Statsbudsjett 2022: - Snubletråder i den maritime politikken fra regjeringen

Regjeringen la 12. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Den foreslår blant annet å fjerne nettolønnsordningen for lasteskip i NIS utenriksfart. Budsjettet er også skuffende lite ambisiøst når det gjelder konkrete klimatiltak for skipsfarten og maritim næring. -Det er beklagelig at regjeringen som siste hilsen igjen skaper usikkerhet om de maritime rammevilkårene, og ikke satser nok på det grønne skiftet, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg.

- Maritim næring skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet, og er en av Norges viktigste eksportnæringer. Det er viktig med forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for å sikre en sterk, norsk maritim næring, sier Harald Solberg. 

-Vi håper den påtroppende regjeringen rydder opp i de snubletrådene som ligger i budsjettet og skaper forutsigbare rammer for skipsfarten og maritim næring. 

Kutt i nettolønnsordningen 

I budsjettforslaget foreslår regjeringen å innføre et makstak på 189 000 kroner i nettolønnsordningen. Den foreslår også å avvikle tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS på 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført.  

-Det er uforståelig at regjeringen igjen foreslår kutt i nettolønnsordningen. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig nettolønnsordning vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og vil bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen, sier Solberg. 

Positive endringer i formuesskatten – formuesskatten på arbeidende kapital reduseres 

Regjeringen foreslår å senke verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer, driftsmidler mv.) med ytterligere 5 prosentenheter, til 50 prosent. I tillegg heves bunnfradraget til 1,6 millioner kroner, mens formuesskattesatsen videreføres uendret på 0,85 prosent. 

- Norske eiere konkurrerer med utenlandske eiere, og formuesskatten er en betydelig konkurranseulempe for de norske eierne. Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge. Samlet sett er det skuffende at den borgerlige regjeringen etter åtte år ikke har gjort mer for å utjevne ulempene for norske private eiere, sier Solberg. 

Ny, men svak satsning på grønn skipsfart 

Regjeringen har bevilget 40 millioner til forskningsinnsats på nullutslippsteknologi på større skip gjennom initiativet MaritimeZero 2050. Men hvis skipsfarten skal bli klimanøytral innen 2050 trengs det kraftigere virkemidler.  

- Det haster å utvikle nullutslippsløsninger for skipsfarten. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp løsningene. MaritimeZero 2050 er et godt initiativ, men dessverre langt fra tilstrekkelig for å løse klimautfordringene i skipsfarten, sier Solberg. 

En god løsning ville vært å bruke inntektene fra den økte CO2-avgiften til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. 

- Det er skuffende at CO2-avgiften økes med 1,9 milliarder kroner uten at dette brukes til å utvikle ny klimateknologi for skipsfarten. Vi mener det raskt bør etableres et eget CO2-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og alternative energiformer, sier Solberg. Vi har svært gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOX-utslipp. Den samme mekanismen burde man nå få etablert for CO2. 

Maritim forskning og kompetanse 

Det er i statsbudsjettet satt av 500 millioner til oppstart av bygging av Ocean Space Centre i Trondheim.  

En fortsatt styrking av kvaliteten og samarbeidet i maritim fagskole – og høyere utdanning, rekruttering, forskerutdanning og forsterket samarbeid med næringslivet er avgjørende for å videreutvikle kompetansen i den maritime klyngen.  

 -Det er positivt å se videreføringen av satsingen på maritim utdanning på 38,5 millioner. Videreføringen av Bransjeprogrammet er et viktig bidrag for å utvikle et godt etter- og videreutdanningstilbud, sier Solberg. 

Savner en offensiv politikk for å flytte gods fra land til sjø 

Regjeringen foreslår å videreføre ordningene for å flytte gods fra land til sjø, på dagens nivå. I tillegg er ikke bevilgningene over Statsbudsjettet i tråd med det som er behovet i Nasjonal Transportplan. 

- Denne regjeringen har vært ambisiøs når målene for sjøtransporten er blitt satt, men har dessverre ikke fulgt opp med de nødvendige tiltakene, sier Solberg. 

Den påtroppende regjeringen har vært ambisiøse i sin politikk på dette området, og har vist et stort engasjement i inneværende Nasjonal Transportplan på sjøtransportens vegne.  

- Den ambisiøse politikken de påtroppende regjeringspartiene har vist gir oppløftende forventninger til hva som kan bli utfallet av budsjettbehandlingen denne høsten. Målet om å flytte gods fra land til sjø forutsetter et skikkelig løft for kysten, og vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster i retur, sier Solberg.