Ikke bare ett svar på energispørsmålet
Få lever så tett på drivstoffdiskusjonen som Bergen Tankers. Og fra kaia på Kleppestø utenfor Bergen pekes blant annet på en kjent løsning; LNG.
Like under Askøybroa ligger Bergen Tankers. Kontor, kai og lager. Her er båtene innom, her er det mannskapsskifte og her kaster daglig leder Kjell Olav Haugland dressjakka og går om bord skipene som kaptein når det trengs.
- Ja, jeg seiler ennå når det er behov for en vikar, og jeg har fortsatt alle sertifikat og farledsbevis. Det er viktig med lav terskel mellom sjø og land, og det å arbeide om bord er en fin måte å ha kontakt med de som er ute. Og så liker jeg det, det er en viktig faktor, smiler han.
Nye skip
Bergen Tankers startet på midten av 1960-tallet. Da drev Olav Haugland, far til Kjell Olav Haugland, en av elleve bunkersbåter i Bergen. Konkurransen var hard, men det gjaldt, da som nå, å være på rett plass til rett tid med rette tjenester. Olav Haugland er fortsatt med i selskapet som styreleder, mens neste generasjon er kaptein på skuta i den daglige driften.
Skipene til Bergen Tankers seiler på kysten fra Oslofjorden til Alta i nord i viktig samfunnsoppdrag; transport av energi til oljebaser og tettsteder i Norge. Men, dette er bare en del av aktiviteten. Bergen Tankers sørger også for transport av petroleum-, bio- og LNG-produkter til skip og havner i Nord-Europa, for eksempel i Storbritannia. Reiser du med Irish Ferries, er det bergensere som sørger for bunkersen.
Bergen Tankers har gjennom historien hatt en flåte på fem til åtte skip. Nå har de fem.
- Det betyr at vi har håp om nye båter de neste årene. Det går gjerne i sykluser på rundt tjue år, og vi planlegger nå å bygge skip i løpet av de neste tre årene, sier Haugland.
LNG – en god mellomløsning
Og da kommer drivstoff-diskusjonen i dobbel forstand for et slikt rederi. Hvilket drivstoff skal båtene selv gå på – og hva slags drivstoff skal de frakte?
- Det er ikke til å komme fra at oljeprodukter vil være en viktig og nødvendig energikilde for verdens største transportsektor, shipping, i mange år. LNG kan representere en god mellomløsning, som gjør det mulig å møte kravene frem til 2050. LNG har politisk blitt litt kastet av båten i Norge de siste årene, men enn så lenge har vi ikke noe bedre, der vi både har tilgjengelige volumer og hvor vi kan forsvare investeringen kommersielt.
Haugland sier det vil være store begrensinger i tilgjengelige karbonfrie energibærere fremover, og stiller spørsmålet om det er innen shipping vi best kan utnytte denne ressursen de neste 10-20 årene?
- Trolig ikke, da dette alternativet vil gi vesentlig dårligere virkningsgrad og medfører høyere investeringer, for å kunne utnytte denne ressursen på havet.
Innfri 2030-kravene
Bergen Tankers har allerede et LNG-skip. Bergen Viking har siden 2015 seilt på LNG. Det betyr minimale mengder NOx, SOx og partikler, og et 15 prosent kutt i CO2. I tillegg er både skrogdesign og driftsmønster optimalisert, for å spare mest mulig energi.
Flere av skipene til Bergen Tankers er koblet til landstrøm når de ligger til kai. Innblanding av bioprodukter i diesel og LNG i en hybridløsning med batteri er andre element Kjell Olav Haugland mener kan få ned klimaavtrykket for short-sea-flåten i fremtiden.
- Med slike grep er det ingen problem å nå 2030-kravene for våre skip. Og dette med innblanding av biodrivstoff er noe vi ser stadig mer av. Poenget må være at det i det grønne skiftet ikke bare er en løsning. Det vil være behov for skreddersøm mot de forskjellige trades.
Energibærere som ammoniakk, metanol og hydrogen er noe han er mer lunken til i det korte bildet.
- Det vil kreve så mye grønn energi å produsere disse løsningene at det er vanskelig for meg å se at det er gjennomførbart i stor skala, basert på kostnader og produkttilgjengelighet den neste 10 års-perioden.
Grønn transport til sjøs
I stedet legger han et annet kort på bordet som han mener er viktig i kampen for bærekraftig transport: Å bruke sjøveien.
- Et av våre tankskip tar med det samme som 200 vogntog. Vi er på Flesland hver tredje uke. Det betyr nesten 70 færre vogntog på veiene per uke bare på grunn av ett anløp av vårt skip. Kysten kan avlaste veiene våre mye – om den bare blir brukt.
- Men hva må til for at mer transport skal over på sjøen?
- På sjøen betaler brukerne avgifter og gebyr selv, mens på veinettet går det over statsbudsjettet. Vi må betale for alle våre tjenester mens veitransporten går via Norsk Transportplan. Å endre på det, er et viktig steg.
Noe annet er å sørge for god flyt mellom sjø og vei.
- Vi trenger bilene til å gjøre sin del av jobben, og da må vi ha gode intermodale knutepunkt.
På kontoret hos Bergen Tankers arbeider ni personer. Her jobbes det med bemanning og befraktning, det tekniske og det økonomiske. Tett på båtene og med effektive løsninger der kaiplass og lagerplass har førsteprioritet mens kontorfolket må parkere på taket. Det viktigste er å legge til rette for god drift av båtene.
- Hvor er dere om fem år?
- Vi skal være lojale mot nisjen vi er i og være en god shortsea-leverandør som yter gode tjenester til kundene våre. Det er viktigere enn å bli veldig store.