Finner spenning på 2500 meters dyp: –Vi vil ha flere kvinner om bord

Skipet «Skandi Chieftain» eies av Bergensrederiet DOF som har vært aktør offshore i Brasil i mer enn 30 år.

– Her ser vi rare fisker og skapninger som vi aldri fikk oppleve under feltstudiene på universitetet, sier fire uthvilte ROV operatører. Arbeidsplassen deres er fylt med elektronikk og skjermer. De klare for arbeidsøkt på 14 dager om bord i offshorefartøy. Inspeksjoner og eventuelle reparasjoner på opptil tre tusen meters dybde blir mulig med kompetansen deres.

Etter mannskapsbyttet i Rio de Janeiro, og de har fått installert seg om bord, går turen til Santos Basin. Teamet på fire, som skal betjene ROVene (fjernstyrte miniubåter), er Walkiria Salvadori Olsen, Ana Livia Coelho Neto, Raiane Rintielle og Julia Porto Silva Carvalho. Av utdannelse er de marinbiologer, ingeniør og geolog.

”Er du gal?”

Ingen av dem har familie eller venner som har jobbet til sjøs. På flere måter er de pionerer i maritim næring i Brasil.  

– De lurte på om jeg var gal som tok jobben, sier Ana og mens kollegene kan bekrefte lignende reaksjoner. Alle er universitetsutdannede og hadde ikke planlagt å jobbe i et mannsdominert yrke på sjøen ved studiestart.

Koblingen skjedde via et opphetet offshoremarked som krever at offshorerederiene tenker nytt. De må rekruttere fra yrkesgrupper som tradisjonelt ikke har vært knyttet opp mot jobb på sjøen. DOF er et av rederiene som har besøkt universitetene i håp om å fange interessen til studentene. Teamet på fire kvinner er bevis på at de har lyktes.

Vil ha flere kvinner

Kvartetten har rukket å skaffe seg fartstid fra flere rederier og båter. Om bord i «Skandi Chieftain» snakker de fritt om tanker de har gjort seg. Her er det syv kvinner av totalt 42 på dette oppdraget.

– Generelt føles det som vi må jobbe mer enn menn. Du må bevise at du er god nok for jobben hele tiden; ikke bare for deg selv men også for andre. Men jeg tror dette er i ferd med å forandre seg. Vi baner vei på en måte. Det er en prosess på gang. Kulturen om bord er i forandring, sier Walkiria og de andre bekrefter den samme oppfatningen.

Forskjellen fra det ene fartøyet til det andre kan være stor.

– Her er det gode forhold. Det er fint at vi er fire. Vi ønsker at enda flere kvinner kommer om bord for en bedre balanse. På skip er det flere jobbmuligheter som mange ikke er oppmerksomme på. Flere kvinner gir et bedre arbeidsmiljø, og du føler at den personen vil støtte deg som kvinne, sier Raiane.

De kan oppleve forskjell på eldre og yngre menn. At de som har lengst fartstid uten kvinner blant mannskapet kan ha vanskeligere for å justere tonen fra tidligere hvor det kun var menn om bord, uten at det gjelder alle. Eller at de er mer skeptiske til om kvinner kan gjøre jobben.

Slår av lyset for haien

Når de sender ROVen ned i dypet for å inspisere ledninger, eller gjøre reparasjoner på installasjoner i samarbeid med kunden, vil kameraene også dokumentere det marine livet på dypet.

– Hai og blekksprut er å se. Det hender vi må slå av lyset på ROVen fordi hai av og til angriper og kan ødelegge utstyr, sier Julia.

Praten blir livlig når de forteller om ting de ser på havdypet. De ser fisker og skapninger som de aldri har sett før til tross for at de har studert livet i havet på universitetet.

– Arbeidsplassen er veldig spennende for oss som har livet på havdypet som lidenskap, sier de fire i rommet stappet med skjermer og elektronikk.  

På samme tid er det ingen lek å operere ROVene. Den inneholder mange funksjoner som igjen opereres av forskjellig software. I kombinasjon med naturkrefter og store havdyp kan uforutsette ting skje.

– Det er verste er å miste ROVen. Den er kostbar og forsinkelser i arbeidet koster også dyrt. Det har skjedd. Med hjelp fra andre fartøy har vi klart å få ROVen tilbake.

Kapteinens erfaringer

Kaptein Antonio Roberto Mano de Sulsa har seilt både deep sea og offshore.

– Jeg har 70 turer til USA og 20 til Japan bak meg. Så fulgte 15 år i offshore. Snart skal jeg pensjonere meg. Nå våger jeg å si det som det er, sier kaptein Mano med et smil.

Det nærmer seg at de kaster loss. Kapteinen er i godt humør. Han er klar på at flere kvinner om bord gir bedre arbeidsmiljø.

– Endringene har overrasket meg. Atmosfæren om bord er blitt bedre med flere kvinner. Roligere på en måte, mer som hjemme, sier kaptein Mano.

Han er bestemt på at kvinner ikke reduserer summen av hva de produserer på skipet.

– Kanskje har vi blitt mer effektive uten at jeg har tall på det. Kvinnene holder fokus også på detaljene. De gjør det de sier de skal gjøre.