Urimelig belastning på norske private eiere

Regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen en skatteøkning på norske private eiere på over 7 milliarder kroner gjennom både høyere formueskatt og økt utbytteskatt. - Selv om budsjettforslaget også har positive elementer er det samlet sett svært skuffende at regjeringen lar norske private eiere bære hovedtyngden av regjeringens budsjettendringer, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg.

Økt formueskatt og høyere utbytteskatt

- For å gjennomføre det grønne skiftet er landet avhengig av private eiere som har evne og vilje til å investere i ny teknologi og nye løsninger. Med det forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget er regjeringens melding til norske private eiere at konkurranseulempen sammenlignet med offentlig eide og utenlandskeide bedrifter vil øke. Dette er feil signal, særlig også etter at vi har vært gjennom en pandemi som har rammet privat eide bedrifter særlig hardt, sier Solberg. Den økte formueskatten må for mange aksjeeiere betales gjennom å ta ut mer utbytte fra virksomheten. Forslaget om å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten vi forsterke tappingen av bedriftenes kapital ytterligere.  

Styrking av nettolønnsordningen

Regjeringens forslag til budsjett innebærer å videreføre tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart og øke makstaket i alle tilskuddsmodellene, med unntak av NIS generell, fra 189 000 kroner per sysselsatt til 220 000 kroner per sysselsatt. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS generell foreslås videreført på 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

- Maritim næring skaper arbeidsplasser og verdier i hele landet, og er en av Norges viktigste eksportnæringer. For den erfaringsbaserte kompetansen fra sjøen er det positivt at nettolønnsordningen styrkes, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Harald Solberg.

Havvind

Regjeringen foreslår en økning på 6 millioner kroner i bevilgning til driftsutgifter i Olje- og energidepartementet, til arbeid med ulike prosesser innen vindkraft til havs. Det er også en økning på 12 millioner kroner til ekstern bistand, studier og utredning av ulike problemstillinger i departementets arbeid med vindkraft til havs og igangsetting av et helhetlig utredningsarbeid om mulighetene innen hydrogen.

-De ulike prosessene som nå er igangsatt for utvikling av vindkraft på norsk sokkel, krever tilstrekkelig kapasitet hos myndighetene. Regjeringen har vist et tydelig engasjement for utvikling av havvind på norsk sokkel i Hurdalsplattformen, og vi er glade for at de følger opp med mer midler til administrasjon av dette, sier Solberg.

Men Solberg mener det er skuffende at regjeringen ikke har avsatt midler til en ny kondemneringsordning for offshoreskip som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre tonnasje. 

-Vi ser også at satsningen på forskning og innovasjon er langt lavere enn i land vi sammenligner oss med. I en tid der behovet for forskning og innovasjon er større enn noen gang er dette svært uheldig, sier Solberg.

Skipsfartsnæringen henter over halvparten av sine inntekter i utenlandske markeder. Vi stiller oss derfor positive til Regjeringens forslag om økning i bevilgning til næringsfremme på det europeiske og det globale markedet, med det grønne skiftet som fokus.

Rederiforbundet ser frem til å samarbeide med regjeringen om fremtidens løsninger for skipsfarten og maritim næring.