Differansekontrakter kan være nøkkelen til det grønne skiftet

Norske rederier har en rekke teknologiprosjekter under utvikling, men usikkerhet om tilgang på energi og ikke minst høy og usikker pris gjør at prosjekter stopper opp. For å få fart på utviklingen av klimanøytral skipsfart trengs nye verktøy som bidrar til å redusere usikkerhet. En rapport utarbeidet av Zero i samarbeid med Rederiforbundet viser at differansekontrakter kan være virkemiddelet som må til for å få fart på hydrogen som klimaløsning.

Differansekontrakter er kontrakter som inngås mellom staten og bedriftene, hvor staten deler prisrisikoen og bidrar til å finansiere mellomlegget mellom fossile og grønne løsninger. ZERO har sett på konkrete forslag til differansekontrakter for hydrogen og ammoniakk for å sikre mer forutsigbare verdikjeder til bruk i maritim sektor og industri.  

– En felles barriere for mange store prosjekt som vil bruke hydrogen, er den store usikkerheten i merkostnad og pris. Differansekontrakter vil kunne bidra til å redusere dette betraktelig i et tidligmarked for hydrogen. For å oppnå de volumene som trengs for å klare store nok utslippskutt innen 2030, er det nødvendig at staten tar deler av risikoen sammen med næringslivsaktørene, sier hydrogenansvarlig i ZERO, Liv-Elisif Kalland. 

Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet mener differansekontrakter vil være et viktig verktøy og den gode nyheten er at næringen i stor grad vil kunne finansiere differansekontraktene selv, gjennom pengene som kommer inn når skipsfarten skal innfases i EUs kvotesystem. Pengene som betales av norske rederier til EUs kvotesystem vil komme tilbake til Norge, og han mener det allerede nå bør besluttes at disse midlene settes av til å finansiere differansekontrakter, eventuelt som et eget CO2-fond tilsvarende dagens NOx-fond.

 -Våre medlemmer er tidlig ute og har høye klimaambisjoner. Nå er det viktig at vi følger opp og får på plass rammeverket som sikrer at vi får gjort helt nødvendige investeringer i det grønne skiftet, sier han. --Vi har bare tiden og veien om vi skal nå målet om å være klimanøytrale i 2050!  

Topeka er et nullutslippsrederi i Wilhelmsen konsernet som med Topeka base-base vil sette et av verdens første hydrogendrevne lasteskip i drift. CEO Steinar Madsen mener det er helt avgjørende for det grønne skiftet i skipsfarten at det etableres tilgang på grønne energibærere slik at prosjektene kan komme lenger enn til tegnebrettet.  

 -Vår ambisjon med Topeka er å bidra til å utvikle grønne løsninger som vi kan ta med oss ut i et globalt marked. Vi tror at differansekontrakter vil være en god løsning for å hjelpe energileverandørene i gang og slik sikre tilgang på grønn energi, sier han.  

Eidesvik er et annet selskap med store klimaambisjoner. Selskapet var det første offshorerederiet som tok i bruk LNG som drivstoff og senere det første som tok i bruk batteri hybrid løsninger på offshorefartøy. Nå har de ambisjoner om å bli de første som setter på vannet et offshoreskip driftet på grønn ammoniakk. Selskapet er villige til å ta på seg både investeringsrisiko og markedsrisiko, men ser at det særlig i oppskaleringsfasen for hydrogen er behov for drahjelp fra det offentlige.  

-Overgangen til nye drivstoff som hydrogen og ammoniakk vil innebære en betydelig årlig økning i drivstoffkostnader, sier Gitte Gard Talmo, CEO i Eidesvik. 

Talmo understreker at det finnes mange gode virkemidler som støtter deler av det det koster å installere ny teknologi ombord. Men det finnes ingen virkemidler som støtter driftsfasen, og de betydelige ekstrakostnadene en får hver dag ved å forplikte seg til å gå på et nytt drivstoff.   

-Det ser vi er en stor barriere for mange prosjekt i dag. Differansekontrakter vil derfor bli et essensielt verktøy for å få fart på den grønne omstillingen, sier hun.

 

Rapportens viktigste konklusjoner: 

  • Investeringer i storskala produksjon og bruk av grønt hydrogen vil ikke skje på kort sikt uten lavere økonomisk risiko. Differansekontrakter trengs i kombinasjon med allerede etablerte virkemidler for hydrogen. 

 

  • Etablering av et tidligmarked vil gi grobunn for omstilling og nyetablering av underleverandører for komponenter og teknologi. 

 

  • Konkurransebaserte differansekontrakter for produksjon eller bruk av hydrogen, med tildelinger basert på kostnad og eventuelt andre hensiktsmessig kriterier, vil være mest treffsikkert. 

 

  • Kontrakter til produsenter sikrer i større grad investering i produksjon og vil videre bidra til lavere kostnad for brukere. Kontrakter til brukere vil være mer markedsdrivende, men kan risikere å forsinke investering i produksjon. 

 

  • Produktpris ser ut til å være mest hensiktsmessig som referansepris ved differansekontrakter for produksjon. CO2-pris er best egnet som referansepris i industrien, mens drivstoffpris er mest relevant i maritim sektor. 

 

  • Utlysninger av differansekontrakter bør planlegges i et program som kan revideres i takt med endringer i markedet og endret behov for støtte. I de første utlysningene bør andre faktorer enn kostnad, som for eksempel lokale ringvirkninger og teknologiutvikling, inngå i konkurransegrunnlaget.  

 

  • Det er avgjørende at differansekontrakter for hydrogen kommer raskt på plass, og at de også er tilgjengelige for de som allerede har fått innvilget investeringsstøtte.  

 

  • Regjeringen må gi tydelige signaler på hvilke virkemidler som vil komme. Usikkerhet i rammevilkårene vil utsette investeringsbeslutninger. Det vil være hensiktsmessig å annonsere at en ordning med differansekontrakter vil innføres, allerede før endelig utforming er bestemt.