Høring Nasjonal Transportplan

Rederiforbundet deltok i dag i Stortingets høring om Nasjonal Transportplan. For å nå målene om overføring av mer gods fra vei til sjø må sjøtransportens konkurransekraft styrkes og avgiftene reduseres.

Les hele høringsinnspillet her: 

Norges Rederiforbund takker for anledningen til å komme med innspill til transport- og kommunikasjonskomiteens arbeid med Nasjonal Transportplan 2022-2033.  

Godsoverføringsmålet må videreføres

Det har lenge vært en tverrpolitisk ambisjon om å flytte gods fra vei til sjø. I behandlingen av innstilling 312 S (2015-2016) ble Stortingets ambisjoner ytterligere konkretisert ved at et samlet storting ba regjeringen innføre et mål om at 30 prosent av godset, som gikk over 30 mil på vei, skulle flyttes over på sjø og bane innen 2030. 

Til tross for at det lenge har vært fastsatt et mål om å flytte gods fra vei til sjø og bane, viser en nylig gjennomgang utført av Menon Economics at det ikke har vært noen bevegelse på dette området siden 2016.1 I Nasjonal Transportplan kommer det i tillegg frem at TØI estimerer at veitransporten vil ta større andeler av transportarbeidet også fremover, og at veitransportens andel vil øke med en tredjedel, fra 19 prosent i 2018 til 25 prosent i 2050. Denne økningen skal gå på bekostning av sjøtransport, som er forventet å redusere sin andel av transportarbeidet fra 77 prosent til 71 prosent i samme tidsperiode.2 

Sjøtransporten har lave klimautslipp, få begrensninger når det gjelder kapasitetsutnyttelse, og det er relativt lave kostnader knyttet til utbygging av infrastruktur sammenlignet med andre transportformer. Veitransporten er, foruten å være en transportform med svært høyt klimaavtrykk målt i tonn/km., også den største kilden til mikroplast, den største støykilden utendørs, ofte den største kilden til lokal luftforurensning og er innblandet i 30 prosent av dødsulykkene på norske veier.3 Med denne bakgrunnen er det skuffende og uforståelig at det i forslaget til NTP legges opp til en politikk som fører til økt bruk av veitransport fremfor sjø og bane. 

Det overordnede målet i transportpolitikken må være å frakte gods og personer mest hensiktsmessig, med lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Sjøtransporten har vesentlig lavere samfunnsøkonomisk kostnad tonn/km enn noen andre transportformer. Godsoverføringsmålet bidrar til å redusere samfunnsøkonomiske kostnader ved reduksjon i klimautslipp, færre døde og skadde i trafikken, mindre veislitasje, færre køer, mindre støyforurensning og mindre plast i havet. 

 Det siste året har godsoverføringsmålet blitt gjenstand for debatt, etter at det såkalte «Teknologiutvalget», mente andre transportformer ville kunne redusere sine samfunnsøkonomiske kostnader, og gjøre godsoverføringsmålet overflødig. Rederiforbundet er enig i at dersom forutsetningene endres vesentlig, og andre transportformer kan gjennomføre transportarbeidet med lavere samfunnsøkonomisk kostnad, er det naturlig at godsoverføringsmålet revideres, endres eller fjernes. Vi kan ikke se at det verken har vært eller vil være endringer i disse forutsetningene i overskuelig fremtid.  

Rederiforbundet forventer at Stortinget viderefører sitt godsoverføringsmål i behandlingen av Nasjonal Transportplan. 

Nærskipsfartstrategien må konkretiseres

For å nå Stortingets ambisiøse mål må det være en betydelig mer målrettet og styrket satsing på sjøtransportens konkurransekraft. Dette blir også slått fast i Nasjonal Transportplan 2022 – 2033, der det står følgende:

«For å kunne oppnå godsoverføring i et så stort omfang som ambisjonen sikter mot, vil det være behov for omfattende økonomiske virkemidler og investeringer ut over det som foreslås i denne meldingen.» 

Det samme budskapet ble også fremsatt i NTP for 2018 - 2029. I kjølvannet av forrige NTP ga Riksrevisjonen regjeringen kritikk for deres oppfølging av målsettingene knyttet til godsoverføring fra vei til sjø og bane. De pekte på behovet for en felles strategi for å følge opp det vedtatte målet om overføring av godstransport fra vei til sjø og bane. Riksrevisjonen mente også at det burde vurderes å styrke de økonomiske virkemidlene, gjennomføre planlagte tiltak, og sørge for utredning av nye tiltak, for å øke konkuranseevnen til sjø og jernbane sammenlignet med vei. Det ble ettertrykkelig slått fast at regjeringen måtte sørge for sterkere styring og oppfølging av om målet om overføring av gods fra vei til sjø og jernbane nås, og hvilke effekter de ulike tiltakene for godsoverføring har. 

Rederiforbundet merker seg at regjeringen har lagt frem en nærskipsfartsstrategi i meldingen. Vi hadde forventet oss en nærskipsfartsstrategi med flere og mer målrettede og virkningsfulle tiltak. Dette er avgjørende for at en større andel av det eksisterende og kommende transportbehovet dekkes av sjøtransporten fremfor veitransport. 

Incentivordningen for godsoverføring må styrkes

Regjeringen innførte en tilskuddsordning for godsoverføring i forbindelse med NTP 2018-2029. Tilskuddsordningen skal stimulere til overføring av gods fra vei til sjø, og at tilskuddet tilsvarer nytteverdien for samfunnet ved å overføre godset fra vei til sjø. Egentlig burde ordningen vært unødvendig. Hadde de samfunnsøkonomiske kostandene for veitransporten vært priset riktig, ville godset valgt den mest hensiktsmessige transportformen, og sjøtransporten ville tatt de lastene som det er mest samfunnsøkonomisk at går på sjø. Så lenge dette ikke er tilfellet, er det behov for økonomiske incentiver for å bøte på dette.  

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen, uten å spesifisere ytterligere hvor mye penger som settes av til denne ordningen alene. Kystverket slo fast i sin evaluering av ordningen i 2018, at ordningen er et viktig element i regjeringens satsing på godsoverføring. Det er både Kystverkets og Rederiforbundets klare oppfatning at det ligger et stort potensial i å videreføre ordningen. For at ordningen skal kunne bidra til å føre oss nærmere målet om 30 prosent godsoverføring innen 2030, må den styrkes betraktelig. 

Rederiforbundet mener at incentivordningen for godsoverføring må styrkes i NTP 2022-2033.   

Lostjenesten må moderniseres og effektiviseres

Den teknologiske utviklingen innebærer at evnen til å overvåke kysten har blitt dramatisk bedre. Nå har man bedre oversikt over hvor det enkelte fartøy befinner seg, digitale sjøkart og forbedret ruteplanlegging gjør at ferden er sikrere, god ruteplanlegging reduserer også utslipp til luft og sjø, og beredskapen langs kysten er god. Vi mener at tiden er inne for fornying av lostjenestens og trafikksentralenes omfang og innretning.  

Det er i dag fem sjøtrafikksentraler langs kysten; Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø. Fire av sentralene er brukerfinansiert gjennom sikkerhetsavgiften som legges på næringen. Med dagens teknologi er det ikke nødvendig med et så høyt antall sjøtrafikksentraler. Rederiforbundet mener at en reduksjon i antall sjøtrafikksentraler og samlokasjon er et viktig grep for å modernisere og effektivisere norsk sjøsikkerhetsberedskap. I den forbindelse er det også naturlig å samlokalisere de tre losformidlingskontorene.  

Rederiforbundet mener det også er overmodent å begynne utprøvingen av fjernlosing. Den teknologiske utviklingen det siste tiåret har muliggjort å teste ut slike løsninger i Norge. Fartøyene får stadig mer avanserte overvåknings- og styringsverktøy. Dagens teknologi med stabile og gode overvåkningssystemer som AIS og landbasert radar samt gode kommunikasjonslinjer mellom land og skip vil gjøre fjernlosing til et sikkert og godt alternativ til tradisjonell losing med los ombord.  

Samtidig vil ytterligere forskning og testing av autonome systemer og skip forbedre dagens teknologi og kommunikasjonsløsninger. Rederiforbundet mener utprøving av fjernlosing vil gi kunne gi verdifulle erfaringer som kan medføre at dette senere kan bli en del av tjenestetilbudet til Kystverket. 

Rederiforbundet mener lostjenesten må moderniseres og effektiviseres, og avgiftene reduseres.  

Reduksjon i avgiftene for næringen

Sjøtransportens infrastruktur og beredskap er i dag i stor grad brukerfinansiert gjennom gebyrer og avgifter. For vei og bane finansieres dette stort sett gjennom skatteseddelen eller privatbilisme. Dette er en kraftig favorisering av godstransport på land, og nok en vridning som hindrer overføringen av gods fra veitransport til sjøtransport. 

En eventuell realisering av Stad skipstunnel må finansieres av staten uten at det går på bekostning av andre sjøtransportprosjekter med høyere samfunnsnytte. I tillegg må driften av tunnelen fullfinansieres av staten uten at det går på bekostning av øvrig sjøtransport. 

Lostjenesten var inntil nylig fullfinansiert av næringen. Fra 2016 ble losberedskapsgebyret redusert med 86 mill. kroner, gjennom at staten overfører dette beløpet direkte til lostjenesten. Dette var et viktig grep for å styrke sjøtransporten, men ikke nok for å kompensere for avgiftsskjevheten mellom de ulike transportformene.  

Rederiforbundet mener det er behov for en nedtrapping av los- og sikkerhetsavgiftene, med sikte på å halvere avgiftene i løpet av NTP-perioden.  

Nasjonal transportplan må følges opp med konkrete bevilgninger

Rapporten fra Menon Economics viser at sjøtransporten har fått vesentlig lavere ramme enn andre transportformer i de foregående nasjonale transportplanene. I sist gjeldende NTP utgjorde det gjennomsnittlige årlige planrammen til sjøtransport henholdsvis 6 og 10 prosent av planrammen til vegformål og jernbaneformål. Dette er også tilfellet i Nasjonal Transportplan 2022 – 2033. Mer alvorlig er at den konkrete oppfølgingen av rammene er vesentlig svakere for sjøtransporten enn de øvrige transportformene, ved at de faktiske bevilgningene ligger langt lavere enn rammene som er lagt i planen.  

Med unntak av perioden 2006-2009 har de faktiske bevilgningene i statsbudsjettene ligget under eller langt under de statlige rammene som ble skissert i NTP. Til forskjell har den totale bevilgningen til jernbane og veg nesten konsekvent vært høyere enn forslått i NTP.  

Rederiforbundet mener det er avgjørende for tilliten til Nasjonal Transportplan at rammene følges opp med konkrete bevilgninger i de årlige budsjettene. 

Her kan du se høringen i Stortinget: