Edvin Endresen: – Vi må ha flere løsninger for å nå målet

Edvin Endresen er nummer tre i familien med det samme navnet. Fra kontoret ved vannkanten i Stavanger sentrum har han utsikt til Rosenberg Verft på en odde lenger ut. Faren hans, som i dag er pensjonist, var administrerende direktør for Kværner Installasjon med kontor der. I dag er sønnen daglig leder for rederiet Solvang ASA.

– Farfar var skipsreder. Familien har alltid vært glad i shipping, sier Endresen.

I datterselskapet Clipper Shipping AS har rederiet for tiden 23 gasstankskip som alle har Clipper i navnet. Rederiets røtter strekker seg tilbake til 1936, men det var først da familien Steensland kom inn på eiersiden på slutten av 1980-tallet at dagens flåte begynte å ta form. 

På en app på mobilen sjekker Endresen hvor skipene deres befinner seg akkurat nå.

– Det hender at vi er innom Kårstø, Rafsnes eller Mongstad, men akkurat i dag er ingen av båtene våre i Europa. De fleste befinner seg rundt USA og i Asia. Melkerutene våre går mellom disse to kontinentene, sier Endresen.

I størrelse er Solvang ASA midt på treet i det globale markedet for gasstankskip, men en av de største på transport av Etylen. På nisjen med LGC-skip (Large Gas Carriers), dominerer de med 9 av cirka 20 skip. Halvparten av rederiets LGCer går med ammoniakk, mens den andre halvparten frakter LPG (flytende gass). De har også seks VLGCer (Very Large Gas Carriers).

– Ammoniakk får enormt med oppmerksomhet i dag som et mulig alternativt drivstoff på sjøveien. Vi kjenner godt til ammoniakk som en av de største befrakterne av dette i verden. Det er giftig og har dårlig brennverdi. Du må ha dobbelt så mye av det som annen type fuel, og det krever mye av sikkerhetsaspektet i maskinrommet. Jeg kan ikke se for meg at hele verdens deep sea-flåte på rundt 50 000 fartøy skal gå på ammoniakk, men for noen typer skip kan det være en løsning, sier Endresen.

Så selv om utfordringene er mange, vil han ikke skrinlegge ammoniakk som drivstoff på sjøen.

– Mange presenterer det som kalles for Power Point-engineering; flotte ideer med nullutslippsløsninger som ikke er realistiske i overskuelig fremtid. Samtidig er det viktig for oss å ikke være blant dem som fremsnakker egne ideer og slår ned alt annet. Shipping har ekstremt spenn i forskjellige typer båter, trades og markeder. Det er naivt å tro at fremtiden vil by på én løsning; vi vil se en masse løsninger, sier Endresen.

Han peker på lokale ferger som allerede drives av batterier.

– Forskjellige typer gass, biofuel, syntetisk fuel og dual fuel løsninger vil være der i fremtiden.

For deep sea-flåten, som nødvendigvis er den største forbrukeren av drivstoff, er ikke elektrisitet et alternativ.

Karbonfangst og lekteren i Gibraltar

På sin egen vei mot nullutslipp har Solvang ASA gjort mange tiltak som i sum har halvert utslippet fra skipene deres på 20 år. Svovel blir til salt i sjøvannet. Vannrensing fanger partikler, tungmetaller og sot som leveres på land.

–EGR (Eksos Gass Resirkulasjon) var utviklet for å fjerne NOx. Når vi begynte se på CO2 fangst, gjorde EGR-løsningen at CO2 var mye mer konsentrert og dermed lettere å fange. Det var litt flaks.

– Vi har mange flinke folk i rederiet. De er den største ressursen vår i dette arbeidet, sier Endresen.

Mens diskusjonen i Norge synes å være preget av å ville eliminere bruk av fossilt brennstoff, opplever han nyanser i holdninger hos kunder og i markeder de opererer i. 

– Internasjonalt er nesten alle vi jobber med, fra trading houses til oljeselskaper, opptatt av håndtering av CO2. Det er mange prosjekter rundt om i verden som retter seg mot å eliminere utslippet av CO2. Prosentandelen av fossil energi som forbrukes er vel omtrent den samme som for tjue år siden. Skal man nå målet om nullutslipp i 2050 må det være flere løsninger på klimaproblematikken i tillegg til overgangen til grønn energi, sier Endresen.

Selv har Solvang ASA signert for samarbeid med et prosjekt i Gibraltar-området, der en kunde ser på å bygge en lekter med CO2 mottak som er knyttet til CO2-tank på land. Tanken er at når du bunkrer så kvitter du deg samtidig med CO2en. Kongstanken er at du en gang i fremtiden bunkrer kunstig drivstoff som er produsert på den CO2en du leverte tidligere, sier Endresen.

Han frykter ikke for kapasiteten for håndteringen av karbonfangsten.

– Det er såpass mange som sikter seg inn mot karbonfangst i landindustrien. Det vil bli vanligere etter hvert å håndtere og lagre CO2, sier Endresen.

Med andre ord holder de en knapp på karbonfangst i strategien for å nå visjonen om nullutslipp.

– Slik kan vi bruke det drivstoffet som er best for båtene våre, og heller håndtere utslippet, sier Endresen.

Fremme i skoene

Strenge kvalitetskrav og regler for sikkerhet knyttes til driften av gasstankskip. Arbeidet mot nullutslipp skjer ofte i samarbeid med kundene.

– Vårt mantra er at vi skal være den partneren som de seriøse aktørene foretrekker å jobbe med; at vi alltid leverer det vi lover. Langsiktige kundeforhold åpner for samspill på miljøsiden. Det første renseanlegget om bord på våre båter ble utviklet i samarbeid med kunde, sier Endresen.

Innovative løsninger på miljøutfordringen er også et salgsargument.

– Vi har brukt mye tid på å differensiere oss på kvalitet. Hvis du i tillegg kan skilte med miljøaspektet er det enda en måte å differensiere seg på, sier Endresen som ikke legger skjul på at miljø også dreier seg om business. Vi kan ikke redde verden alene, miljøtiltak må gå hånd i hånd med reell avkastning på de investeringer vi gjør.

Kostnader og timing

Timing er essensielt for å overleve konkurransen i det globale shippingmarkedet. Det gjelder også løftet for å eliminere CO2-utslipp til fordel for klimaet. Infrastruktur og regelverk i utakt med investeringer gir risiko for økonomiske tap.

– For en privat skipseier er det snakk om ganske store investeringer å ta på spekk og bare håpe at dette skal gå bra. Vi er avhengig av støtte i rammebetingelser og regelverk for å gjøre investeringer til riktig tid. Jeg kan bli forbauset over prosjekter som får pengestøtte, og hvilke som får avslag. For tiden har vi gode samtaler med en aktør som kan gi støtte, men det har vært langt tøffere enn antatt, sier Endresen.

Lite synlig

I konkurransen om å bli årets bedrift i Rogaland i fjor var Solvang ASA en av fem finalister. Det var en sjelden anledning hvor miljøarbeidet til rederiet høstet rosende omtale fra juryen, og i media. 

– Skipsredere har rykte på seg fra gammelt av for å gi blanke i miljøet og bare ville tjene penger. De gode historiene kommer sjelden til overflaten. Jeg tror vi er langt fremme i forhold til andre bransjer med innovasjon og fremskritt. At båtene vi har i dag slipper ut halvparten sammenlignet med for tjue år siden er ganske vilt egentlig, sier Endresen.

Rederiet ansetter rundt tusen sjøfolk og har 44 ansatte på landjorda i Norge i tillegg til et kontor på Filippinene.

– Vi har forsøkt å kontakte avisen med gode nyheter i flere omganger. Vi har til og med bidratt med fotos og fakta. Svaret er ofte at redaksjonen ikke har folk til vårt fagområde.

– Det betyr ikke så mye for oss. Vi er ikke på børs og de fleste kundene våre er ikke i Norge. Men hvis de gode nyhetene ble mer kjent kunne det gi positive ringvirkninger for rekrutteringen. Shipping byr på interessante jobbmuligheter for kvinner og menn. I dag er bransjen veldig mannsdominert, sier Endresen.

Selv jobbet han innen oljeservice før han ble rekruttert til stillingen som leder for Solvang ASA. Han jobbet internasjonalt også den gangen, men føler at shipping er der han vil være.

– Oljebransjen styres av svingningene i oljeprisen. Har du vært gjennom x-antall sykluser har du sett mye før, mens i shipping har du hele verdensaspektet; global vekst og politisk uro. Det er enormt med faktorer som spiller inn og gjør bransjen veldig spennende, sier Endresen.

Ingen snarveier

Faren Edvin Endresen senior dro til sjøs med Den norske Amerikalinje som tenåring. Senere ble han leder av flere virksomheter som har vært med på å bygge opp Stavanger til oljehovedstad. Som tredje generasjon i familien som har sørget for rekruttering av ledere til næringslivet, har Endresen junior fått råd med på veien.

– Da jeg fikk jobben sa faren min at det er ensomt på toppen. Jeg kjenner ikke så mye på det, men et råd jeg har fått innprentet fra generasjonene før meg er å ikke ta snarveier og gjøre ting skikkelig, sier Endresen.

Snarveier kan han heller ikke ta i hobbyen sin som er løping og ski. Fysiske utskeielser promoterer han blant kolleger på jobb.

– Hele kontoret drar på crossfit-trening en gang i uken i arbeidstiden på rederiets regning. Jeg håper det er med på å inspirere til mer trening, sier Endresen.

Stavanger er oljehovedstaden, mens shipping er Bergen og Oslo.

– En av fordelene med å være lokalisert i Stavanger er at idrettsanleggene har større kapasitet. Driver du med hallidrett er det enklere  å finne ledig tid, sier Endresen som drev med konkurransetennis i ungdomsårene, men nå blir det kun litt padeltennis for moro skyld.

Tilbake på jobb nyter han og kollegene et godt marked, men opplever utfordringer som følge av krigen i Ukraina.

– Flere av sjøfolkene våre er russere. Det er dyktige folk som har jobbet om bord hos oss i mange år. Nå sliter vi med å skaffe visum som trengs for å seile globalt, sier Endresen om en av utfordringene som må håndteres tidlig i 2023.