Norge trenger norske private eiere

I fremtiden vil vår tid bli målt på hvordan vi løser to store oppgaver: Kutte klimagassutslipp og skape jobber. Til begge oppgavene trenger vi bedrifter som skaper de nye løsningene og arbeidsplassene. Bedriftene trenger norske private eiere, og eierne trenger gode rammebetingelser for å investere i skapende virksomhet.

Bedriftene våre står for tre firedeler av verdiskapingen i Norge, og skaper store inntekter til fellesskapet. Bedriftene betaler selskapsskatt og avgifter, de ansatte betaler inntektsskatt, kundene betaler merverdiavgift, eierne betaler utbytteskatt hvis de tar ut verdiene - og de betaler formuesskatt. Det er bedriftene som gir innbyggerne arbeid og inntekt, tjenester og finansierer velferden vår.

Mange bedrifter har også en aktiv rolle i lokalsamfunnet de er en del av. Bedriftene støtter det lokale idrettslaget og lokalt kulturliv. De samarbeider med den lokale skolen, og bidrar til liv i bygd og by.

Bedriftene er kort og godt bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet.

99 prosent av bedriftene våre er små og mellomstore.  Tre av fire har færre enn ti ansatte. Det er disse bedriftene som er næringslivet. Nærbutikken, fabrikken, kafeen, hotellet, snekkeren og elektrikeren. Arbeidsplassen din – og naboens.

Akkurat som at den typiske bedrift er liten eller mellomstor, er den typiske bedriftseier en som eier disse små og mellomstore bedriftene. Og de fleste bedriftene eies av norske private eiere. 85 prosent av norske bedrifter har en norsk privatperson som største eier. De samme bedriftene står for over halvparten av sysselsettingen i næringslivet. De norske eierne er sterkest representert i de mindre og arbeidsintensive bedriftene.

På vei ut av pandemien skal vi få fart på norsk økonomi og i det grønne skiftet. Innen 2030 skal vi halvere klimagassutslippene. Samtidig må vi skape hundretusenvis av nye jobber i privat sektor innen samme år for å trygge velferden vår. Nøkkelen til begge ligger - igjen - i bedriftene våre. Det er i bedriftene de nye grønne løsningene og jobbene skal skapes.

Kravet til endring og nyskaping skjerper kravene både til bedriftene og eierne deres. Endring krever ofte ny kapital, og mange bedrifter er avhengige av at private eiere tør å investere. De private eierne er på sin side avhengige av å forstå bedriften, de lokale markedene og forholdene for å investere best mulig og bidra aktivt til bedriftenes utvikling.

Med andre ord: Norsk næringsliv trenger kompetent kapital, det være seg lån i banken eller risikokapital fra eiere. Dette gjelder både store bedrifter som må omstille seg, og særlig små bedrifter i oppstartsfasen – bedrifter som har utviklet nye løsninger og skal vokse seg store, og samtidig har utfordringer med å hente kapital utenfra. I mange tilfeller betyr dette kapital fra norske private eiere.

Dette er noe av bakgrunnen for at vi ønsker et sterkt og godt norsk privat eierskap. Vi tror på et mangfoldig næringsliv av store og små, norske og utenlandske bedrifter side om side. Og vi tror på et mangfold av eiere, norske og utenlandske, fra privatpersoner, medarbeidere, familier og småsparere, til profesjonelle investorer og fond.

En ting er sikkert: For at Norge skal lykkes, må det være attraktivt å investere i norske bedrifter. Det skjer ikke av seg selv. Gode rammebetingelser er avgjørende for bedriftenes og eiernes mulighet til å skape jobber og verdier. Da kan vi ikke ha et skattesystem som gjør det gunstigere for norske eiere å plassere penger i hus og hytte enn i bedrifter som skaper verdier og arbeidsplasser. Vi kan ikke ha et system som straffer bedriftene og eierne som investerer i nye løsninger og jobber. Vi kan heller ikke ha et system som utsetter norske eiere for høyere beskatning enn utenlandske eiere. Dessverre kan formuesskatten bidra til nettopp det.

Den arbeidende kapitalen er investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Arbeidende kapital ligger i bedriftens maskiner, varelager og annen kapital. Det er ikke midler til privat forbruk.

Ingen andre OECD-land har en formuesskatt som Norges. I krisetider som nå blir det ekstra tydelig hvor uheldig den er: Norske eiere må ta ut utbytte for å betale skatten, eller enda verre: Familien Straand, som blant annet eier og driver Straand hotell i Vrådal, må ofte betale skatten av egen lønn og oppsparte midler når det ikke finnes overskudd å hente utbytte av. Resultatet er mindre tilgjengelig kapital til nye investeringer og prosjekter. For Straand hotell og andre bedrifter som er avhengige av norsk kapital, kan formuesskatten bety at de nye investeringene og prosjektene legges på is eller skrinlegges. Dermed går vi glipp av nye løsninger og arbeidsplasser. 

Norge trenger et mangfoldig privat eierskap som fremmer høy jobb- og verdiskaping i bedriftene. Om vi skal løse de store utfordringene i vår tid, må vi ha et skattesystem som fremmer, og ikke hemmer, investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Idar Kreutzer, adm. dir i Finans Norge

Kristin Hofstad, konstituert adm. dir. i SMB Norge

Harald Solberg, adm. dir. i Norges Rederiforbund

Ole Erik Almlid, adm.dir. i NHO