Lovforslaget bommer på mål

Regjeringen har i dag sendt ut et forslag på høring om krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip som tidvis opererer i norsk farvann. - Vi mener forslaget bryter med en rekke internasjonale forpliktelser og norsk utenrikspolitikk. Dessuten vil det ikke bidra til målet om å sikre flere norske sjøfolk. Vi er uenige i hvordan dagens arbeidsforhold til sjøs er beskrevet og forslaget vil føre til at mer gods blir overført til trailere på veien. -Lovforslaget bommer derfor på mål, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Harald Solberg.

I pressmeldingen som er sendt ut opplyses det at forslaget bygger på anbefalingene til det partssammensatte utvalget (Holmefjordutvalget) som la frem sin innstilling våren 2021. På flere punkter er imidlertid forslaget i strid med dette utvalgets anbefalinger og forutsetninger. Det fremlagte forslaget bærer mer preg av et ønske om å regulere mer enn hva man faktisk har mulighet til å oppnå. Reguleringen som foreslås er også stikk i strid med etablert norsk skipsfartspolitikk. 

Utvanner flaggstatsprinsippet  

Norsk skipsfartspolitikk med skiftende regjeringer bygger på et sterkt flaggstatsprinsipp. Flaggstatsprinsippet innebærer at det er flaggstaten som regulerer forholdene om bord på vedkommende lands skip. På samme måte som Norge ikke ønsker at andre lands myndigheter skal bestemme lønns- og arbeidsforholdene på norske skip i fremmede farvann, gjelder det samme når utenlandske skip er i norske farvann. Dette er like mye et spørsmål om hva man bør gjøre som hva man kan gjøre. Det er overraskende at høringsnotatet ikke problematiserer et så grunnleggende spørsmål for en internasjonal næring.

 - Det er ikke slik at Norge uten videre kan bestemme hvilke lønnsvilkår som skal gjelde om bord på utenlandske skip som er i norsk farvann for en kortere periode. Særlig for skip som seiler mellom land i for eksempel Europa. Vi kan ikke ha det slik at det er svensk lønn i Sverige, tysk lønn i Tyskland og norsk lønn i Norge, sier Solberg. 

I strid med Norges internasjonale forpliktelser 

På en rekke områder gir forslaget utrykk for usikkerhet og tvil når det gjelder spørsmålet om forslaget vil stå seg i henhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det vises i den forbindelse til at dette er spørsmål som må avklares av enten EU-domstolen eller EFTA-domstolen. Regjeringen reiser derfor tvil om lovligheten av sitt eget forslag. Når regjeringen så tydelig gir uttrykk for usikkerhet og tvil, hadde vi forventet at den hadde søkt nærmere avklaring med for eksempel ESA som fører tilsyn med at Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. 

Brudd med norsk utenrikspolitikk 

I norsk utenrikspolitikk er det tverrpolitisk enighet om at internasjonalt samarbeid gjennom internasjonale avtaler er av helt grunnleggende betydning for Norge som en liten og åpen økonomi. En viktig side av dette er at man også forholder seg lojalt til inngåtte avtaler og ikke utfordrer folkerettens grenser. Forslaget er derfor et brudd med norsk utenrikspolitikk.  

Ikke mulig å kontrollere 

Holmefjordutvalget sier i sin rapport at det er en absolutt forutsetning for å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip, at det lar seg kontrollere og håndheve på en effektiv måte. Dette for å sikre at det ikke blir en konkurranseulempe å drive rederivirksomhet fra Norge. Regjeringen har store utfordringer med å identifisere hvordan dette kravet skal kunne ivaretas.  Verken forslaget til lovbestemmelse eller høringsnotatet anviser noen konkret metodikk som vil sikre dette. Dersom lovforslaget gjennomføres i sin nåværende form vil det innebære at man gjennom lov etablerer regler som favoriserer utenlandske rederier.  

Fører ikke til flere norske sjøfolk 

Norsk maritim kompetanse både til sjøs og på land er svært viktig for næringen. Norges Rederiforbund og de norske sjømannsorganisasjonene har over tid arbeidet for å gjøre norske sjøfolk mest mulig konkurransedyktige med utenlandske sjøfolk. Det har vært bred enighet om at en mest mulig konkurransedyktig tilskuddsordning for sjøfolk er det viktigste virkemidlet for å sikre dette. Det er også slik at det i praksis er norske rederier med særlig norskregistrerte skip som sysselsetter norske sjøfolk.

-  Dersom utenlandske sjøfolk som er i norsk farvann en begrenset periode, gis rett til norske lønns- og arbeidsvilkår vil ikke det føre til flere norske sjøfolk på utenlandske skip med utenlandske arbeidsgivere, sier Solberg.

Tariffavtaler og ordnede lønns- og arbeidsvilkår er etablert 

Regjeringen sier at forslaget tar sikte på å realisere målet om et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norsk farvann og på norsk sokkel.

- Det er feil at det ikke eksisterer anstendige og rettferdige arbeidsforhold i dag, påpeker Solberg. - Regjeringens beskrivelse er ikke dekkende for den generelle situasjonen for utenlandske sjøfolk. De aller fleste sjøfolk er i dag omfattet av tariffavtaler inngått med norske og utenlandske fagforeninger, der lønn og arbeidsbetingelsene grunnleggende er basert på kostnadsnivået der sjøfolkene er bosatt, sier han.

Justert for levekostnaden og skattesystem for sjøfolk i sitt hjemland, overgår disse langt norske sjøfolks kjøpekraft. I tillegg er deres grunnleggende rettigheter sikret gjennom internasjonale FN-konvensjoner som håndheves av norske myndigheter.  

Regjeringen ser bort fra uheldige konsekvenser 

I høringsforslaget erkjenner regjeringen at forslaget kan være problematisk i arbeidet med godsoverføring fra land til sjø ved at den kan se for seg en mulig kostnadsøkning sammenlignet med andre transportformer. Forslaget sier at dette kan føre til økt miljøbelastning, støy, kø og kapasitetsproblemer. Dette er stikk i strid med målet om å overføre gods fra vei til sjø.