Ingen grunn til å presse iskanten nordover

Forvaltningsplanene for våre havområder er en juvel i norsk ressursforvaltning. Ingen er tjent med at forvaltningsplanene blir en arena for politisering og polarisering. Det siste olje- og gassnæringen trenger er en polarisert diskusjon om hvor iskantsonen skal gå. Det sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Harald Solberg.

Støyen rundt oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet har så langt knyttet seg til definisjonen av hvor iskantsonen skal gå. Posisjonene i debatten følger kjente interesser. Næringsinteresser argumenterer for en dynamisk iskantsone, basert på observasjoner av faktisk isutbredelse. De faglige rådene spriker mellom dagens definisjon med oppdatert tidsperiode, og alternativet som trekker iskantsonen ytterligere sørover og dermed i praksis dekker store havområder som svært sjelden har is.

 Klimaendringene gjør at den faktiske iskantsonen uomtvistelig flytter seg nordover. Isen som smelter blir til åpent hav. Selv om nye arealer blir tilgjengelig for aktivitet kan områdene likevel være både verdifulle og sårbare. Derfor skal vi ikke uten videre flytte skip og rigger etter en smeltende iskappe. Diskusjonen om oppdatering av grensene for særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder må baseres på kunnskap. For alle næringer med interesser gjennom eksisterende, eller potensiell, aktivitet i de områder som omfattes av grensesettingen er det viktige at beslutningene er faglig godt forankret.

 Skipsfarten har flere interesser i alle havområder som omfattes av revisjonen av forvaltningsplanene. Eksempler på aktuelle skipsaktiviteter er;

  • Skip som seiler i de aktuelle farvannene. Enten i gjennomfart, eller på vei ut eller inn til havn
  • Skip som yter tjenester til olje- og gassaktiviteter, eller andre aktiviteter i havet
  • Borerigger som driver letevirksomhet eller boring i forbindelse med olje og gassproduksjon
  • Skip som kartlegger ressursgrunnlaget i aktuelle farvann

 Fremover kan vi også forvente økt skipsaktivitet knyttet til nye næringer. Aktuelle eksempler kan være ny fornybar energi som havvind, mineralutvinning fra havbunnen, eller økt aktivitet i forbindelse med havbasert oppdrettsaktivitet.

 Vi ønsker å bevare forvaltningsplanene som en grunnleggende ramme for all ressursforvaltning i norske havområder. Havforvaltningen er en av de viktigste grunnene til vår lange tradisjon for at ulike næringsinteresser og forsvarlig miljøforvaltning stort sett har sameksistert uten store problemer. Innenfor de rammer som myndighetene beslutter er det vårt ansvar som næringsliv at aktiviteten er forsvarlig og med høye krav til kvalitetsstandarder.

 Uansett hvilket faglig råd som vinner politisk tilslutning legger vi til grunn at rettighetene knyttet til de utvinningstillatelsene som i tilfelle havner innenfor grensen vil bli opprettholdt og ivaretatt.