Havvind - en hundreårs-mulighet

Stig Remøy i Olympic Subsea mener Menon-rapporten som ble lagt frem i dag viser at havvind er en mulighet av typen som bare dukker opp en gang for hundreåret, men at det også er en mulighet som krever at myndighetene tar ansvar.

Remøy er administrerende direktør i offshoreselskapet Olympic Subsea i Fosnavåg på Sunnmøre som har hatt båter i havvind-industrien siden 2012.

Bare en halvtimes kjøretur unna ligger Ulsteinvik med Island Offshore som har en like lang historie i denne delen av offshore-næringen. De to rederiene er dermed noen av de som var aller først ute og sitter på mye erfaring fra dette segmentet. 

Til sammen har de to rederiene hatt en halv million forflytninger, walk to work.  Olympic Subsea har de tre siste årene hatt 40 prosent av inntektene sine fra fornybar industri og Island Offshore er nå klare for oppdrag på Hywind Tampen. Og nå ser begge rederiene frem til å ta nye skritt inn i denne voksende delen næringen.

Norge må ut av startblokka

Både Trond Skodjevåg Bø, Sales Manager Offshore Wind i Island Offshore og administrerende direktør i Olympic Subsea Stig Remøy er enige om at mulighetene som presenteres i Menon-rapporten er enorme – og at de må forvaltes rett.

- Norge må komme seg ut av startblokka, sier Skodjevåg Bø.

- Det norske markedet må utvikles først og verdikjeder må etableres og utvikles. Leverandørindustrien må også sette seg helt fremst på stolkanten, og jeg skulle ønske at Norge kunne tatt del i den store satsingen EU-støttede samarbeidet mellom Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland som nettopp ble lansert.

Skodjevåg Bø peker i tillegg på at Norge burde ta grep på lik linje med andre land og sikre at norske verft i større grad kan konkurrere med de utenlandske verftene, for havvind-næringen vil gi muligheter til å både utnytte eksisterende fartøy og bygge nytt.

Nok plass på havet

Menon-rapporten viser et stort gap mellom estimert årlig omsetning alt etter om det blir gjort aktive næringspolitiske grep og norske aktører lykkes med å skape en ledende verdikjede, eller ikke. For å utvikle mest mulig verdiskaping, peker også Stig Remøy på en rekke tiltak som må settes i verk.

Det første i rekken er arealfordeling.

- Det er mange som skal bruke havområdene både til å produsere mat og energi, men Norge er en stormakt når det gjelder havareal. Det er god plass også til vindparker, men fordeling av areal må gjøres på en skikkelig måte basert på gode, faglige diskusjoner.

Norske sjøfolk som suksessfaktor

Det neste på listen hans er norske sjøfolk, noe som også støttes av Trond Skodjevåg Bø.

- De norske sjøfolkene er en del av suksessformelen for norske olje- og gassvirksomhet til havs. De har levert eksepsjonelt bra og de må vi få ha med oss når vi skal videre inn i fornybar energi. Da er det viktig at vi får på plass konkurransedyktige refusjonsordninger.

De siste årene har kostnadsnivået for faste installasjoner gått ned i en slik grad at energi fra havvind nå kan konkurrere med fossil energi. Stig Remøy er overbevist om at vi vil se den samme utviklingen innen flytende havvind, og at også det kommer til å bli lønnsomt.

- Og det er her det blir det virkelig interessant for norsk, maritim næring der vi kan dra nytte av kunnskapen vi har fra sokkelen og mangfoldet av aktører i leverandørindustrien. 

Store muligheter – stort ansvar

Remøy oppfordrer styresmaktene til å komme raskt i gang med å skalere opp piloter som Hywind Tampen og dele ut mer areal. Det må etableres rammevilkår som sikrer et bredt aktørmangfold og muligheter for attraktive investeringer. Han snakker også om standardisering av regelverk og peker på rollen både NoX- fondet og Co2-fondet har hatt som teknologidrivere.

- Havvind må være en at de største mulighetene Norge har hatt. Her kan vi utgjøre en forskjell når det gjelder å nå målene i Paris-avtalen og samtidig utløse et formidabelt vekstpotensial, men det fordrer at myndighetene tar det ansvaret de skal.

Les mer om rapporten her