Norge har lang tradisjon som energinasjon. Utviklingen av vannkraft var utgangspunktet for næringsutvikling og eksport over hele landet. Naturlig nok har olje og gass vært en helt sentral del av energipolitikken siden 60-tallet. Men det er ingen grunn til å la strategien for Norge som energinasjon stoppe her.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Føre en energipolitikk som bidrar til å gi tilgang på fornybar energi til konkurranse­dyktige betingelser
  • Nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal foreslå rammevilkår som gjør det like lønnsomt å investere i fornybar energi som i fossil energi
  • ·     Etablere infrastruktur for transport og lagring av CO2
  • Etablere en nasjonal målsetting for å utvikle Norge som energinasjon, og innføre et mål om tre gigawatt installert kapasitet på sokkelen innen 2030
  • Etablere et rammeverk og konsesjonssystem som legger til rette for en rask og effektiv utvikling av et ledende hjemmemarked
  • Etablere rammeverk som gjør det attraktivt
    å investere i havvind i Norge
  • Etablere en nasjonal sektoravtale mellom næringsliv på land og hav, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen
  • Sikre at alle konsesjons- og rammevilkår er avklart fra regjering og storting innen sommeren 2020

 

Store, grønne muligheter
Overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer store næringsøkonomiske muligheter. Land som evner rask omstilling gjennom å styre investeringer mot nye vekstområder, har størst sannsynlighet for å lykkes med å gjøre grønn omstilling til grønn vekst.

På samme måte som vannkraft, olje og naturgasser har vært en avgjørende forutsetning for oppbyg­gingen av velferdsstaten og arbeidsplasser, bør fornybar energi utgjøre det neste kapittelet i historien om energinasjonen Norge. Den betydelige og svært verdifulle utnyttelsen av norske energiressurser har blitt realisert takket være kloke og forutsigbare reguleringer og rammevilkår fra norske myndigheter. Dersom Norge skal ta en tydeligere rolle i endringene i energi­markedene bør vi i prinsippet gjøre det like lønnsomt å investere i fornybar energi som fossil energi.

Havvind – et nytt norsk industrieventyr
Norges sterke posisjon innen maritim og landbasert industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta leder­rollen i utviklingen av flytende havvind. Dette er en energikilde med stort potensial for alle land i verden med bratte sokler og store havdyp.

Havvind er ikke fremtidsvyer – havvind er noe Norges Rederiforbunds medlemmer allerede er i gang med. Det er betydelige leveranser fra norsk industri og rederinæring inn mot bunnfast havvind i dag. Om lag 25 prosent av rederiene oppgir at de har omsetning knyttet til havvind, nærmere tre milliarder kroner. Dette er forventet å øke, særlig blant offshore service-rederiene.

Hjemmemarked er avgjørende
Ettersom flytende havvind vil ta en større del av markedet, er potensialet for norsk verdiskaping betydelig større da leveransene og tjenestene mot dette er lik vår offshoreerfaring og -teknologi. Det gir store muligheter for overføring av opparbeidet oljekompetanse til fornybar sektor.

Dette forutsetter imidlertid at vi raskt kommer på banen med havvind­parker i Norge slik at norsk industri kan få erfaring med skalaproduksjon og utvikle effektive fabrikasjons- og gjennom­førings­modeller. Dette er en forutsetning for å være i stand til å konkurrere internasjonalt.

Vi trenger politikere som setter i gang
Bedre tilgang på prosjekter trekkes frem som den viktigste faktoren for videre vekst i havvindmarkedet, i tillegg til tilgang på kapital og bedre lønnsomhet. Det at færrest trekker frem «bedre tilgang på kompetent arbeidskraft» illustrerer på sin side den unike posisjonen norske rederier allerede har i dette markedet. Det høye kompetansenivået blant arbeidstakerne, samt bedriftenes erfaring fra offshorenæringen gjør den maritime næringen særdeles godt rustet for dette nye markedet. Samtidig trengs norske myndigheter som fremmer utviklingen.

Myndighetene bør tallfeste en målsetting for etablering av kommersiell havvindproduksjon på norsk sokkel og for norske leveranser til havvind­markedet. Det bør være en målsetting at det er installert tre gigawatt kapasitet på norsk sokkel innen 2030. Et mål på ti prosent andel for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030 anser vi som både realistisk og ambisiøst. For næringen haster det å sikre grunnleggende nasjonale rammebetingelser for å realisere vindkraftutbygging til havs – og et nytt norsk industrieventyr.

En bærekraftig norsk sokkel
Norge er verdens mest avanserte maritime offshore­nasjon, med verdens nest største flåte av offshoreskip og rigger. Olje- og gassressursene vil i mange tiår fremover skape store verdier og inntekter for fellesskapet og bidra til å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd over hele landet. Men vi vet også at etterspørselen etter fornybar energi øker kraftig, og at behovet for å produsere alternative drivstoff på ren energi vokser raskt. Norge har en unik posisjon: vi har høykompetente arbeidstakere, tette, innovative klyngesamarbeider og tilgang på en rekke fornybare ressurser. Næringen har selv, gjennom KonKraft, satt seg høye ambisjoner om å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030, og til nær null i 2050.

Over halvparten av inntektene stammer fra norsk sokkel

Norske rederier hadde 143 milliarder kroner i total omsetning fra petroleumssektoren i 2019. Dette utgjør en andel av de totale inntektene for rederiene på 63 prosent, en liten økning fra 2018. Andelen petroleumsrelaterte inntekter har vært relativt stabil de siste årene.

Riggselskapene får alle sine inntekter fra petroleums­­sektoren. Offshore service-rederiene hadde 93 prosent petroleumsrelaterte inntekter i 2019. Deep sea-rederiene rapporterer at en fjerdedel av inntektene deres er tilknyttet leveranser til olje- og gasselskaper og offshore leverandørindustri, mens det tilsvarende tallet for short sea-rederiene bare er fire prosent.

Faglige råd til grunn for åpning av nye områder
Tilgang på areal er avgjørende for petroleums­næringen. Utviklingen av norsk sokkel har gjennomgående vært basert på faglige råd som sikrer at miljø- og næringsinteresser kan sameksistere. Vurderinger knyttet til åpning av sårbare områder for petroleumsvirksomhet, og rammene for hvor langt nord petroleumsaktiviteten skal tillates, må også i fortsettelsen baseres på faglige råd.

Deling og utskrift

Del på Twitter
Del på Facebook
Del via epost
Print