindturbiner var ikke et stort satsningsområde den gangen, men i løpet av de siste tre årene har det skjedd en helomvending. Jeg tror det er essensielt at man hiver seg rundt og fokuserer på havvind for å unngå å havne bakpå og tape markedsandeler, sier Mari.

Fred. Olsen Windcarrier har installert rundt 20 prosent av all havvind i Europa. Inklusive oppdrag i andre verdensdeler har de tatt en solid markedsandel. Tre jack-up skip er i flåten så langt. Det siste skipet ble anskaffet i 2019.  

Frelse og helvete

Debatten om havvind og dekarbonisering er livlig blant venner og i media.

– Det er rart å jobbe med noe som blir sett på både som frelse og helvete avhengig av hvem du spør. Jeg havner i morsomme diskusjoner. Det er alltid spennende å høre motargumenter. Noen har nærmest et religiøst engasjement for sine løsninger. Jeg kan skjønne de som sier ”not in my backyard”. Samtidig synes jeg turbiner er kjempeflotte både på land og til havs. De er majestetiske å se på, nesten hypnotiserende, men jeg er jo kulturskadet. Jeg er nok i den enden av skalaen som er veldig for vind, sier Mari.

Alternativer til vindkraft debatteres ofte i samme åndedrag som vindkraft.

– Noen er overbeviste om at atomkraft er den eneste løsningen for å dekarbonisere. Jeg synes det er kult at de står for meningen sin og ikke er redde for å uttrykke det, men jeg tror at offshore vind er en del av løsningen. Teknologien er tilgjengelig, sier Mari.

Bonheur ASAs første investeringer i fornybar energi går tilbake til midten av 1990-tallet med landbasert vind. I dag utvikler, eier og drifter Fred. Olsen Renewables landbaserte vindparker i Storbritannia og Skandinavia. Siden årtusenskiftet har Bonheur ASA også etablert en rekke nye virksomheter innenfor det grønne skiftet. Blant dem er Fred. Olsen Seawind som skal utvikle flytende og bunnfaste havvindparker, samt innovasjons og teknologiselskapet Fred. Olsen 1848.

– Hvis du ser på de forskjellige satsingene våre i forhold til det grønne skiftet så utgjør de en helhet. Fred. Olsen & Co. står for HR-tjenester til  de fleste virksomhetene og fasiliterer medarbeidere inn i nye roller i andre virksomheter, dersom det åpner seg en mulighet for dette, sier Mari.

– I Windcarrier har de satset på meg fra første stund. Jeg liker dynamikk og at dagene ikke ser like ut. Her får jeg variasjon og blir hørt på jobb. Da er ikke gresset grønnere på andre siden, sier Mari.

Som tidligere deltaker i Maritime Trainee programmet til Norges Rederiforbund har hun vært gjennom et todelt program henholdsvis internt i Fred. Olsen Windcarrier og eksternt i regi av Rederiforbundet. Overordnet fokus for programmet er lederutvikling.

– Jeg hadde det så mye gøy på jobb de 18 månedene programmet varte. Maritime Trainee programmet som Rederiforbundet arrangerer er kjempenyttig for å se bredden av bransjen. Programmet internt i Fred. Olsen Windcarrier ga meg muligheten til å se alle delene av selskapet og tilbringe tid med mange av lederne i organisasjonen, sier Mari.

Strategi for det grønne skiftet?

Hun har så langt fire års yrkeserfaring, og ser frem mot 50 år til på jobb. I spiss for generasjonen som må håndtere det grønne skiftet, og med lederambisjoner, hvordan ser hun for seg at ting kan falle på plass frem mot nullutslippsvisjonen for 2050?

– Når man ser på energikravet; hvor mye energi vi trenger for å nå 2050 mål med hensyn til dekarbonisering, må det skje noe. Et spørsmål er hvor skal man starte? Det må være et poeng å starte med ”lowest hanging fruit”; det som forurenser mest som er lettest å bytte ut, sier Mari.

Hun viser oss en oversikt over utslippene av CO2. Den marine flåten står for ca. 2-3 prosent globalt, mens utslippene fra produksjonen av elektrisitet estimeres til 43 prosent. Mye av elektrisiteten kommer fra kullkraft og annen kraftproduksjon med store CO2 utslipp.

– Jeg opplever fascinerende diskusjoner rundt hvor mye man skal oppskalere kraftproduksjonen fra havvind for å dekke dekarboniseringen. Jeg tror fokuset vil være skarpere på andre bransjer enn den maritime flåten i første omgang, sier Mari.

For å møte miljøkravene fra EU og IMO ville hun som leder heller brukt gulrot heller enn pisk.

 – Motivasjonen for det grønne skiftet bør ligge i at ”dette er noe jeg har lyst til å gjøre, dette tjener jeg penger på”, og ikke at ”dette kommer jeg til å tape mye penger på hvis jeg ikke gjør noe”, sier Mari.

– Det handler ikke bare om å redusere utslipp. Energieffektivisering og smartere businessløsninger, som også reduserer utslipp, er jo økonomisk gunstig for ethvert rederi. Digitaliseringen, og ny teknologi, åpner for ytterligere optimalisering av ruten og seilinger i forhold til faktorer som hastighet, værruting, planlegging og bunnstoff; det er så mange varianter for å senke utslipp. Tekniske problemer løser man. Det finnes alltid en løsning man må bare finne den, sier Mari.

Syv måneder i Spania

 Ingeniøren i henne ivrer etter å løse tekniske utfordringer for jack-up skipene så de skal kunne løfte fremtidens turbiner til havs. Turbinene forventes å vokse seg større.

– Vindturbinene vokser og vokser i størrelse. For å henge med på utviklingen bytter vi ut krana på et av skipene våre, i tillegg til andre oppgraderinger for økt stabilitet med mer, sier Mari.

I starten av desember pakkes koffertene for å reise til skipsverft i Spania. Hun skal jobbe med et verftsteam for oppgradering av et av deres jack-up skip i overkant av syv måneder.

– Parallelt med skipsoppgraderingen vil vi jobbe med klargjøring til neste kommersielle prosjekt.

Lengre jobbperioder borte fra familien sier hun ja til.

– Det er enklere å reise for meg enn de som har etablert seg med familie. Samtidig er det en grad mer ensomt å reise alene. Jeg har veid for og imot. Noe må jeg ofre for å ha en jobb som er så utrolig gøy, sier Storsul.