– Norge og Brasil er en god match i det grønne skiftet

Ricardo Cesar Fernandes bygger bro mellom norske rederier og Brasil. Han ser at det grønne skiftet styrker båndene mellom de to landene.  

Ricardo Cesar Fernandes  foran et vindu med sjøutsikt

Ricardo Cesar Fernandes og ABRAN bygger bro mellom norske rederier og Brasil. 

I våres var han med en delegasjon av norske politikere, diplomater og representanter for næringslivet inn i maktens korridorer i Brasilia.  

– Vi var innom departementene for energi, finans, utenriks og handel. Vi møtte både statsråder og fagfolk. Formålet var å se hvordan vi kan styrke partnerskapet mellom Norge og Brasil i det grønne skiftet. Vi bidro med perspektiver sett fra shippingindustrien, sier Ricardo Cesar Fernandes, direktør for ABRAN (Associacao Brasileira dos Armadores Noruegeses), en organisasjon for norske rederier i Brasil. Kontoret har adresse i Rio de Janeiro. 

I 12 år har han jobbet for norske shippinginteresser i Brasil. Navneskiltene i etasjen hvor Ricardo har kontor vitner om at et solid knippe norske selskaper og organisasjoner har fått fotfeste i Brasil. I bygningen er også det norske konsulatet,  Seabrokers, DOF, Team Norway og Innovasjon Norge med flere.  

På patrulje i Amazonas 

Skikkelsen avslører på et vis at han ikke alltid har jobbet på kontor. Som de fleste offiserer på skip i Brasil startet han karrieren i marinen.  

– Jeg er født i Rio, men vi flyttet til Sao Paulo under oppveksten. Jeg lengtet tilbake til Rio og besøkte ofte bestemoren min her. En barndomskamerat fortalte at en venn av han ville verve seg til marinen. Jeg syntes det hørtes spennende ut, og tenkte; ”Hvorfor ikke?”, sier Ricardo om første korsvei som ledet til maritim karriere.  

Marinen bød på en helt annen tilværelse tidlig i livet.  

–Jeg var 16 år og vervet meg for 7 år. I fire år bodde jeg på internatskole i en liten by utenfor Rio. Vi fikk reise hjem i helgene. Militær disiplin var en del av oppholdet. Jeg likte det. Så fulgte tre år som aspirant på skip. Syv måneder på fregatt med seilinger jorda rundt avsluttet utdannelsen, forteller Ricardo. 

Det hender at han ser tilbake til på tjeneste på patruljefartøyer i jungelen med nostalgi. Som offiser på patruljeskip var oppgaven å stoppe smuglere og ulovlig fisking. De var bevæpnet og holdt høy beredskap på jobb. Familien bodde i en mindre by som heter Belém mens han tjenestegjorde.  

– Fuktigheten var så høy at det føltes som du var våt hele tiden, men både kona og barna likte seg der. Folk er vennlige og maten smaker fantastisk. På jobb på båt kom vi ikke i direkte kontakt med folkestammene som lever inne i jungelen, men vi møtte folk i byen som opprinnelig var fra de innfødte stammene, sier Ricardo.  

Tett på i Brasilia 

Som rådgiver for den øverste sjefen i marinen jobbet han i Brasilia langt i fra jungel og saltvann.  

– Jeg var en privilegert tilskuer til beslutningsprosessen. Den erfaringen er viktig for meg. Den ga forståelse for hvordan ting fungerer, sier Ricardo.  

I Macae, en sentral havn for operasjonen av offshoreskip, jobbet han som port captain.  

– Markedet skjøt til himmels den gangen. Cirka 500 offshorebåter hadde tilhold der og rundt 100 borerigger. En spennende tid og erfaring som jeg har bruk for på jobb i dag, sier Ricardo. 

Marinen har sterke bånd til shipping og offshore i Brasil med hensyn til rekruttering, som igjen forplanter seg til det maritime segmentet på land.  

– Hver gang vi organiserer delegasjoner til Nor-Shipping inviteres representanter fra marinen. Jeg har fortsatt mange venner i marinen og holder kontakten med tidligere kolleger.   

Ricardo Cesar Fernandes, leder for Abran utendørs, men en grønn plante til høyre og taxi i bakgrunnen

–Det grønne skiftet byr på nye muligheter for samarbeid og utveksling, sier Ricardo Cesar Fernandes.   

 

På samme bølgelengde 

Kompetanse fra Nordsjøen har vist seg relevant for Brasil med oljefunn som ligger dypt i havområdene langs kysten, med størst konsentrasjon utenfor Santos. Norske selskaper gjør det også skarpt innen blant annet terminaler og skipsmegling. 

Samtidig er Brasil et land med regler og rammeverk som krever innsikt. Disse forholdene var drivere som førte frem til etableringen av ABRAN.  Per dags dato har ABRAN tolv medlemmer.  

Om rammeverket er forskjellig så er det faktorer som gjør norske og brasilianske interesser kompatible, slik Ricardo opplever det. 

– Jeg ser at nordmenn og brasilianere kommer godt overens. Hvorfor det er slik tror jeg kommer av flere forhold. Begge synes å ha en sann og venneskaplig tilnærming til det å knytte forbindelser. At begge landene har et nært forhold til sjøen, og setter pris på tradisjoner som sjøfartsnasjoner, gir felles kultur og sjel. Det er mange likheter, sier Ricardo.  

På bølgelengde i det grønne skiftet 

Han ser at det grønne skiftet styrker båndene mellom de to landene.  

Som Norge henter Brasil mye grønn energi fra vannkraft samtidig som de er en oljenasjon. Med hensyn til vindkraft synes Brasil å ha et lignende status qou som Norge. Det er etablert vindkraftparker på land, mens offshore vindkraftprosjekter foreløpig ikke er realisert. Et pilotprosjekt for lagring av karbon utvikles i området som heter Campos Basin. Equinor, Statkraft og Hydro er involvert i prosjekter for en karbonnøytral fremtid i landet. Blant annet planlegges et prosjekt hvor kraft fra solcelleanlegg skal brukes til å dekarbonisere produksjonen av aluminium. 

– Ny teknologi, grønne korridorer, alternative drivstoff og karbonmarkedet skaper nye muligheter for maritim industri. Det er en masse synergier å hente. Det at vi er på samme bølgelengde åpner opp for å styrke dialog og samarbeid ytterligere med det grønne skiftet, sier Ricardo.  

Med en befolkning på 210 millioner har Brasil stort behov for energi, samtidig som landet har store naturressurser. Myndighetene er optimistiske med hensyn til å bli karbonnøytrale og innfri deadlines fra IMO og klimaavtalene for 2030 og 2050. Det pågår et arbeid for å få biodrivstoff akseptert som en del av løsningen i det fruktbare landet.  

– Hele shippingindustrien har en stor utfordring foran seg. Det er viktig at de rette initiativene kommer på plass fra myndigheter, cargoeiere og finansinstitusjonene. Næringen kan ikke være alene om den oppgaven. Infrastrukturen vil kreve mye større investeringer enn shippingdelen. Bunkring må være tilgjengelig globalt. Det er mange milepæler foran oss, men jeg har tillitt til at vi vil nå målene, sier Ricardo. 

Kontaktflaten hans inn mot det offentlige er en ressurs som medlemmene vil dra ekstra nytte av i en tid hvor nye rammebetingelser er i støpeskjeen.  

– Vi vil ha nær kontakt med medlemmene våre om utviklingen i det grønne skiftet. Kontakt med byråkrati og politikere står sentralt med kontinuerlig oppdateringer. Det er viktig å få med politikerne i langsiktig tilnærming til målene vi jobber mot, sier Ricardo.    

At Brasil er stabilt og demokratisk uten konflikter med landene rundt, er blant salgsargumentene hans når norske selskaper banker på døren med tanke på å gjøre business her. Geopolitisk uro synes fjernt fra hverdagen i landet med lidenskap for fotball og samba.