Aktiv næringspolitikk gir konkurransekraft. Maritim næring er en kunnskapsintensiv, gjennomglobalisert næring. For at Norge skal opprettholde sin posisjon som en maritim stormakt trengs internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
  • Sikre en konkurransedyktig rederiskatte­ordning og endre den særnorske inngjerdingen i rederiskatteordningen
  • Åpne for adgang til å bruke NIS på områder der det i dag ikke er rederier som har skip i NOR, for eksempel bøyelastere som opererer på norsk sokkel
  • Videreutvikle og forbedre tilskudds­ordningen for sjøfolk på skip i NIS

 

Næringen sysselsetter nærmere 86 500 mennesker i Norge og årlig skapes verdier for 148 milliarder kroner. Norge har en komplett maritim klynge, med internasjonalt ledende aktører innen de fleste virksomhetsområder. Kjernen i denne klyngen er rederiene. Det er den største delen av maritim næring, målt i både verdiskaping og sysselsetting.

Langsiktighet og stabilitet sikrer norsk eierskap
Norske rederier skaper store verdier, og represen­terer en av våre viktigste eksportartikler. De driver verdensomspennende aktiviteter på alle verdens hav, i skarp global konkurranse. Norges Rederiforbund arbeider for at det skal være attraktivt å eie og drive rederivirksomhet fra Norge. Uten norske rederier mister den maritime næringen den viktigste innovasjons- og nyskapingsdriveren.

Myndighetsbestemte rammebetingelser for privat eierskap i og fra Norge er svært viktige for rederiene og deres eiere. Attraktiviteten til Norge som maritimt lokaliseringsland handler om at rammebetingelsene må være stabile, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige.

Avvikling av formuesskatten sikrer norsk eierskap
Et særtrekk ved den norske rederi­næringen er at den har et svært høyt innslag av private norske eiere. Formuesskatten svekker konkurransedyktigheten til dette eierskapet ved at den systematisk diskriminerer norske eiere til fordel for utenlandske eiergrupper og offentlig eide selskaper.

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av den maritime verdiskapingen i Norge. Det viktigste som kan gjøres for å styrke tilgangen til kompetent og tålmodig kapital og skape muligheter her i Norge, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Særnorsk inngjerding utfordrer konkurransekraften
Rederiskatteordningen er viktig for å gjøre det attraktivt å satse i Norge. Norge har en inter­nasjonalt konkurransedyktig rederiskatteordning som sikrer forutsigbarhet og grunnlaget for drift. Det er likevel behov for å videreutvikle dagens ordning slik at den henger med i utviklingen vi ser i de andre europeiske ordningene. Slik rederiskatteordningen er innrettet i dag, kan ikke skip benyttes til andre aktiviteter enn de som kvalifiserer for rederibeskatning. Dette er regulert av statsstøtteregelverket, men i noen tilfeller vil de andre aktivitetene utgjøre en liten del av skipets totale aktivitet. For eksempel kan et rørleggingsfartøy som legger rør på havbunnen ikke brukes til vedlikehold av de samme rørene. Da regnes aktiviteten som stasjonær og ikke som del av transport, og skipet må tas ut av rederiskatteordningen. Alle skipets inntekter det året, også de fra rørlegging skattlegges da ordinært.

Inngjerdingen hindrer at skip i ordningen kan benyttes til å utføre enkelte typer oppdrag. I tillegg velger enkelte rederier å legge eierskapet til skipene i andre europeiske rederiskatteordninger med større fleksibilitet. Inngjerdingen må endres, slik at rederibeskattede skip kan benyttes også til oppdrag som skattlegges ordinært. En slik endring av ordningen gir ingen skattefordel, men sikrer at rederibeskattede fartøy i den norske ordningen kan benyttes til flere typer oppdrag enn i dag. Alle andre europeiske rederiskatteordninger har i dag løsninger som tillater dette. Dette kan løses ved å innføre delt regnskap.

Økt konkurransekraft for norske sjøfolk
For å sikre norsk operativ maritim kompetanse og bidra til rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, er en konkurransedyktig refusjonsordning avgjørende. Et stort flertall av rederiene sier det er sannsynlig at de erstatter norske sjøfolk med utenlandske dersom refusjonsordningene for norske sjøfolk svekkes vesentlig.

Refusjonsordningen er en god investering i innovasjon og kompetanse. Rederiene melder også om at sjøbasert erfaring er viktig kompetanse i sine landorganisasjoner. Norges Rederiforbund er positive til regjeringens bedring av rammevilkårene for NIS gjennom lemping i fartsområdebegrensningene. Samtidig er ikke den gjeldende refusjonsordningen for skip registrert i NIS like konkurransedyktig som tilsvarende ordning for NOR, og bør styrkes gjennom økt refusjonssats. 

En mer konkurransedyktig ordning vil bidra til å sikre rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. I tillegg vil rekrutteringen også styrkes gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.

Aktiv maritim politikk fører til innflagging
Som skipsfartsnasjon er det viktig for Norge å ha en stor andel av flåten under nasjonalt flagg. Det er med på å opprettholde og videreutvikle kompetansen til sjøfartsadministrasjonene i Norge. Det er også svært viktig for Norges gjennomslagskraft i internasjonale fora som IMO.

Erfaringene viser at den viktigste faktoren for valg av NIS fremfor utenlandske registre er at rederiene har stabile og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Som følge av en offensiv maritim politikk de siste årene, har 139 skip flagget inn til norsk register de siste fire årene. 

 

 

 

 

 

 

Deling og utskrift

Del på Twitter
Del på Facebook
Del via epost
Print