Rettet fokus mot maritim sikkerhet i Guineabukten

Guineabukten har blitt utsatt for et høyt antall piratangrep i mange år. I fjor ble det registrert 25 angrep der piratene lyktes med å kidnappe mannskapsmedlemmer fra internasjonale handelsskip. Mer enn til sammen 136 sjøfolk ble kidnappet og transportert til fangeleire i Nigeria, der piratene holder sjøfolkene som gisler og krever løsepenger for frigivelse. Den kriminelle og alvorlige aktiviteten utsetter sjøfolkene for en trussel som vi med regional og internasjonal kraft sammen må enes om å bekjempe.

Nå har trusselnivået i Guineabukten vært for høyt for lenge, og en rekke aktører tar nå til orde for å forbedre den maritime sikkerhetssituasjonen. Problemene knyttet til kriminalitet og pirateri er imidlertid komplekseLangvarige løsninger kan kun ivaretas av kyststatene selv. På den en annen side trenger regionen internasjonal støtte for å forbedre sikkerhetssituasjonen på kort sikt. Danmark besluttet nylig å deployere en fregatt til Guineabukten som skal drive anti-pirat operasjoner. Rederiforbundet bifaller det danske initiativet, som vi håper kan anspore Norge og andre skipsfartsnasjoner til å bidra.  

Rederiforbundet har lenge jobbet for å forbedre sikkerhetssituasjonen i Vest-Afrika generelt og Guineabukten spesielt. Det er særlig tre linjer som kommuniseres fra oss: 

  • Viktigheten av et juridisk rammeverk og konkret lovverk som kriminaliserer piratvirksomhet i regionen. Slik kan respons, pågripelse, etterforskning, domfellelse og straff utløses. 

  • Regional koordinering og samarbeid er viktig, da piratene ikke forholder seg til territorielle grenser eller jurisdiksjon. Informasjonsdeling, varsling og fysisk koordinering av operasjoner mellom de ansvarlige kyststatene, men også med internasjonale marinestyrker er derfor avgjørende. 

  • Videre er det viktig å utvikle møteplasser mellom næringen og kyststatenes myndigheter for å skape tillit mellom aktørene, samarbeide om truslenes løsning og totalt sett forbedre innsatsen. 

 

Fra Nigerias side er det positive utviklingstrekk som gir grunn til forsiktig optimisme. Prosjekt Deep Blue er nå satt i aktiv tjeneste. Deep Blue prosjektet har anskaffet 17 bordingsbåter (RHIB), to maritime overvåkningsfly, tre helikoptreUAVer og to støttefartøyer. Kombinert med treningssentre, operasjonsbaser og bordingssoldater utgjør kapasitetene en vesentlig forbedring av Nigerias responsevne til havs. I tillegg har den nigerianske marinen etablert et maritimt operasjonssenter kalt C4I. Senteret skal planlegge, koordinere og gjennomføre maritime sikkerhetsoperasjoner. Knyttet til dette senteret blir nå også SHADE-GoG, som skal bli et koordineringselement for fremmede marinestyrker og den nigerianske marinen. Senteret skal også distribuere informasjon og situasjonsforståelse til involverte aktører. Modellen er basert på lærdommene EU Navfor og CMF har gjort seg i det Vestindiske Hav med somalisk piratvirksomhet. Vi må kunne forvente en kommende periode med tilpasning, utvikling og læring, men vi anerkjenner potensialet disse ressursene sammen kan utgjøre for på lengre sikt å bekjempe nigeriansk piratvirksomhet i og utenfor Guineabukten.

Samtidig har norske myndigheter gjennom UD startet arbeidet med å løfte problemstillingen om maritim sikkerhet i Guineabukten inn i FNs Sikkerhetsråd. Fra næringens side er dette etterspurt, og vi imøteser prosessen med å revisitere de aktuelle resolusjonene fra 2011 og 2012. Resolusjonene var et viktig startpunkt for en rekke initiativer som siden er tatt for å finne varige løsninger på situasjonen i området. Til nå har arbeidet dessverre ikke levert nødvendige resultater. Gjennom pågående arbeid bidrar imidlertid Norge sterkt til å skape nytt fokus og interesse for en problemstilling som påvirker oss og andre skipsfartsnasjoner hver eneste dag. Rederiforbundet har store forventninger til at arbeidet skal lede til en ny resolusjon, da regionale og internasjonale initiativ trenger økt kraft og koordinert innsats.