Norge er i front innen forskning, innovasjon og utvikling av fremtidens miljøvennlige og bærekraftige transportløsninger knyttet til skipsfart. En rekke banebrytende transportkonsepter er under utvikling i Norge.

For å beholde posisjonen i front må satsingen opprettholdes og midler til forskning og utvikling av ny teknologi økes. På dette området har den maritime klyngen i Norge store muligheter til å utvikle løsninger som verden trenger, gjennom tverrfaglig samarbeid og økt forskningsinnsats.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Igangsette partnerskapsavtaler i Norge, for eksempel innen flytende havvind, kunstig intelligens og utvikling av nullutslippsteknologi, som kan bidra til å realisere norskekysten som teknologilaboratorium
  • Sikre at havbasert forskning og innovasjon har en stor plass i EUs forsknings- og innovasjonsprogram
  • Finansiere forprosjektet til Ocean Space Centre i statsbudsjettet for 2021
  • Etablere et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for
    autonome skip
  • Videreføre Strategi Maritim 21 i samspill med næringsaktørene
  • Fortsette styrking av den næringsrettede forsknings- og innovasjonspolitikken ved å videreutvikle MAROFF


Partnerskapsavtaler
Klyngesamarbeidet i Norge er imponerende, og sees fra resten av verden som et stort norsk konkurransefortrinn. Det nære samarbeidet mellom næringen, forsknings- og innovasjonsaktører og det offentlige har gitt suksess på mange områder.

I Storbritannia har man i en årrekke jobbet med «Sector Deals» - partnerskapsavtaler mellom myndigheter, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Med næringslivet i førersetet nedsettes klare strategier og avtaler for hvordan man skal møte felles utfordringer og muligheter. Dette bør norsk næringsliv og norske myndigheter la seg inspirere av. Vi mener det behøves en partnerskapsavtale for å realisere de mulighetene som ligger i teknologilaboratoriet norskekysten utgjør.

Infrastruktur for utvikling
Næringslivets tilgang til fysisk infrastruktur for utvikling og innovasjon er avgjørende for konkurranse­­evnen i Norge, men dagens forskningsinfrastruktur er dessverre svært utslitt. Ocean Space Centre vil gi en nødvendig modernisering av infrastrukturen, og arbeidet med å realisere senteret må intensiveres.

Videre er det helt avgjørende å raskt få på plass infrastruktur for fornybar energi. Å legge til rette for en grønn infrastruktur langs kysten er en forutsetning for å ta i bruk ny teknologi, og for deltagelse i internasjonale forskningsprosjekt. 

Maritim næring har bredt kompetansebehov
Klima- og miljøutfordringer, teknologisk utvikling og store krav til omstilling gjør at Norge vil få betydelige endringer i kompetansebehov i fremtiden. I få næringer er dette like tydelig og viktig som i den maritime næringen. For å lykkes med det, trengs ferdigheter, kompetanse og kunnskap.  

Vi trenger utdanningsinstitusjoner som er i front, med godt teknisk utstyr, oppdatert kompetanse blant lærerne og at digitale ferdigheter integreres som en del av utdanningsløpet. Det betyr at finansieringen av teknologiske og maritime fag må styrkes, og arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i utdanningsinstitusjonene må fortsette. Norge trenger et fleksibelt og skalerbart utdanningssystem der det satses både på fag- og høyskole/universitet og at det sikres gode overgangsordninger mellom disse.

Teknisk kompetanse er mest etterspurt
Erfaringsbasert kompetanse er en viktig drivkraft for fremtidig teknologiutvikling, for innovasjon og for vekstkraften til en verdensledende maritim klynge. Rederiene er samstemte om at teknisk kompetanse og operasjonell erfaring fra sjø vil være blant de viktigste for deres virksomhet de neste ti årene. Samtidig tror de samme kompetanse blir vanskeligst å oppdrive.

Stort behov for digital kompetanse
Nærmere 70 prosent av våre medlemmer rapporterer at IT og databehandling vil være viktigst for deres virksomhet de kommende årene. Også i Fafo-rapporten «Maritim kompetanse i en digital fremtid» fra 2019 svarer 86 prosent av de spurte rederiene at digital kompetanse vil være svært eller nokså viktig for dem. I samme undersøkelse oppgir over 70 prosent at virksomheten mangler digital kompetanse i dag.

Med mangel på kompetanse risikerer man å ikke utnytte potensialet som ligger i digitalisering. Det er derfor helt avgjørende at digital kunnskap og kompetanse inkorporeres i utdanningsløpet. 

Styrket finansiering sikrer høyere kvalitet
For å opprettholde kvalitet i høyere utdanning må basisfinansieringen ligge på et riktig nivå. For maritim operativ utdanning har finansieringen vært for lav over lang tid. Maritim utdanning må løftes til kategori C, hvor vi finner realfag, teknologi og fiskerifag.

Også fagskolene må styrkes. I dag finansieres store deler direkte over fylkeskommunale budsjetter. Dette gjør at institusjonene opplever lite langsiktighet og at det over tid har oppstått store kvalitetsforskjeller mellom fagskolene. For å sikre en god fagskoleutdanning må finansieringsansvaret overføres til staten.

Lærling- og kadettbehovet vedvarer, særlig i riggselskapene og offshore service-rederiene, ment alle segmenter har behov for mer arbeidskraft.  

Lære hele livet
Både skip og landindustri blir mer spesialiserte, og oppgavene som skal utføres vil kreve kompetanse det ikke er gitt at man har fått gjennom utdanning eller erfaring. Det er derfor avgjørende at det eksisterer et godt tilbud av relevant etter- og videreutdanning.

Universiteter og høgskoler sliter i dag med å tilby etter- og videreutdanning som tilfredsstiller næringslivets og enkeltindividers behov for korte kurs og moduler av høy faglig kvalitet og relevans. Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at både institusjonene og bedriftene prioriterer etter- og videreutdanning.


Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å
:   

  • Innplassere maritim utdanning i kostnads­kategori C i finansieringsmodellen 
  • Sørge for at Forskerutdanningen Nautiske Operasjoner får tildelt faste PhD plasser til å styrke utdanningen
  • Opprette en ny bred satsing på maritim utdanning og kompetanse med særlig fokus på digitalisering og ny teknologi
  • Innføre statlig finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning
  • Utrede hvordan man kan tilpasse dagens regelverk og finansierings­system i universitet- og høgskolesektoren for å stimulere til livslang læring

 

Deling og utskrift

Del på Twitter
Del på Facebook
Del via epost
Print