Høring i nærings- og finanskomiteen

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvannet året. Konsekvensene har vært store også for den maritime næringen. Vi må være forberedt på å leve lenge med effektene fra korona-pandemien, særlig internasjonalt er det lenge igjen før verden er tilbake. Og for næringer som er hardt rammet er det fortsatt behov for en aktiv politikk. Rederiforbundet har derfor store forventninger til budsjettet for 2022.

Administrerende direktør Harald Solbergs budsjetthøring 25. oktober:

Om lag 40 prosent av landets verdiskaping i næringslivet finner sted i bedrifter med norsk privat eierskap. Et stort antall av disse bedriften er i den maritime bransjen. 

Styrking av tilgangen til privat, kompetent og tålmodig kapital er viktig.  Solberg-regjeringens forslag om økt verdsettelsesrabatt fra 45 til 50 % i formueskatten er derfor både viktig og riktig.  

En stabil og aktiv maritim politikk har over de siste årene blant annet ført til at rederier flagger skip hjem til norsk flagg og øker satsingen ut fra Norge.  Vi er derfor særlig skuffet over at Solberg-regjeringen foreslår en politikk som svekker den maritime politikken.  

Det mest overraskende er at ordningen for norske sjøfolk i det som kalles NIS-lasteskipsordningen foreslås fjernet i sin helhet. Denne ordningen kom på plass så sent som sommeren 2017 og har vært en viktig del av regjeringens maritime strategi og bidratt til innflagging.  Forslaget om å legge et tak i alle ordninger, og i tillegg redusere taket betydelig sammenlignet med hva det var før pandemien, er også klart uheldig.  

Budsjettforslaget skaper betydelig usikkerhet rundt en av de viktigste maritime rammebetingelsene i Norge. Dette håper vi ny regjering og nytt flertall vil bidra til å snu. 

Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter og det er viktig med gode virkemidler for å utvikle løsninger for skip som seiler over lange distanser.  Etableringen av MaritimeZero 2050 er et godt initiativ, og beløpet på 40 millioner er en god start, men satsingen bør forsterkes for å løse klimautfordringene i skipsfarten.  

Vi mener også inntektene fra den økte CO2-avgiften bør benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO2 når avgiften nå foreslås økt.  

Regjeringen etablerte våren 2021 en ny kondemneringsordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre tonnasje.  Det var satt av 150 millioner kroner til kondemneringsordningen for 2021. Den er ikke foreslått videreført for 2022. Vi mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022 – da ordningen er et viktig virkemiddel for grønne investeringer i offshorefartøy.

Vi har store forventninger til at Stortinget vil føre en aktiv maritim politikk og bruker budsjettprosessen til å rette opp uheldige kutt.