Grenseløs skaperkraft langs en gylden mil

— De har ofte vært hverandres første kunde og samarbeidet for å utvikle næringslivet i kommunen sammen.    

Kari Aakra er leder for næringshagen Medvind 24. Hun sitter i etasjen over den lokale Kiwi-butikken sammen rundt 30 småbedrifter. To andre avdelinger har omtrent like mange. 60 småbedrifter i de to kommunene Vindafjord og Etne med rundt 13.000 innbyggere. 

— Det er slik det er her. De store bedriftene er opptatt av å bruke andre bedrifter i området, gi arbeid og oppdrag, og få til knoppskyting. 

På loftet over Kiwien sitter også Nils Einar Steinstø i Fikse Næringsforening. Fikse er ikke bare det de gjør, men det er også navnet på stedet der Vindafjord og Etne grenser til hverandre.  

— Vi ser det hele tiden. Bedriftene heier på hverandre og er flinke til å kjøpe tjenester hos hverandre.  

Nils Einar Steinstø har bodd på Østlandet i mange, mange år, og flyttet ganske nylig tilbake. 

— Jeg har alltid sagt at jeg skulle flytte hjem, og har fulgt nøye på med alt som skjer, men da jeg kom hit, så ble jeg likevel overrasket. Her er bedrifter som produserer ting så high tech at jeg aldri i min villeste fantasi hadde tenkt det.  

Han sier de lokale bedriftene er utrolig flinke til å utvikle nye ting og reinvestere det de tjener i bedriftene sine.  

— Og de gir ikke opp. Vi er bønder og fiskere. Vi har alltid greidd oss selv, alltid arbeidet hardt og alltid drevet nybrottsarbeid  

Flinke til å arbeide 

Her i grenselandet mellom Rogaland og Hordaland skjer det en verdiskaping helt på grensen av hva man kan tro er mulig. 

Kari Aakra og Nils Einar Steinstø ramser opp milliardbedrifter og tusenvis av ansatte. Berge sag med hus og hytter for en milliard. Norsk maskinformidling har på få år vokst til en bedrift med 100 millioner kroner i omsetning på å sette i stand og selge brukte landbruksmaskiner.  Fatland, Norges største privateide slakteri. Hatteland er kjent skjermleverandør for maritim industri og ikke minst så står de bak AutoStore som har robotsystemer for lager og ble Norges største børsnotering etter Equinor.  

Du finner et bortimot et par milliarder i omsetning hos Omega 365 med prosjektstyring og styringssystemer. Ølen betong, en av landets største betong- og betongvareprodusenter. Westcon – Norges største på skipsbygging og skipsreparasjon. Og Arriva Shipping. De skal vi tilbake til, men først en tur på den lokale kafeen. Også den nystartet. 

Der sitter Anne-Grethe Leknes, Oddlaug Rødne og Olav Rødne. De fabulerer litt over vekstkraften i lokalsamfunnet. 

— Her er nok mye driftige folk. Og så har det gått i familier. De er flinke til å arbeide. 

Arbeidsglede i generasjoner 

Litt før klokka 8 setter Sindre Matre seg i bilen hjemme i Etne. Det tar 22 minutter før han svinger seg ned bratta over grønne marker og ned til kaia der Arriva Shipping har kontoret sitt. De holder til i kontorer og verkstedhall som ble satt opp i 1974, men nå graves det. Selvsagt av en lokal entreprenør. Arriva Shipping skal inn i en ny tid. Også på land. 

Det var en gang to brødre. Den ene, Johannes, likte seg best på sjøen. Han kjøpte sin første treskøyte på 1950-tallet og drev fraktefart i fjordene. Den andre likte seg bedre på land og med å reparere båter og moter. Det ble Ølen Skipsindustri og starten på Westcon der tredje generasjon nå sitter i førersetet.  

Johannes kjøpte stadig større skuter og i 1972 ble firmaet Sandfrakt etablert. Noen år senere døde han brått. Sønnene, Norvald 25 år og Kåre 23 år gammel måtte da over. Sammen med seg hadde de sin onkel, bror til Johannes, Olav, som da var 35 år.   

Sindre er tredje generasjon i frakteskute-rederiet og går i tradisjonsrike fotspor av ansvar og arbeidsglede. Vi møter han ute i prat med gravemaskinsjåføren. Inne på møterommet peker han energisk på tegningene av det nye kontorbygget med ene hånden mens den andre hånden holder i frokost-brødskiva. Så stikker onkel Norvald hodet inn i døra. Han vil bare si at han blir borte noen dager. 

— Så hvem skal koke egg til lunsjen deres nå!? Ler han.  

Sitter ikke på hele vettet alene 

Norvald er fortsatt tett på driften og interessert i det som skjer, men det er Sindre som er daglig leder. Det har han vært siden han var 28 år. 

— Jeg tenkte at jeg var ung og at det var tidlig, men jeg er glad i utfordringer og så tenkte jeg at da har jeg god tid til å bli god i jobben. 

Sindre hadde førstegangstjeneste i Sjøforsvaret, jobben i kystvakten og vurderte Sjøkrigsskolen, men så ble han spurt om han kunne tenke seg å starte i Sandfrakt som mannskapssjef. Svaret ble ja og etter halvannet år ble han daglig leder. 

— Og jeg gleder meg fortsatt hver eneste dag til å gå på jobb sammen med kjekke og oppegående folk både på kontoret og på sjøen. Dette er lagarbeid. Jeg sitter ikke på hele vettet og er helt avhengig av oppegående folk. Vi hadde ikke vært der vi er uten gode folk. 

Sandfrakt har vokst seg større og større. I 2013 ble navnet endret til Arriva Shipping. Det er flere kunder og større fartsområde. Arriva Shipping seiler nå i femten land med flåten på ti skip.  

Utvikle videre 

I fjor høst kom det aller første nybygget i rederiet sin historie. Det ble bygget i Kina, men ferdigstilt ved egen kai i Ølensvåg i vår. Neste nybygg, et søsterskip, er allerede bestilt.  

Rederiet skal utvikles videre.  

— Vi skal ta ut flere nybygg, komme lenger på det grønne. Det har ikke vært kjedelig til nå og det blir det ikke fremover heller! 

Hvordan dette skal skje er det mange svar på. Men det er kun ett svar på HVOR det skal skje. Hovedkontoret blir i Ølensvåg. De har avdelingskontor i Stavanger der sønnen til Norvald, Jarle, jobber som COO i Arriva. Han er også majoritetseier av rederiet. I Gdansk har de mannskapskontor. Men hjertet i Arriva Shipping ligger i Ølensvåg.  

— Her er det korte beslutningsveier, gode, lojale folk og lav terskel for å ringe til flinke nabobedrifter vi kan handle fra og samhandle med.  

Sindre peker også på kaianlegget deres og sier det hadde vært veldig vanskelig å få til i for eksempel Haugesund by.  

— Og uten kai og eget verksted, hadde vi ikke kommet oss dit vi er. Her vedlikeholder vi skip og reparerer slitedeler som grabber, skuffer og tømmerklyper. Slik har vi alle fordeler med å være lokale samtidig som vi har et godt innslag av eksterne i styret som ser oss i kortene, gir gode råd og innspill. 

Spør de travleste, så får du ting gjort 

Sindre Matre forteller om tøffe år og knallhard konkurranse, men gleder seg over at det er nå har vært tider med rom for satsing både på sjø og land.  

Uansett motvind eller medvind, så handler det om hardt arbeid. Og i tillegg til drift av rederiet har han stort engasjement for lokalsamfunn, region og bransje. Det er styreverv og tillitsverv i alt fra Norges Rederiforbund, Maritimt Forum for Haugalandet/Sunnhordland og Karmsund havn til Maritim Opplæring Sørvest og trener for fotballaget til den eldste sønnen. Han og samboeren har to barn på 8 og 12 år. 

— Det er vel slik, ler han, spør de travleste, så får du ting gjort.  

For å koble av griper han til mikrofonen. Han er vokalist i countrybandet Makalaust som kom med album i høst og som tar spillejobber av og til.

— Musikk er noe jeg alltid har synes har vært gøy. Det er ikke sunt å tenke på Arriva 24/7. Det er viktig å ha noe annet også og få koble ut av og til. 

— Kommer du til å anbefale fjerde generasjon å gå inn i Arriva Shipping? 

— De skal få stå helt fritt, men det kan hende det blir litt «hjernevask» og eplet faller jo ofte ikke så langt fra stammen. Det har iallfall ikke gjort det når det gjelder Manchester United! 

Samspillet mellom bedrifter er noe av det Georg Matre trekker frem som suksessfaktoren i Ølensvåg. 

— Det vi har fått til har kommet til tross for styresmakter som ikke akkurat legger til rette, men vi har likevel greidd å jobbe hverandre gode og blitt gode på ulike områder. 

Og Georg Matre som representerer en gigant innen skipsindustri, trekker også frem det å ligge i et landbruksområde som en spesiell kraft. 

— Alle kan ikke bli odelsgutt, men alle er oppvokst med barnearbeid og lært at man må så før man kan høste og at da kan man ikke alltid skille mellom søndag og mandag når det gjelder å arbeide.  

Et steinkast lenger bortover langs Bjoavegen ligger Ølen Betong. Også et av eplene som har falt fra Matre-stammen. Mor til eierne hadde Matre som pikenavn.  

— Her ligger nok noe i slekten og genene, sier Lars Norevåg, daglig leder. 

Men det er mer enn det. 

— Her er en gründerånd som er veldig sterk og alle er flinke til å hjelpe hverandre i gang og gi en basis som man kan vokse videre på. Og så ser folk at andre lykkes, da kan man våge å satse selv også.  

Ølen Betong er nå av landets største betong- og betongvareprodusenter og en del av Nordic Concrete Group. På veien dit har det blant annet handlet om samspill med Arriva Shipping.  

— Og fortsatt er vi viktige partnere for hverandre. Vi leverer betydelige mengder betongelementene i tunnelene i Norge, så kjører du gjennom en tunnel og ser betong, så ser du mest sannsynlig betong fra Ølensvåg, fraktet dit med Arriva Shipping.   

Spille med hverandre 

Tilbake på loftet over Kiwi-en kan Kari Aakra og Nils Einar Steinstø skue utover fjorden. I Senterparti-kommunen med store gårder og bølgende, grønne bøer ligger også verdens nest største dokkskip. Det postkortvakre fjordlandskapet ligger bedrifter med avdelingskontor i Singapore og Houston. Her er traktor-egg og sauer, betongrør og heisekraner.  – og store kontraster mellom milliardbedrifter og oppstartsbedrifter.  

Sentralt står næringshage og næringsforening som er kobler av bedrifter og kunnskap, et møtested og

 en ambassadør overfor alt fra sentrale styresmakter til fremtidig arbeidskraft; ungdommen i bygda.  

Langs den gylne mila er det ikke en klynge i den tradisjonelle betydningen av ordet, med bedrifter innen den samme bransjen, men like fullt en samling av bedrifter som bruker og styrker hverandre. 

Kari Aakra fremhever delingskulturen i næringslivet.  

— Alle vil hverandre vel. De er rause og fleksible med ansatte og samarbeidspartnere. Og det nyter også lokalsamfunnet også godt av. Ikke bare blir det skapt arbeidsplasser, men det drypper på lag og organisasjoner, utover fotballbaner og grendehus.  

Nils Einar Steinstø sier bedriftene heier på hverandre. 

— De ser at når det går bra for andre, så går det bra for meg, og så blir alle gode

I «Game of the golden mile» spiller de med hverandre og ikke mot hverandre