La norskeide bedrifter beholde egenkapital

Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020 og 2021, og har en krevende gjenreisnings- og omstillingstid foran seg. Svært mange bedrifter har fått store likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital.

I et brev til regjeringen ber alliansen regjeringen om å fjerne formuesskatt på den arbeidende kapitalen gjennom

- fortsatt nedtrapping i revidert nasjonalbudsjett for 2021

- full fjerning i statsbudsjettet for 2022 ved at verdsettelsen på den arbeidende kapitalen settes til 0.

Dette for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.

Alliansen representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge.

Formuesskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet og forsterker dermed en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen. Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Med svekket likviditet i 2020 og 2021 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital.

Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Utvalget viste til at norske eiere jevnt over er i en svakere egenkapitalsituasjon enn eiere i våre naboland. At norske eiere har egenkapital, er av betydning for mange bedrifters evne til å investere i ny teknologi og omstille seg.

De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge. Utbytte tas ofte ut for å dekke eiernes formuesskatt. Også dette tapper bedriftene for kapital. Norske eiere betalte i 2019 anslagsvis 20 milliarder kroner i utbytteskatt, dvs. at eierbeskatningen – forstått som formuesskatt på arbeidende kapital + utbytteskatt – utgjorde om lag 30 milliarder kroner i 2019. Dette er en tidobling siden 2005.

Brevet til regjeringen er signert: 

Adm. direktør Ole Erik Almlid, Næringslivets Hovedorganisasjon

Adm. direktør Ivar Horneland Kristensen, Hovedorganisasjonen Virke

Adm. direktør Harald Solberg, Norges Rederiforbund

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård, Norges Bondelag

Generalsekretær Otto Gregussen, Norges Fiskarlag

Adm. direktør Per Skorge, Norges Skogeierforbund

Adm. direktør Arne Rørå, NORSKOG

Adm. direktør Julie Brodtkorb, Maskinentreprenørenes Forbund

Adm. direktør Geir A. Mo, Norges Lastebileier-Forbund

Konstituert adm. direktør Kristin Hofstad, SMB-Norge

Adm. direktør Christine Lundberg Larsen, Regnskap Norge