Kaptein og DOF-ambassadør

– I dag må jeg pakke kofferten. I morgen flyr jeg til hovedkvarteret vårt i Bergen for å være sammen med DOF-ambassadører fra andre regioner. Vi skal finne nye måter å bli grønnere på og nå ESG-målene (Environmental, Social and Governance). Det blir ikke lett, men vi må få det til, sier kaptein Débora på DOFs hovedkontor i Brasil.

Bergensrederiet startet opp i Nordsjøen for 40 år siden. I dag er DOF et globalt selskap som har spesialisert seg på avanserte subseaoppdrag for energileverandører i Europa, USA, Afrika, Australia og Sør-Amerika.

I flåten med 50 spesialiserte offshoreskip figurerer navn som Skandi Ipanema, Skandi Botafogo og Skandi Rio. Driften i Brasil har utviklet seg til den største i DOF med rundt 20 av båtene i oppdrag på krevende dyp langs den brasilianske kysten.  

Kaptein på dypt vann

– Jeg har seilt for DOF siden 2007 på forskjellige typer offshoreskip. Oppdragene har vært alt fra legging av kabler til supplytjenester, installasjon av subseaanlegg og operasjon av ROV-er. For tiden jobber jeg på Skandi Salvador, som er en MPSV (Multipurpose Support Vessel). Vi er i gang med å installere 25 "subsea-juletrær” på 2000 meters dyp. Skandi Salvador var det første offshorefartøyet som utførte installasjon av juletrær på så dypt vann med kranen, sier Débora.

Kraner, dynamisk posisjonering, ROV-er, generatorer, thrustere og maskinen må fungere optimalt sammen for å få verdifulle subsea-juletrær festet på havbunnen to kilometer under båten. Besetningen om bord, inklusive oppdragsgiver og utstyrsleverandører, teller mellom 90 og 100 personer.

Som kaptein har hun ansvaret for at alle folkene og brikkene i operasjonen samordnes. Ikke minst gjelder det å time riktig i forhold til værmeldingene.

– Vi er avhengig av stabile værforhold. Vi må ha et operasjonelt vindu på nesten to dager for å få på plass et ”juletre” på en trygg måte. I løpet av en periode på 28 dager installerer vi i gjennomsnitt tre til fire juletrær, sier Débora.  

Stolt ambassadør i hett marked

På kontoret i 17. etasje i Rio de Janeiro går utsikten til havnen og Sukkertoppen. Kaptein Débora forbereder en arbeidsøkt utenom det vanlige på landjorda i Bergen.

– Normalt er det folk fra kontoret vårt i Brasil som har tatt turen til seminarer i ambassadørprogrammet. Denne gangen har vi bestrebet oss på å frigjøre tid i arbeidsskiftene så mannskap på båtene får delta. Deres input er viktig å få med, sier Mario Fuzetti, visepresident for Brasil.

Han har jobbet i DOF i Brasil i mer enn 20 år og fulgt karrieren til kaptein Débora fra hun begynte i rederiet.

– Débora fortsetter å imponere. Vi er veldig stolte av å ha henne som den første kvinnelige ambassadøren som også er kaptein i rederiet, sier Mario.

Det er tredje gangen at DOF Brasil deltar i ambassadørprogrammet. De sender 4-5 deltakere hvert år, mens det totale antallet ambassadører er 16-17 inklusive de andre regionene. Ambassadørene kommer med innspill slik at de kan lære av hverandre og bygge felles fundament med beste praksis.

– I Brasil var vi først ute med å etablere en komité for større mangfold og likestilling på båtene. Hvis vi skal inkludere flere kvinner i selskapet så er det behov for å endre noe på prosedyrer. Det er for eksempel nødvendig å ha flere dedikerte kabiner om bord til kvinner. De mønstrer alltid på to og to. Kvinner og menn deler aldri lugar, sier Mario.

– Komitéen for større mangfold i Brasil har gitt gode resultater for oss både med hensyn til resultater og rekruttering. Komiteen er derfor adoptert av ambassadør-programmet. Likestilling og mangfold blant mannskapet har nå globalt fokus i DOF med opprinnelse i vårt initiativ, sier Mario.

Tøff konkurranse om arbeidskraft driver tiltak for større mangfold og likestilling om bord i Brasil.  

 – Med lang fartstid har jeg opplevd flere opp- og nedturer i markedet. Den siste nedturen var den lengste og tøffeste. Den ble forlenget av pandemien. Til gjengjeld opplever vi nå et opphetet marked i etterkant. Konkurransen om arbeidskraften må vinnes. Arbeidsmiljøet om bord er veldig viktig for at vi skal være attraktive som arbeidsgiver. Vi ser at satsingen på bedre balanse mellom kvinner og menn på offshoreskipene påvirker arbeidsmiljøet og resultatet vårt positivt, sier Mario.

Som følge av det utfordrende arbeidsmarkedet har HR-teamet reist rundt på skoler og universiteter i regioner langt utenfor storbyene for å introdusere offshoremarkedet, selskapet, og komme i kontakt med studenter fra tekniske fagfelt som kan være interessert i å jobbe for DOF.

–Vi gir informasjon og gjør studentene kjent med offshoreindustrien mens de fortsatt er under utdannelse. Det lønner seg. Forleden opplevde vi å få to tusen søkere på traineestillingene som ROV-operatør, sier Gisele Leal, som er en del av HR-teamet i Brasil.

De har også et eget traineeprogram for søkere som har studert marinbiologi. De jobber i partnerskap med profesjonelle ROV-operatører og samler inn data fra sjøbunnen.

– På en av offshorebåtene har vi et ROV-team hvor det kun jobber kvinner, sier Gisele.

Internt booster Débora motivasjonen som den første kvinnelige kapteinen i ambassadørprogrammet.

– Hun er vår ”rockestjerne” for øyeblikket, sier Gisele, som forteller historien til kaptein Débora både på arrangementer for å inspirere kvinner internt og i kampanjer som rettes eksternt.  

Historien bak

I grenene på familietreet finner Débora ingen med maritim karriere. Faren er advokat og moren tar seg av hjem og barn.

– Som ung hadde jeg en drøm om å tjenestegjøre i marinen og forsvare landet mitt i noen år. Jeg ante ikke at det var noe som het ”handelsflåte”, sier Débora.

En dag faren satt med avisen leste han høyt fra stillingsannonsene;” Kom og bli med i handelsflåten. Vi trenger offiserer”.

– Annonsen fanget interessen min. Jeg bestemte meg for å søke. Studier fulgte, og jeg besto eksamen. Etter teorien fulgte fem måneders praksis på en oljetanker. Det var fascinerende selv om reisen startet med sjøsyke i tre-fire dager, sier kaptein Débora om inngangsbilletten til maritim karriere.

Planen hennes var å jobbe til sjøs i fem år og spare penger for så å gå i land.

– Jeg søkte meg til DOF, som blir kalt ”Dronningen av offshoreselskapene” i Brasil. Jeg tenkte samtidig at jeg ikke ville bruke hele livet mitt på et skip. Det sa jeg til meg selv for 20 år siden. Jeg nyter å være på havet og se solen gå opp og ned i horisonten, men nå er jeg 42 år gammel. For tre år siden giftet jeg meg. Mannen min, som er prest i menigheten vår, støtter meg fullt ut i jobben, men vi ønsker oss barn, sier kaptein Débora.

For gravide er det ulovlig å jobbe på skip. Ofte er fartøyet milevis fra nærmeste havn. På de fleste dager tillater været at helikopter kan lande og ta av for å komme seg raskt i land ved behov for sykehusbesøk.    

Å kombinere småbarn med det nåværende arbeidsskiftet; 28 dager på og like mange dager fri, ser hun som problematisk.

­– Det vil være utfordrende å kombinere morsrollen med jobb om bord. Det er naturlig å tenke på jobb på kontoret. Jeg kan dra veksel på erfaringen min som kaptein til å hjelpe de som jobber operasjonelt, sier Débora.

Hun opplever at DOF har lagt til rette for kvinner om bord.

– Rederiet har støttet meg mot målet mitt om å bli kaptein. I komiteen som jobber for mangfold om bord diskuterer vi praktiske endringer som kan gjøre det enklere for kvinner å jobbe operasjonelt på sjøen. Jeg tenker at kortere intervaller på sjøen kan være et tiltak. Et forslag fra meg kan være å redusere uteperioden til 14 dager og at det blir mulig å jobbe på landsiden inntil et år etter at barnet er født, sier Débora.

Siden hun startet opp i DOF har kvinneandelen økt i rederiet. De har også fått en kvinnelig kaptein til.

På spørsmål om hun føler ekstra press som kvinnelig offiser er svaret ja.

– Det hender at noen tester meg med spørsmål. I denne mannsdominerte industrien har jeg lært å være sterk og ikke vise svakhet. Jeg er høflig mot alle i mannskapet, men må posisjonere meg som kaptein. Det er viktig, sier Débora.

Hun opplever at sjøfolk har stor respekt for hierarkiet om bord uansett om det er mannlig eller kvinnelig sjef. Det hjelper henne som kaptein, men det viktigste er avgjørelsene hun tar.  

– Kapteinen blir observert av mannskap og klienter hele tiden. De avventer våre avgjørelser. Du må ta de rette avgjørelsene. Hvis vi feiler kan det få negative konsekvenser for prosjektet og rederiet, sier Ferreira.

Hun fokuserer mye på kommunikasjon i jobben.

– Måten du sier ting på betyr mye. Jeg må være modig og bestemt. Du må høre på meningene til andre og vite alt som skjer om bord, men avgjørelsene er dine. Ansvaret hviler på meg og ingen flere. Å være kaptein kan føles ensomt av den grunn.

Idealet hennes er ledere som selv setter standarder for hvordan de ønsker at ting skal være og hvordan de utfører egen jobb.

Débora nøler ikke med å svare på spørsmålet om det gir rederiene gevinst å øke kvinneandelen om bord.

– Jeg tenker at kvinner er mer dedikerte når vi først har bestemt oss for noe. Og vi er mer oppmerksomme på detaljer. Tilbakemeldinger jeg får generelt er at miljøet blir lettere. Med bare mannfolk blir det lett røffere tone. Det blir bedre atmosfære med mer differensiert mannskap om bord. Ikke bare med hensyn til kjønn, men også alder og bakgrunn. Hadde det bare vært kvinner på jobb ville det vært like galt, sier Débora.

Etter 17 år i arbeid på offshoreskip er arbeidet blitt lidenskap.

­– Jeg elsker å navigere. Dårlig vær er det jeg frykter mest. Med verdifull last på dekk og 6-7 meter høye bølger gjelder det å gjøre ting riktig. Troen min er viktig. Jeg setter Gud foran meg hele tiden, sier Débora.

Fra lek til alvor

Ukene hun er til sjøs gjør at hun går glipp av mange bursdager og milepæler hjemme i Rio. Internett om bord har gjort det enklere å holde seg oppdatert, men avstanden er der.

– De fire ukene hjemme går jeg mye på besøk til familie og venner. Jeg er innom moren min hver dag bare for å si hei. I menigheten, der mannen min er prest, er jeg leder for en gruppe kvinner, sier Débora.

Om lederrollen er noe hun er født til blir et naturlig spørsmål ettersom hun går inn som leder både til havs og på land.

– Som barn likte jeg å leke klasserom med venner. Jeg innledet alltid med; ”Jeg er lærer og dere er studenter”. Jeg var alltid leder i fantasiene vi lagde. Søsteren min og venninner fikk lide, ler kaptein Débora