Hvordan mener Rederiforbundet at konkurransekraften til norske sjøfolk skal styrkes?

Her finner du svar på en rekke spørsmål rundt lønns- og arbeidsvilkår på skip. Blant annet hvordan Rederiforbundet mener at konkurransekraften til norske sjøfolk skal styrkes, hva nettolønnsordningen er og hvordan man kan kontrollere at alle som er innom norske farvann får norsk lønn.

Hvordan mener Rederiforbundet at konkurransekraften til norske sjøfolk skal styrkes?

Rederiforbundet mener norsk maritim kompetanse er avgjørende for konkurransekraften til norsk maritim næring. Vi ønsker å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk, og mener det gjøres best gjennom å sikre en god og konkurransedyktig nettolønnsordning. Nettolønnsordningen er et tilskudd som kompenserer for noe av skattene og avgiftene ved å bruke norske sjøfolk. Regjeringen har sagt at den vil styrke ordningen, men enn så lenge er ordningen dårligere enn den var i 2021. Det er bred enighet både hos arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om at det er behov for å styrke ordningen.

I tillegg kan det i stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige innkjøp og overfor operatørene på norsk sokkel.

Hvordan er lønns- og arbeidsvilkårene på norske skip?

Norske sjøfolk har norske lønns- og arbeidsvilkår – det samme har ansatte bosatt i Norden. Sjøfolk som er bosatt i andre land, og dermed har sine kostnader der, har også lønns- og arbeidsvilkår som minst er tilpasset kostnadene i disse landene. Mange har faktisk bedre kjøpekraft en norske sjøfolk. Lønns- og arbeidsvilkårene er fastsatt i anerkjente tariffavtaler der Sjømannsforbundet, Maskinistforbundet, Sjøoffisersforbundet og Rederiforbundet er parter i tillegg til sjømannsforbundet i hjemlandet.

Hvordan kan man kontrollere at alle som er innom norske farvann får norsk lønn?

Det er Sjøfartsdirektoratets oppgave å sørge for at alle som opererer i norske farvann følger norske lover og regler. Det er om lag 120 000 anløp i norske havner i året. Nesten 40 000 anløp er med utenlandsk flagg. I fjor ble det utført 400 kontroller. Lønn betales etterskuddsvis og rederiet vil ikke ha lønningslister ved kontroll. Derfor vil ikke lønnsbetingelsene være mulig å kontrollere ved anløp.  

Å kontrollere senere hvorvidt et utenlandsk rederi har etterskuddsbetalt norsk lønn for tiden et skip har vært i norske havner, er i praksis ikke mulig. Det er gjerne forskjellige selskaper som eier et skip, driver et skip, bemanner et skip og som står for frakten av lasten. Når man legger til at alle disse selskapene er organisert i forskjellige land utenfor norske myndigheters jurisdiksjon, er det klart at dette blir utfordrende og dyrt for myndighetene.  

Realiteten er at det kun vil være norske rederier, med norske ansatte, som kommer til å bli kontrollert og fulgt opp. Avhengig av hvordan en slik regel innføres, vil det kunne skape en stor konkurranseulempe for norske rederier som må konkurrere mot utenlandske rederier som uten konsekvenser kan omgå regelverket. Norske sjøfolk er utelukkende ansatt i norske rederier så reglene kan vise seg å få stikk motsatt effekt.

Hva er flaggstatsprinsippet?

Flaggstatsprinsippet er nedfelt i Havrettskonvensjonen. Dette innebærer at flaggstaten, altså der skipet er registrert, har eksklusiv jurisdiksjon på det åpne hav, også når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Kyststaten (dit skipet seiler til og fra) har jurisdiksjon innenfor 12 nautiske mil fra land. Havretten gir også rett til såkalt “uskyldig gjennomfart” som innebærer at skip som seiler igjennom et sjøområde til en kyststat ikke kan reguleres av kyststaten. 

Et særnorsk krav om norske lønns- og arbeidsvilkår vil, etter Rederiforbundets syn, være i strid med flaggstatsprinsippet.

Hvordan er arbeidsforholdene på andre skip i norske farvann?

Gjennom internasjonalt regelverk fastsatt i IMO og ILO - og som skal implementeres i flaggstatene – sikres næringen lik standard. Mange rederier ligger godt over disse standardene, men som i alle bransjer er det alltid noen som ikke følger spillereglene. Disse enkelttilfellene kan ikke brukes for å fastslå at forholdene generelt er dårlige på ikke-norske skip. Rederiforbundet jobber for at alle rederier skal tilby gode lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte, og at disse er regulert gjennom tariffavtaler fremforhandlet av partene.

Hvordan er norsk utenriks skipsfart sammensatt?

Per januar 2022 består den norske utenriksflåten av totalt 1690 skip. Av disse er nærmere 900 skip registrert i norske registre og seiler med norsk flagg. I tillegg til utenriksflåten, finner vi ferger, brønnbåter (som opererer i havbruk) og skip som kun går i Norge.

Hvor mange sjøfolk er det i verden?

Det er 1,5 millioner sjøfolk i verden. Av disse er 25 000 norske sjøfolk. Den norske maritime klyngen som helhet bidrar med 90 000 arbeidsplasser over hele landet.

Hvor jobber norske sjøfolk?

Norske sjøfolk jobber over hele verden; fra internasjonal linjefart til norsk sokkel. Felles for de alle er at de er ansatte i norske rederier.

Hvordan kan vi få flere norske sjøfolk?

Norske sjøfolk er viktige for den norske maritime klyngen, og svært mange bidrar med sin operative erfaring også etter de er ferdige med å seile. Nesten åtte av ti av Rederiforbundets medlemmer mener operasjonell erfaring fra sjøen vil være den viktigste for dem de neste ti årene.

Norske sjøfolks konkurransekraft kan styrkes gjennom en lovfestet og forbedret tilskuddsordning for sjøfolk, gjennom en bransjeavtale for lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og gjennom at det offentlige stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser.

Hva er tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk? (Nettolønnsordningen)

Med tilskuddsordningen kan rederier søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Slik bevares norske sjøfolks konkurransekraft i forhold til utenlandske sjøfolk og næringen beholder nødvendig kompetanse. Tilskuddsordningen omtales også som nettolønnsordningen og refusjonsordningen. Det refereres da til samme ordning.

Er det vanskelig for ungdom å få lærling- eller kadettplass på norske skip?

Nei, norske rederier har stort behov for nyutdannede kadetter og lærlinger. I fjor fikk alle som hadde søkt om læreplass tilbud om det. Det er skapt et feilaktig bilde i media av at norske lærlinger og kadetter ikke er sikret norske lønns- og arbeidsvilkår når de er ferdig utdannet. Rederiene melder om at behovet for norske sjøfolk vil vedvare i årene som kommer og som nevnt over vil de være sikret norske vilkår.

I tillegg er det viktig å satse på god rekruttering til maritime utdanninger og til gode muligheter for etter- og videreutdanning.