Skipsfarten er i sin natur en internasjonal næring som til enhver tid seiler mellom ulike land og kontinenter. Det er derfor ingen enkelt-land som «eier» skipsfartens klimautslipp. Næringens utslipp er ikke omfattet av Parisavtalen, men reguleres gjennom en egen FN-organisasjon – International Maritime Organisation – (IMO). Det er dermed de samme landene som som nå møtes i Glasgow for å følge opp Parisavtalen som også skal bli enige om utslippsmålene for skipsfarten, men dette skjer i andre fora og får langt mindre oppmerksomhet enn klimatoppmøtet i Glasgow.
Frakt av varer på skip er verdens desidert mest energieffektive transportform. Internasjonal skipsfart står for nær 3 pst av verdens menneskeskapte klimagassutslipp, samtidig frakter næringen over 80% av verdenshandelen. Sammenligner vi internasjonal skipsfart med utslippene fra verdens land ville skipsfarten vært den sjette største utslippskilden, på linje med Tyskland. Det er derfor helt avgjørende at også internasjonal skipsfart tar sitt ansvar for å redusere verdens klimagassutslipp.
IMOs medlemsland er enige om en ambisjon for skipsfarten som innebærer kutt i klimagassutslipp med 50 prosent innen 2050. Norges Rederiforbund har lenge jobbet for en mer aktiv klimapolitikk internasjonalt. I april 2020 lanserte vi vår klimastrategi som innebærer et mål om å være klimanøytrale innen 2050 og at våre medlemmer kun vil bestille skip basert på nullutslippsteknologi fra 2030. Vi er derfor svært glade for at også resten av skipsfartsnæringen internasjonalt nå utfordrer IMOs medlemsland om å forsterke klimamålene til et mål om netto null-utslipp i 2050. Et slikt mål vil være i tråd med 1,5 gradersmålet i Parisavtalen.
Vi må få på plass mer ambisiøse klimamål for å få fortgang i den grønne omstillingen. Det betyr at statsledere som samles i Glasgow, må forplikte seg til samme mål når de samme landene en uke senere møtes igjen i IMO for å diskutere reguleringer av skipsfartens klimagassutslipp.
9 av 10 av Rederiforbundets medlemmer mener det er mulig å nå målet om netto nullutslipp innen 2050, og mange er godt i gang med konkrete utslippsreduserende tiltak. Samtidig er det en rekke barrierer i form av tilgang på alternativ energi, store prisforskjeller mellom fossil energi og nye energibærere og utbygging av infrastruktur i havner som må løses for å få mye større fart på det grønne skiftet. Verdens politiske ledere har nå en gylden mulighet til å bli enige om effektive verktøy som setter fart på omstillingen. Det kan de gjøre ved å sende et klart og tydelig signal til IMO om at også skipsfartens klimautslipp må være netto null i 2050.
